Folketingets formann Pia Kjærsgaard på Oslo-besøk i 2015. Foto: Håkon Mosvold Larsen / NTB scanpix
annonse
annonse

Pia Kjærsgaard har preget dansk politikk i fire tiår. Nå mener hun ytringsfriheten er truet av en elite som vil bestemme hva det er lov å snakke om. 

Pia Kjærsgaard har sittet i det danske Folketinget fra 1984, med et kort opphold (1995-98). Hun representerte først Fremskridtspartiet, men brøt ut etter en lederstrid i 1995. Deretter dannet og ledet hun Dansk Folkeparti (DF) frem til 2012, da hun trakk seg. I perioden 2015-2019 satt hun som Folketingets formand (tilsvarer vår Stortingspresident).

I et intervju i Berlingske går hun til frontalangrep på identitetspolitikk og politisk korrekthet, og slår fast at hun er bekymret for det tapte ytringsrommet.

annonse

– I kjølvannet av klimadebatten, #MeToo og LGBTQ+-miljøet har en liten elite tvunget samfunnsdebatten inn i så snevre rammer at et stort flertall ikke lenger tør si sin mening av frykt for å bli kalt dumme og ukultiverte, mener Kjærsgaard.

«Fordømmende kultur»

Dette er en form for kulturherredømme, mener hun. Det har blitt til en kult, som skremmer vanlige folk fra å delta i samfunnsdebatten.

– På denne måte går det ekstremt mye ut over vår ytringsfrihet og simpelthen vår frihet som mennesker (…) Vi har fått en voldsomt fordømmende kultur. Jeg holder ikke ut at vi har latt det gå så langt.

Hovedansvaret ligger hos en liten elite, lokalisert i de store byene, samt hos medier og kulturinstitusjoner, mener den tidligere partilederen.

– Det er folk med penger og privilegier, med riktig utdannelse, som bor i byen, som formulerer seg godt, såkalt intellektuelle som enten kontrollerer mediene eller vet hvordan man kommer til orde.

annonse

– Men sannheten er at dette er en innskrenket, småborgerlig minoritet. Og nå skal vi ikke finne oss i dette lenger.

LGBT

Kjærsgaard er enig i at man skal behandle minoriteter skikkelig, og i forhold til LGBT-bevegelsen sier hun at det «selvsagt har skjedd feil fra Vårherres side». Men det går for langt, når antallet kjønn overskrider antall bokstaver i alfabetet. Etterhvert blir det slik at en bitteliten minoritet bestemmer over tilnærmet 100 prosent av befolkningen, mener hun.

– Minoriteter er tross alt minoriteter, og man kan ikke ta hensyn på en måte som reellt innskrenker flertallet.

Kjærsgaard fikk selv oppleve en mediestorm da hun for noen år siden beklaget seg over at Melodi Grand Prix hadde blitt for «homsete» (bøsseri), og fordi hun var skeptisk til at to menn dannet par i «Skal vi danse». Hun var samtidig for at homoseksuelle skulle ha rett til å inngå partnerskap.

annonse

Les også: NFF Rogaland vil at alle fotballklubber skal delta i Pride

#MeToo

#MeToo startet som en viktig kanal som ga krenkede kvinner en stemme, men endte raskt i et hysteri og en dyrkelse som gjør oss innelukkede og skremte, mener Kjærsgaard.

– Vi var det første landet som tillot porno. Hvor er vi nå? Nå kan vi ikke tåle at vi fikk en klaps på baken for 25 år siden.

Kjærsgaard frykter at menn skyr unna kvinner, og at flørten dør ut. Det er udansk, mener hun.

annonse

– Ingen skal oppleve voldtekt og alvorlige krenkelser fra menn. Men denne bevegelsen endte opp med å nærmest lete etter noe, slik at man kunne være med på «beatet» som krenket.

Hun påpeker også at mange ventet i mange år, i stedet for å reagere på krenkelsene den gangen de skjedde. Hele #MeToo ble etterhvert «en bølge som det var trendy å være med på». Dette kan få mange utilsiktede konsekvenser, mener Kjærsgaard.

Les også: Anklagene mot Giske var et prakteksempel på hvor patetisk #MeToo-bevegelsen utviklet seg

Klimatullinger

– Da man så Greta Thunbergs meget hatefulle tale, og man så voksne menn sitte og nikke forståelsesfullt… Altså, jeg forstår det ikke. Hva holder dere på med? Ta dere sammen, dere gjør dere selv til latter. Kan dere ikke heller be henne dempe seg litt og oppføre seg skikkelig?

Les også: Greta Thunberg: Klimakampens Ayatollah

annonse

På samme måte som for #MeToo har klimakampen gått fra sunn bekymring til overdrevet hysteri, sier Kjærsgaard. Selv fikk hun oppleve noe av dette da hun innførte begrepet «klimatosser» (klimatullinger) som forklaring på DFs svake resultat i EU-valget.

– Jeg sutrer ikke. Men at jeg er litt ergerlig og sier klimatosser… Altså, ta det litt med ro. De er jo klimatosser. Det er folk som gjør klima til en religion, som overtar for alt.

Ordet klimatosser ble kåret til årets ord i Danmark 2019. I Norge ble ordet klimabrøl valgt.

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon