Skilt på nynorsk: Strekning med økt trafikkontroll. Typisk norsk. Foto: Berit Keilen / SCANPIX
annonse
annonse

Hvordan den nye språkloven, som legges fram for Stortinget våren 2020, skal håndheves skaper splid. Lederen i Norsk målungdom ønsker sanksjoner og straff, mens Riksmålsforbundet frykter «en ny bitter språkstrid».

Loven regulerer bruken av bokmål og nynorsk i staten, og krever blant annet at hver målform skal være representert med minst 25 prosent i statlige organer.

Les også: Grande gir rundhåndet til en robot som skal oversette fra bokmål til nynorsk

annonse

Ønsker bokmålsstraff

– Institusjonene bryter loven igjen og igjen. De bruker altfor lite nynorsk, og uansett hvor mye kjeft de får, endrer de ikke vanene sine, sier Gunnhild Skjold, leder i Norsk målungdom, ifølge Klassekampen.

– Det offentlige har et ansvar for å bruke begge målformer, og da er det naturlig at man sikrer at loven blir etterlevd, sier Katrine Nødtvedt (MDG), kulturbyråd i Bergen.

annonse

Les også: NRK har nådd milepæl: 25 prosent av innholdet er på nynorsk

Ny språkstrid

Sanksjoner og straff kan føre til en ny språkstrid mener Riksmålsforbundet, mens Bokmålsforbundet tror det vil ha en negativ effekt da «motstanden mot nynorsk bare [vil] øke i befolkningen».

– Språk bør fremmes gjennom positive virkemidler, ikke straff og tvang, sier Trond Vernegg, formann i Riksmålsforbundet.

Et nederlag

– Det er et nederlag at staten må sanksjonere mot seg selv for å følge loven. Det burde ikke vært nødvendig, sier Åse Wetås, direktør i Språkrådet til Klassekampen.

Direktør i Språkrådet, Åse Wetås. Foto: Mariam Butt / NTB scanpix

Les også: PST langt under kravet for nynorsk

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon