Byrådsleder i Oslo Raymond Johansen. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse
annonse

Jeg skriver til deg, byrådsleder Raymond Johansen, siden du har krevet tiltak som følge av de utallige voldshendelsene i byen du bestyrer.

Ord er bortkastede om man ikke bruker dem for å poengtere, konkretisere og igangsette nyttige tiltak. Hvor ligger problemet? Hva forårsaker frykten i befolkningen? Hvorfor skjer volden vi blir utsatt for?

Men først: Forestill deg at du sitter i en ambulanse på vei til legevakten. Du skjelver og fryser i en underlig blanding av sinne, frykt og fremtidsangst. I en pose har du noen av tennene dine, de du fant på bakken etter at en gjeng med kriminelle ungdommer torturerte deg og kameratene dine. Hele kjeven er løs, du er redd for å snakke, våger ikke å ta på tennene i munnen, er redd de skal falle ut, eller bare knekke. I hodet synger det. Du forestiller deg, om og om igjen, slagene og sparkene du fikk.

annonse

Så ser du på kameraten din som vrenger ansiktet i smerte. Armen hang motbydelig og sykt før ambulansefolkene kom, forvrengt. De har rettet den opp, til skrik, tatt den i en fatle. Hodet eser mens du ser på det. Han har fått smertestillende, du også, men det har ikke slått inn ennå. Det rister i bilen som uler nedover Groruddalen mot legevakten i sentrum. Hver sving og hvert hvin i blålysene lager ekko av smerte i kroppen.

De er opptatt med kameraten din, de to i ambulansen, så du lirker opp mobilen og tar en selfie. Fy faen! Du er stor som en melon, med blåmerker som vokser i ansiktet, som igler på innsiden av fjeset. Munnen orker du ikke åpne. Du klarer det bare ikke. Selv på bildet har du lukket igjen kjeften, som har mistet mange tenner. Du, voksne mannen, gråter. Men selv det gjør vondt. Du vil skrike, men orker ikke. Dere skulle jo for faen bare gå over en fotballbane!

Det hjelper først å lukke øynene. Så ser du hvordan de kutter opp øret til kameraten din. Mens han blir holdt nede av flere. Du kan ikke hjelpe ham, for de holder deg fast. De spytter på ham og ler mens han trygler og ber. Han skriker i det kniven skjærer i ørene hans. Blodet spruter på snøen. De dytter hodet hans ned i en snøfonn. Holder det stille mens de fortsetter å skjære. «Du skal være glad vi ikke skjærer av deg pikken, din horesønn!» Var det det de sa? Du husker ikke. Men du blir forbanna helt fra bunnen av magen.

Du sier noe sånt som: «Helvete! Vi skal ta dem. De slipper ikke unna.»

annonse

Les også: Carl I. Hagen: Vi stemmer for ting vi er mot og mot ting vi er for

Nå får du oppmerksomhet fra ambulansepersonalet. «Hevn hjelper ikke,» sier en av dem. «Begynner smertestillende å virke?» Du vet han mener godt. Du vet innerst inne at du aldri ville gjort det samme selv. Selv ikke om du så igjen de samme overgriperne. Selv om de aldri blir straffet. For det sitter dypt i deg. Og det er synd på dem. De er fattige og utenfor. Det er derfor de gjør det. Det har du blitt fortalt.

Men du bor i samme området. Og moren din, som forsørger deg alene, hun er ikke akkurat rik, er hun det? «Vil ha ny bukse,» sa du til henne før jul. «Skaff deg en jobb,» hadde hun svart. «Du har tre bukser fra før. Jeg har ikke råd, og du har en lillebror som også trenger bukse. Han vokser mer enn deg.» Og det var det.

Og så går det opp for deg. Du skal på date om tre dager, med Anja. The Anja. Går jo faen ikke det nå, med tennene i en pose og vannhode.  Hvorfor gjorde de det? Hva var vitsen? Du hadde jo knapt sett dem før, aldri provosert dem. Er det en provokasjon å bare gå over en fotballbane? Vi bor jo her, alle i dalen. Gjør vi ikke?

Nei, den ambulansen vil du ikke sitte i, Raymond, men jeg gir deg skylden for mye av den type vold som rammer byen du bestyrer; for du er unnvikende i de virkelige spørsmålene. Du driter tilsynelatende i lovlydige innbyggere av Oslo. Jeg var på det absurde folkemøtet på Holmlia i 2018, der du satt og snakket om behovet for flere fritidsklubber. Der Sylvi Listhaug ble buet av den blendahvite salen, da hun sa at vi måtte snakke om innvandring. Er du og de «gode» fremmøtte representanter for Oslo, eller for godtatt sadisme?

annonse

Sadistisk tortur

Å kutte opp øret til noen er ikke noe som skjer i heten av en «fair fight». Det er ren tortur og hersketeknikk. Det er som i et tyrkisk fengsel, eller på fangeleiren i Guantánamo.

Dette var Haugerud. I Bergen ble syre kastet inn i en bil. Og nå skal æresdrapet på Holmlia skole opp for retten. Gutta kom til Holmlia skole med kniver og halvmeterlange skrutrekkere på innerlomma i frimunnet allerede på 80-tallet. Sto og flashet det. Viste makt. Og ja, de var ikke blendahvite. De kom fra muslimske land. Det vet du, Raymond. Dere hadde samme problemer i Groruddalen på 80-tallet.

Løsningen er denne, Raymond Johansen

De som ofte lider mest for kriminalitet begått av respektløse og kriminelle innvandrere er vanlige, bra folk, mange av dem også innvandrere. Som Muhammed på Holmlia, som etter alle solemerker ble drept fordi han var kjæreste med en jente på tvers av det ærekulturen godtar. Derfor er det på tide at du, Raymond, anerkjenner det Sylvi Listhaug har anerkjent, at det finnes innvandrere i Norge med sterke stemmer og enorm kompetanse på de problemene du ikke klarer å løse. Ta kontakt. Lytt til hva de har å si. Gjør noe annerledes. Noe som virker.

Du kan begynne med Ex-muslims of Norway og Sekulær Allianse. Les hva Shurika Hansen, eller Farjam Movafaghskriver.

Det samme gjelder Klassekampen, Aftenposten og SV. Klassekampen har endelig stilt spørsmål ved om det finnes ærekultur på Holmlia. Jeg fortalte deres journalist om dette. Har det på bånd, men de ville ikke skrive om det. Bare hatprat og anonyme skribenter var interessant for dem. Så jeg nektet at de skulle publisere intervjuet med denne anonyme Oslo-Mumleren. Så sa jeg ok til publisering, for debattens skyld, men da var det ikke aktuelt lenger. (Så vet de lesere som bryr seg om den lille parentesen, hva som skjedde med det varslete KK-intervjuet med Mumler.)

Det ble laget en viktig og fortjent statue av Benjamin Hermansen. Men bør man ikke også lage statue av 16 år gamle Mohammed på Holmlia, han som døde i koma? Begge var modige, og uskyldige ofre for ubegrunnet hat. Men det ene hatet var fra en utgruppe av (oftest) hvite – nynazister. Det andre var fra en utgruppe av muslimer, som utførte æresdrap.

annonse

Aftenposten er Oslos avis, men de er ikke ordentlig på banen. Hverken her eller i Bergen. De er vage i beskrivelsen av en 40 år gammel mann som helte syre inn i en bil. Syren var garantert ment å vansire en kvinnes fjes, ødelegg livet hennes, men det klarte heldigvis ikke sadisten. SV sitter i byrådet, men lar sin eneste multikulturelle representant på Stortinget spy ut ubegrunnede rasismepåstander mot nordmenn.

Listen over problemer og organisasjoner som ikke vil løse problemene, er lang. ARS, NRK, og VG for å nevne noen. Men så lenge de lever i fortiden, ikke vil snakke om realitetene i nåtiden, ikke kan gå tilbake på det høye banespillet de begynte på 80-tallet, så vil Oslo raseres dag for dag. Og med Oslo – hele Norge.

Les også: VG-sjef Gard Steiro svarer ikke Resett om Trump-sjikane

Oslo (og Norge) har et kjempeproblem

Vi må være ærlige å si at Oslo har et kjempeproblem. Mye større enn den elendige symbol-miljøpolitikken. Et problem som stikker dypere enn de enorme bruddene på arbeidsmiljøloven i kommunen, et problem som allerede har delt byen. Byområder vokser inn i noe som mer og mer ligner gettoer. Det er ikke tilfeldig at Haugerud og Holmlia er i nyhetsbildet såpass ofte.

Haugerud: Stygt og bokselignende. Mange frisører og et bingolokale. Og utenfor står to moskeer. Det samme gjelder Holmlia. Gettoen står med en festning rundt Oslos styggeste senter. Oransje metall og asfalt. Mordscener og skuddåsted flere steder, et på senteret og flere bare på noen få hundre meters avstand. Det var ikke slik det skulle bli, var det vel politikere? Også på Holmlia er det flere moskeer. Den ene har navnet Aisha moske.

Vil du løse problemene, Raymond?

Om Raymond Johansen ville løse problemene, kan han ta kontakt med Klassekampen, Aftenposten og VG; be de lage en artikkelserie som heter: Det islamske raseriet. Eller: Det sorte raseriet. Fritt valg. Nei, jeg mener ikke det. Jeg vet at det selvsagt er kontraproduktivt. Det er ikke det jeg vil. Tvert imot! Men eksempelets makt fanger maktmenneskene som har forsøkt å lage et falskt verdensbilde sammen: Media, politikere og «gode» og nyttige idioter i all verdens organisasjoner.

Mange løsningsorienterte innvandrere

Nei, det er faktisk for mange bra innvandrere i dette landet til at man skal fortsette i VGs latterlige spor med artikkelserier som Det hvite raseriet. Jeg vil takke Resett for at de slipper til innvandrerstemmer som elsker, eller i det minste respekterer Norge, og som snakker edruelig om Norges tilstand. Jeg tror et samarbeid med dem kan være med på å hjelpe alle som bor i Norge. Alle.

Alle lovlydige borgere hadde takket deg, Raymond!

For det er vel det du vil, Raymond? Det er det jeg vil, i hvert fall! Og i et bra samfunn blir gjenger som terroriserer, splittet og fengslet. Man får det til om man virkelig vil. Etniske og innvandrede nordmenn hadde takket deg i stor stil om du tok tak i problemene på alvor. Og MSM må begynne å skrive om hva som egentlig skjer. En dag bør de takke Resett, HRS og Document for at de sto i stormen de selv er for feige til å møte før den bikker mot lett sludd og konsensus.

P.S. Resett og Documents saker om volden og torturen på Haugerud er delt mer enn 20 000 ganger i sosiale medier i løpet av mindre enn et døgn! På topp blant delte og kommenterte saker sosiale media. Oppfølgingssaker på Resett og Document blir også delt meget godt. Dette er noe folk bryr seg om, Raymond.

Problemet forsvinner ikke med en fritidsklubb eller to.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon