Lily Bandehy. Foto: Paul Weaver
annonse
annonse

Dette brevet er til de mennene som vil hindre meg i å ytre meg fritt. Ikke til dem som er muslimer, men setter pris på ytringsfrihet.

Jeg løfter langfingeren min i været og sier bare «fuck you» til alle muslimer som truer ytringsfriheten min. Dere kan ikke skremme meg fra å ytre meg fritt. Jeg er her fordi jeg kan tenke fritt, jeg kan snakke fritt og skrive fritt. Ingen av dere kan skremme meg, uansett hvor langt skjegg dere har og hvor mange dere er eller hvordan dere følger etter meg.

Jeg orker ikke å bruke tiden min på å anmelde dere til politiet eller ta bilde av bilen deres. Dere kan ikke skremme meg. Jeg kommer fra Persia. Jeg er en iransk kvinne som har opplevde Khomeinis regime og fengsel. Jeg har opplevd Jundallah, Hizbollah, Ayatollah, Basij og Hizbollah-søstre.

annonse

Les også: Sosionom: – Det forundrer meg ikke at det vitses om oss

Jeg har ofret alt for å komme hit. Jeg kom ikke hit på grunn av NAV. Som mange av dere gjør. Å være «Naver» gir dere mulighet til sitte i dyre biler og fotfølge folk som forsvarer ytringsfriheten og norske verdier.

Jeg sier norske verdier, fordi jeg vil gi mitt liv for norske verdier. Det som norske politikere overser fordi de er redd for dere. Norske verdier er det som gi meg rett å være meg selv og ytre meg fritt. Samtidig gjør det meg uredd for de skjeggete mennene som ifølge deres profet skal ha nevelangt skjegg for å likne på en løve (hannen). For være skremmende. (heibat/respekt av frykt). Det er deres tanker og handlinger som skal gi dere respekt, ikke skjegget.

Norske verdier er en dugnad som foregår over alt. I bakgårder, i nabolaget, på skolen, på jobben og som nasjonale dugnader. Der statsministeren, kongen, vaskedamen og alle små og stor deltar. Når avdelingen har dugnad er legen, overlegen, sykepleieren, pasienten, og avdelingslederen med på å male veggen, vaske under kjøkkenbenken og tømme søppel. Etter et seminar, hvem rydder etter festen? Jo fabrikksjefen, ordføreren og de ansatte.

Men i mitt og ditt land finnes det ingen dugnad. Alle sier «Jeg er sønnen til…», «Jeg er Dr…», «Jeg er moren til…) det er ikke i min favør å gjøre slike ting. Alle sitter fast i sitt trange sinn og i sin klasse. Det eneste de tenker er hvem som tror på hvilken imam. Hvem er sunni? Hvem er sjia? Og hvilken kvinnes hår er synlig?

Smålige ting gjør at vårt land forblir et utviklingsland. Dere kan skylde alt på USA og Vesten. Uten å tenke eller forstå at ditt og mitt land lider fordi vår mentalitet stoppet for 1400 år siden, og brutaliteten dreper alle som tenker nytt. Fortsatt er vi opptatt av med hvilken hånd man skal tørke baken. Hvilket bein man setter først når vi skal gå på do eller hvilket vers som skal leses før eller under samleie.

annonse

Og vi er her. Jeg og mange andre sekulære muslimer og eks-muslimer er her fordi vi vil tenke og ytre oss fritt, som frie individer. Individer med full rett til sine tanker og sin kropp. Og dere er her på grunn av NAV. Dere er ikke er på grunn av været eller ytringsfriheten. Her er det vantro og horeri. Deres drøm er å ødelegge hele Vigelandparkens statuer «Inshallah». Dere er her fordi dere har det bedre enn dere har i hjemlandet. Fordi der finnes ikke NAV.

Et tredje viktig punkt innen norske verdier er ærlighet. I Norge kommer begrepet ære fra ærlighet. Men ære i ditt og mitt land ligger ære mellom beina til søsteren og moren. Æren ligger tett opp mot åpningen i endetarmen.

I ditt og mitt land skal skjeggete menn beskytte denne «æren» med all mulig type vold, syre, slag, spark, drap og steining. Dere forfølger meg fordi jeg truer deres autoritet. Fordi jeg kan lære deres unge kvinner å ikke være redd for falske «løve»-ansikt. Jeg lærer dem å tvile på en «profet» som tillater menn å behandle kvinnen som et kjønnsorgan.

Jeg er her for de norske verdier som jeg kan oppsummere til ytringsfrihet, dugnadsånd, og ærlighet. Da jeg bodde i Iran kunne jeg ikke være ute fordi Basij og Hizbollah-mennene gjenkjente meg, forfulgte meg og plaget meg. Midt på dagen kunne to av dem kjøre forbi meg på motorsykkel, slå meg med kjetting og kjøre videre. Eller stoppe bilen og arrestere meg. Jeg kom hit, og etter 30 år i Norge opplever jeg det som jeg opplevde i Iran. Dessverre.

Jeg er ikke redd for hverken deres profet eller for dere. Jeg sier «Gud forbanne ham» for alle kvinnene som ble steinet til døde i løpet av historien. For alle barnebruder som ble revet i stykker på bryllupsnatten. For alle jentene som fikk syre i ansiktet. For jenter og gutter som ble voldtatt i iranske fengsel og torturert til døden. For alle de barna som sulter ihjel og dør i krigen.

annonse

Jeg sier til profeten Muhammed «Gud forbanne ham» på grunn av alle kriger og all elendighet i de muslimske landene. For alle muslimer som ble drept under krigen eller ble flyktninger på grunn av islam. Fordi profeten Muhammed blandet religion med politikk og bygget opp en politisk ideologi der muslimer ble oppdratt til å drepe hverandre.

Jeg sier ikke dette for å provosere dere. Jeg sier «Gud forbanne ham» fordi jeg er glad i muslimer, fordi muslimer lider. Fordi jeg ser barna i Jemen, i Syria, i Irak, i Afghanistan, og jeg gråter for dem.

Dere har ikke lært dialog, dere har lært å drepe. Dette er en virkelig historie fra Muhammeds tid: Umm Qirfa var en opprørsk kvinne som sto opp mot Muhammeds brutalitet. Hun samlet 40 ryttere fra sin familie for å krige mot Muhammed. Profeten sendte Zayd ibn Harithah, som var hans sønn, for å drepe henne. Zayd, profetens sønn, drepte hele familien og rytterne til Umm Qirfa.

Zayd, på order fra «profeten» Muhammad, bandt henne levende til to forskjellige kameler som ble jaget i hver sin retning, og hun ble delt i to. Og hodet hennes paraderte gjennom gatene i Medina. Zayd sendte hennes skjold til profeten Muhammed som en gave. Dere har vokst opp med slike historier.

På profeten Muhammeds tid gikk man i den hvite kjortelen som dere fortsatt går i. Men de hadde ikke Levis-buksa under, slik dere har. Hva skal dere gjøre med meg, dere som bruke busker som er laget av en vantro. Snakker i mobiltelefon som er laget av en vantro. Har på seg Peak Performance-jakka som er laget av en vantro, og kjøpt med skattepengene fra vantro. Skal dere binde meg til to biler, som er laget av en vantro?

annonse

Les også: Abid Raja er en frekk, populistisk pakistaner – hans fiendtlighet mot det norske er farlig

For hva da? For å vise deres sanne ansikt til det norske folk? Hvis min død kan avsløre dere, er døden en gave til meg.

Jeg har sagt at når jeg dør og hvordan jeg dør ikke spiller noen rolle. Det som er viktig er hvordan livet mitt kan påvirke andres liv. Hvordan jeg kan påvirke din søsters og andre kvinners liv. Og min død kommer når Gud vil.

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon