- Resett - https://resett.no -

Du dør så langsomt at du tror du lever

Overskriften er tittelen på Ari Behns poetkamerat, Bertrand Besigyes, prisvinnende debutdiktsamling fra 1993. De var 66,6 prosent av den nye vinen som sto på bordene på Theaterkaféen og deklamerte seg selv som fremtiden ved årtusenskiftet [1]

Jeg leser reaksjonene på Ari Behns selvmord som en aksept av at selv de, eller nettopp de aller mest suksessfulle, har mest grunn til å dø for egen hånd i Vesten.

Hva sier det om vårt bilde av hva suksess er, og om vår tids idealer?

annonse

Les også: Kong Harald: – Vi er sterkt preget av Ari Behns død [2]

Ytre suksess, penger, å bli hyllet, å komme til topps i samfunnshierarkiet, som i dag er en underlig blanding mellom kultur, media og politikk; et der politikere speiler seg i kunstnere og medier som ikke egentlig setter dem på prøve, men i stedet blir betalt for å daske politikerne lett på kinnet, i form av støtteordninger, som noen utvalgte og beskyttede, som alltid kjenner dem de gir pengene til, forvalter for politikerne. Ja, og alt er selvsagt betalt av staten. Deg. 

Jeg skal si det rett ut: Vesten kjæler med sitt eget selvmord. Fordi innerst inne er det så innprentet i oss at vi ikke fortjener vår suksess, at vi bare bør overlate scenen til resten av verden. De er nok bedre enn oss, skal vi nok se. Men først må vi bare ta ut pengene på kontoen, leve litt i verden., slik den er i flux, Ja, ikke folket, men eliten, som kan gjøre det. 

annonse

Resten av verden er mer enn 90 prosent av verden. For eksempel Kina, som er et enormt stort land som ikke vil kvie seg for å ta over styringen, om de kan.

Eller den islamske verden, som er omtrent like stor som Kina. Sterke krefter som ønsker å styre alt, på sin måte. Og de får hjelp av Vesten, kanskje med unntak av Trumps halve USA og Øst-Europa, som vil beskytte seg selv. Det leses som fascisme og egoisme av de aller fleste medier i Vesten. Lever vi på hornet av vår tid? Etter oss, Syndfloden. Pump oljen, selg sjelen og lyv utad, så kan vi adelige (politikere og millionærer) leve bra til vi dør.

Om å varsle et selvmord

Det beste i diktsamlingen til Besigye, slik jeg leste den, er tittelen og titteldiktet, som blir omvendt og vrengt på. Du lever så langsomt at du tror du dør, skriver Besigye et annet sted i samlingen. Tittelen alene er verdt boken. Et lynglimt av et fyndord.

Ari Behn varslet sin egen død i sin siste roman, Inferno. Det gjorde også den anerkjente forfatteren Stig Sæterbakken i, Gjennom natten, 2011 [3]. I romanen betaler protagonisten store summer for å komme inn i et «dødens hus» ingen går ut av. Sæterbakken var som Behn – i førtiårene, far, suksessfull og deprimert. Det finnes ikke logiske grunner for deres overgrep mot seg selv.

Er følsomheten alene en grunn?

annonse

Finnes det logiske grunner for Vestens aksept for for selvmordet? Er det slik at vi faktisk dør så langsomt at vi tror vi lever? At vi ikke fortjener å leve videre? Foretrekker vi å drikke martini mens vi sentimentalt ser på ruinbiter av verdens beste kultur?

Det er fint å være følsom. Det er livsviktig. Kunst er også livsviktig. Nye tanker er livsviktige. Men det synes som om Vesten er så drittlei av sine egne tanker at de heller vil høre på alt annet. Når de er for seg selv, for eksempel intimt alene eller med familie og venner på Netflix og YouTube, så ser vi mest på amerikanske og engelske serier, filmer, videoer, sanger og snutter. Er ikke det rart? Vi sier noe, men gjør noe annet. Det er oppskriften på noe som kommer til å gå til helvete.

Kløften mellom eliten og folket

Problemet for vanlige folk, som må jobbe så mye at man knapt kan tenke, er at politikere flest er karrierepolitikere, som ser etter en utvei med bedre lønn etter endt karriere. Vi kan knapt påvirke de som skal hjelpe oss. Og de har ingen annen utvei, for de kan ikke noe annet enn det «glassperlespillet» [4] de er midt i. Det kan de til gjengjeld bedre enn de fleste.

Les også: Podkast Ep 16 – Nyttårspodkast – Lurås kommenterer Ari Behns selvmord og kritikken mot Resett [5]

Er kunstnere flest blinde og betalt for det?

Besigye og Behn kan stå så mye de bare vil på bordene på Theaterkafeen. Det er bra for makteliten at fokus blir tatt vekk fra deres egen unnlatelser og udugelighet, og det er bra for de rebelske (som aldri egentlig opponerte mot noe) at de blir sett av media for sitt liksomradikale engasjement. 

En radikal kunstner gifter seg ikke med en kongelig, han ber henne gi fra seg alt hun kom fra. En radikal poet står ikke på bordene på Theaterkaffeen, skyter heller ned lysekronene. (De som hadde lidd mest er nok mest de underbetalte musikerne som spilte taffel, samt vaskepersonalet.) 

En far tar ikke livet sitt. Tre liv, er ikke det verdt mer enn ett? Døtrenes. 

Men han gjør det likevel. Vi har sett det lenge. Vi har det «for» bra. Det er når vi har det som «best» at vi hater oss selv mest. Underlig nok.

Tegn abonnement [6] eller støtt oss på andre måter [7] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474