Foto: Ole Berg-Rusten / NTB scanpix
annonse
annonse

Carl I. Hagen leverte før jul inn anmeldelse på en rekke personer han mener er ansvarlig for Nav-skandalen. Anmeldelsen er sendt til Riksadvokaten.

Hagen anmelder en rekke personer uten å navngi hver enkelt, men skriver at anmeldelsen gjelder «de ansvarlige tjenestepersoner og embetspersoner for Nav-skandalen hos Arbeids- og sosialdepartementet, Administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, påtalemyndigheten, Nav, regjeringsadvokaten og domstoler.»

Carl I. Hagen har sendt denne anmeldelsen til Resett. Han opplyser at han har vært i kontakt med etablerte medier om saken, men at de ikke ville trykke anmeldelsen.

annonse

Setteriksadvokat   Henry John Mæland,

v/Riksadvokaten,

Stortorvet 2,                                                 Oslo, 19.12.2019

annonse

0155 Oslo

 

ANMELDELSE.

Anmeldelse av de ansvarlige tjenestepersoner og embetspersoner for NAV-skandalen hos Arbeids- og sosialdepartementet, Administrasjonsdepartementet, Utenriksdepartementet, Arbeids- og velferdsdirektoratet, påtalemyndigheten, NAV, regjeringsadvokaten og domstoler for mulige brudd på straffelovens paragrafer 171, 172, 173, 222 og 223 og for NAV og departementene for brudd på paragraf 27 i bestemmelsen om foretaksstraff.

Jeg tillater meg å anmelde de ansvarlige for NAV-skandalen og ber om iverksettelse av full etterforskning av mulige brudd på straffelovens paragrafer 171, 172, 173, 222 og 223 av offentlig ansatte personer i NAV, departementer, regjeringsadvokatembetet, påtalemyndigheten og domstolene.

Når det gjelder ansatte i direktorater, etater, vesener, departementer, og myndigheter som Regjeringsadvokatembetet og Riksadvokatembetet er det vel straffelovens paragrafer 171, 172, 173, 222 og 223 som gjelder. Jeg er usikker på om dommere eller andre ansatte i domstolene også kommer inn under disse paragrafer. Enda mer usikker er jeg på hvor statssekretærer og politiske rådgivere i departementenes politiske ledelse hører hjemme i vårt straffeansvarlighetssystem. Dersom etterforskningen avdekker at en statssekretær har godkjent et brev med en feilaktig anmeldelse for trygdesvindel som formelt er underskrevet av en tjenesteperson må ansvarsforholdene i det strafferettslige system avklares. En statsråds forhold styres av ansvarlighetsloven og straffeloven gjelder de ansatte, men hvilke lov gjelder for statssekretærer og politiske rådgivere?

annonse

Når det gjelder den såkalte NAV-skandalen er det mye som tyder på at flere offentlig ansatte i NAV-systemet, i departementer, hos regjeringsadvokaten og i påtalemyndigheten har begått brudd på de nevnte paragrafer ved at de har lagt til grunn en feil lovfortolkning av en EU-forordning i forhold til trygdelovgivningen, alle fall etter 1.ste juni 2012, muligens helt siden 1994. De kan også lovstridig ha unnlatt å varsle om denne feiltolkning oppover i sitt organisasjon når de ble gjort oppmerksom på den eller de kan ha unnlatt å vurdere tolkningens korrekthet selv.

Jeg vil redegjøre hvorfor jeg anser det mulig at de nevnte paragrafer kan være brutt av mange ansatte i nevnte organer.

Paragraf 171 lyder:

Tjenestefeil.

«Med bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som utøver eller bistår ved utøving av offentlig myndighet, og grovt bryter sin tjenesteplikt.»

I NAV saken er det ifølge media og statsrådens redegjørelse til Stortinget og ved svar på spørsmål fra Kontroll- og konstitusjonskomiteen, samt i rapporten fra NAVs Internrevisjon klart at det har vært en feiltolkning av en EU-forordning som er bindende for Norge. Det er offentlig ansatte personer i nevnte organer som har begått og forsvart denne feiltolkning. Spørsmålet om slik feiltolkning er brudd på tjenesteplikten er det som må etterforskes og avklares. Feiltolkningen har medført at folk har fått fengselsstraff, altså frihetsberøvelse på et uriktig grunnlag.   Andre er på feilaktig grunnlag fratatt betydelige beløp, så det er åpenbart begått feil med alvorlige konsekvenser. Bare etterforskning kan avklare om det er begått lovbrudd som er straffbare.

Paragraf 172 lyder:

Grovt uaktsom tjenestefeil.

«Med bot eller fengsel straffes grovt uaktsom tjenestefeil.»

Spørsmålet er om de feil som er delvis forklart i foregående punkt er «grovt uaktsom tjenestefeil» kan kun etterforskning og juridisk vurdering hos påtalemyndigheten avklare og om det bør tas ut tiltale.

Paragraf 173.

Misbruk av offentlig myndighet.

Kun pkt. a og c er relevante og kun siteres.

«Med fengsel inntil 6 år straffes den som ved utøving av offentlig myndighet

  1. mot bedre vitende grovt bryter sin tjenesteplikt.
  2. bryter sin tjenesteplikt med alvorlig ulempe, skade eller urettmessig frihetsberøvelse som følge.»

Det er åpenbart at når flere har måttet sone fengselsstraffer og blitt avkrevd innbetaling av penger til statskassen på et klart uriktig grunnlag basert på feiltolkning av lovhjemmel og lovgrunnlag så er det relativt klart at denne paragraf kan komme til anvendelse. Spørsmålet som etterforskning må avdekke er om det er brudd på tjenesteplikten når personer har lagt den feilaktige lovfortolkning til grunn for anmeldelse av personer for trygdesvindel. Det er mange som krever at de som har foretatt den feilaktige lovfortolkning og de som har unnlatt på selvstendig grunnlag å vurdere om lovfortolkningen er korrekt kan rammes av denne bestemmelse. Det kan være personer som har undertegnet anmeldelser til politiet eller krav om tilbakebetaling av penger i NAV-systemet, de fra påtalemyndigheten som har ført saker for domstolene med krav om fengsel uten selv å ha vurdert det lovgrunnlag de prosederte saken på, det kan være en dommer som ikke på selvstendig grunnlag benyttet sin rett til å vurdere lovgrunnlaget og det kan være faglige rådgivere som ga feilaktige råd uten gi uttrykk for usikkerhet som kunne sjekkes med justisdepartementets lovavdeling. Det kan være personer i departementet som unnlot å ta saken opp med den konstitusjonelt ansvarlige statsråd, men nøyde seg eventuelt med statssekretær som muligens ikke kan straffes for grove feil.

Når jeg også nevner spesielt straffelovens paragrafer 222 og 223 vil jeg også underbygge disse.

Paragraf 222

«Uriktig anklage».

«Med bot eller fengsel inntil 3 år straffes den som ved å gi uriktige opplysning til retten, politiet eller annen offentlig myndighet, ved å fabrikere bevis eller annen atferd skaper et uriktig grunnlag for straffeansvar, og derved pådrar noen en siktelse eller domfellelse.»

Det er avklart at det i mange saker for domstolene er det gitt uriktige opplysninger om lovfortolkninger eller lovgrunnlag for en anmeldelse og for tiltaler og de personer som har ansvaret for dette kan rammes av denne bestemmelse i straffeloven. Etterforskning må avklare hvilke personer det er som har undertegnet en anmeldelse til politiet og hos påtalemyndigheten vedkommende som har fattet en tiltalebeslutning, samt vært aktor i straffesaken for domstolen.

Paragraf 223

«Grov uriktig anklage»

«Grov uriktig anklage straffes med fengsel inntil 10 år. Ved avgjørelsen av om anklagen er grov skal det legges vekt på

  1. a) hvilke følger anklagen har eller kunne ha fått,
  2. b) anklagens art og innhold, og
  3. c) de øvrige omstendighetene ved overtredelsen»

Det er klart at i en rekke saker har den uriktige anklage med feil lovgrunnlag medført at folk har sonet feilaktige fengselsstraffer og andre er uriktig blitt utsatt for krav om tilbakebetaling av penger. Kun etterforskning vil avklare hvem det er som har fattet beslutningene om anklager og tilbakebetaling og som derfor kan rammes av denne straffebestemmelse.

I alle saker som har vært i domstolene er det kjent hvem som var aktor for påtalemyndigheten og dommer i saken og disse kan forhøres om de foretok en selvstendig lovfortolkning eller om de la påtalemyndighetens feilaktige tolkning til grunn. I så fall er det ikke bra for rettssikkerheten.

Det er også påstått at i den sak som ble avgjort i Høyesterett så anførte den tiltaltes advokat Jon Christian Elden at lovfortolkningen var feil uten at det ble vurdert av domstolen da det ifølge Høyesterett lå utenfor anken fra påtalemyndigheten som dreide seg om straffeutmålingen.. Høyesteretts avvisning av at Høyesterett kunne avvise å vurdere lovgrunnlaget er omstridt blant jurister. Om de medlemmer av Høyesterett som avviste anførselen om feilaktig lovgrunnlag derved kan straffes etter bokstav c i ansvarlighetslovens paragraf 17, er imidlertid Stortingets ansvar å vurdere. Når det gjelder dommere i tingretter, lagmannsretter og Trygderetten er det imidlertid en sak for den ordinære påtalemyndighet.

Når det gjelder hvorfor paragraf 27 er nevnt innledningsvis skyldes det at den også kan være meget relevant i denne saken. Også paragraf 28 tas med da den må sees i sammenheng med 27. Disse paragrafer lyder:

 

 

  • 27.Straff for foretak

Når et straffebud er overtrådt av noen som har handlet på vegne av et foretak, kan foretaket straffes. Det gjelder selv om ingen enkeltperson har utvist skyld eller oppfylt vilkåret om tilregnelighet, jf. § 20.

Med foretak menes selskap, samvirkeforetak, forening eller annen sammenslutning, enkeltpersonforetak, stiftelse, bo eller offentlig virksomhet.

Straffen er bot. Foretaket kan også fradømmes retten til å utøve virksomheten eller forbys å utøve den i visse former, jf. § 56, og ilegges inndragning, jf. kapittel 13.

  • 28.Momenter ved avgjørelsen om et foretak skal ilegges straff

Ved avgjørelsen om et foretak skal straffes etter § 27, og ved utmålingen av straffen, skal det blant annet tas hensyn til

a) straffens preventive virkning,

 

b) lovbruddets grovhet, og om noen som handler på vegne av foretaket, har utvist skyld,

 

c) om foretaket ved retningslinjer, instruksjon, opplæring, kontroll eller andre tiltak kunne ha forebygget lovbruddet,

 

d) om lovbruddet er begått for å fremme foretakets interesser,

 

e) om foretaket har hatt eller kunne ha oppnådd noen fordel ved lovbruddet,

 

f) foretakets økonomiske evne,

 

g) om andre reaksjoner som følge av lovbruddet blir ilagt foretaket eller noen som har handlet på vegne av det, blant annet om noen enkeltperson blir ilagt straff, og

 

h) om overenskomst med fremmed stat forutsetter bruk av foretaksstraff.

 

 

I NAV-skandalen er det offentlige virksomheter som har gjort grove feil og derfor kan paragraf 27 vurderes gjøres gjeldende. I paragraf 28 kan bokstavene a, b, c, og g kunne komme til anvendelse. Derfor gjelder denne anmeldelse også de organer som er nevnt innledningsvis.

Konklusjon.

Mye tyder på at det av flere ansatte i det offentlige apparat og også offentlige organer har brutt en eller flere av straffelovens bestemmelser. Derfor denne anmeldelse idet jeg forventer at Setteriksadvokaten  iverksetter etterforskning.

Ærbødigst

 

Carl I Hagen

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon