General Qasem Soleimani fotografert i september 2016. Foto: AP/ NTB scanpix
annonse
annonse

Iran-ekspert mener at den amerikanske likvideringen av Qasem Soleimani var strategisk klokt. 

Etterspillet etter USAs attentat mot den mektige Quds-styrke lederen Qasem Soleimani fortsetter å utfolde seg, med ukjente sikkerhetspolitiske konsekvenser, ikke bare internt i Iran og regionalt i Midtøsten, men også potensialt internasjonalt.

Norsk presse har vært relativt unison i sin dekning av hendelsene og har ikke vært nådig i sin kritikk av president Trumps handling. Men hva mener egentlig ekspertene som støtter Trumps synspunkter, og hvilke argumenter legger de til grunn?

annonse

Resett har tatt kontakt og intervjuet Iran-eksperten Behnam Ben Taleblu, som er forsker ved tenketanken Foundation for the Defense of Democracies, for å høre hva han har å si om saken.

En splittet befolkning

Behnam Ben Taleblu. Foto: Foundation for the Defense of Democracies.

I Norge forteller hovedstrømspressen oss at attentatet mot Soleimani har forent iranere rundt ledelsen i Den islamske republikken. Hvor nøyaktig er dette utsagnet?

– Som vi har sett med de nylige protestene mot ledelsen, har ethvert forsøk på å samle folkelig støtte rundt regimet, helt klart mislyktes. Det er en viss støtte for den døde generalen, men samtidig mener en stor del av den iranske befolkningen at han var hovedansvarlig for mange av Irans problemer. Han stod i spissen for Irans mange utenlandske eventyr, som hadde store negative konsekvenser på Irans statsfinanser og skadet landets omdømme internasjonalt – og gjorde det til hva det er i dag.

annonse

– Som vi har sett i de siste protestene, peker det iranske folket fremdeles fingrene mot regimet, snarere enn noen form for utenlandsk fiende for deres aktuelle problemer; selv under voldsomt amerikansk press og økonomiske sanksjoner.

– For å gjøre en lang historie kort: Regimet prøvde å bruke Soleimanis begravelse for å vise makt. Men de massive demonstrasjonene som fant sted bare tre dager etter hendelsen, viser at befolkningen i stor grad holder regimet ansvarlig for sine problemer.

Myte

Hva er den generelle oppfatningen av Soleimani blant iranere? Hvilken prosentandel av befolkningen støtter likvideringen, og hvor mange er imot den?

– Det er veldig vanskelig å komme med eksakte meningsmålingstall i autoritære land, spesielt i Iran, på grunn av insentivet til å feilrepresentere dem. Det er likevel helt tydelig at Soleimani har utnyttet sin posisjon som leder for Quds-styrken i mer enn 20 år, samt sine prestasjoner under Iran-Irak-krigen, for å bygge en slags personlighetskult rundt ham.

annonse

Les også: Eksiliranere: – Vi takker president Trump for Soleimanis død

– Vestlige mediers økte dekning av ham fra 2010 og frem til i dag, som i stor grad glorifiserte hans krigsprestasjoner og terrorvirksomheter i Irak, har bidratt til å bygge en myte om et militært geni. En slik status har appell til noen segmenter av den iranske befolkningen, men det er empirisk vanskelig å komme opp med nøyaktige tall.

–  Den iranske befolkningen er ikke på noen som helst måte samlet bak sin ledelse, noe som demonstrasjonene mot regimet som fant sted bare noen dager etter Soleimanis begravelse beviser. Det er tydelig at de vedvarende protestene mot regimets utenlandske militæreventyr har ført til at flere folk hadde et ugunstig syn på Soleimani, men han har fortsatt tilhengere i det iranske samfunnet.

– Ved å bruke utenlandsk medieomtale og vise til regionale militære suksesser, forsøkte Soleimani å dyrke fram en form for heltestatus av seg selv, som ikke er et uvanlig politisk fenomen i iransk historie. Men for mange iranere var ikke Soleimani noen helt, men kun en person som tilrøvet seg en slik status.

Les også: Iran-ekspert: – Den islamske republikken vil bli kraftig svekket som følge av Soleimanis død

Svakhet

– Ingen amerikanere døde i Irans missilangrep, som var Trumps røde linje for videre opptrapping av konflikten. Var iranerne bevisst forsiktige for å ikke eskalere situasjonen, eller var det Trump som viket for å unngå ytterligere opptrapping?

– Det som så ut som et tegn på iransk styrke om natten, endte opp med å se ut som svakhet dagen derpå. Selv om president Trump ikke eskalerte situasjonen, utnyttet han begivenheten politisk ved å ta den høye moralske grunnen.

– USA viste en enorm tilbakeholdenhet, som i sommeren 2019 ville bli ansett som svakhet, men som nå blir ansett som statsmannskunst. Vi vil aldri vite om iranerne hadde som hensikt å drepe amerikanere eller ikke, men misforstå ikke. Ballistiske missiler er krigsvåpen og Iran har ikke for vane å skyte ballistiske raketter fra sitt eget territorium direkte på baser som huser amerikanske soldater.

annonse

Artikkelen fortsetter

Sepâh: Ayatollaenes alfabarn og viktigste vokter

– Iran gjorde en veldig risikabel handling, men USA håndterte situasjonen bra. Tross alt har USA håndhevet sin røde linje, som var tapet av amerikanske liv. USA søker nå å utvide den multilaterale koalisjonen for å utøve maksimalt press mot Iran, for å svare på mullaenes siste trekk. USA fortsetter med harde sanksjoner og krass retorikk, mens det forsøker å overbevise europeiske allierte om å ta en hardere politisk linje mot Iran.

Opptrapping uansett

– Er iranerne ferdige med gjengjeldelsen mot USA? Hvis ikke, hvordan kan de eskalere videre?

– Det er veldig viktig å huske at dersom Soleimani ikke hadde blitt drept, ville det uansett ha skjedd en opptrapping mellom USA og Iran i 2020, som fortsatt ville være sentrert i og rundt Irak. Iranerne har lenge forsøkt å intensivere deres mottiltak mot USAs «maksimale pressekampanje» – ikke bare ved å gjenoppta anrikelsen av uran; ikke bare ved missilangrep; ikke bare ved trakasseringsaktiviteter i Persiabukta; men også ved å eskalere spenningene i regionen gjennom sine forskjellige proxygrupper og partnernettverk.

– Hvis man attpåtil inkluderer attentatet på Soleimani i ligningen, kan det forsterke den iranske opptrappingen av konflikten. Den kan bli mer dødelig, mer farlig og mer synlig i visse konfliktsoner. Men uansett, å drepe Soleimani var et tydelig signal om en ny amerikansk besluttsomhet og et klart signal om at USA ikke vil la seg presse av Iran.

Les også: Norsk sikkerhetsekspert om droneangrep i Saudi-Arabia: – Kan øke i omfang

– Likvideringen tvinger regimet til å kjempe med en arm bundet bak ryggen i tiden fremover, men misforstå ikke. En opptrapping av konflikten mellom USA og Iran kommer til å finne sted i 2020.

Geopolitikk

Er vi nærmere krig mellom USA og Iran enn tidligere, eller gjør handlingen det mer sannsynlig at Iran vil anvende aggressive taktikker for å nå sine geopolitiske mål fremover?

– Iran kommer til å fortsette sine aggressive handlinger, vel vitende om at Trump-administrasjonen har intensjonen og kapasiteten til å håndheve sine røde linjer, som er tapet av amerikanske liv og utvikling av iranske atomvåpen.

– Men siden de amerikanske røde linjene ligger såpass høyt, er terskelen for amerikansk maktbruk også svært høy. Iranerne vil derfor fortsette å eskalere situasjonen ved å bruke metoder som proxykriger. Men i en verden uten Qasem Soleimani ved roret, gjenstår det mye usikkerhet om hvordan Teherans evne til å styre sine utenlandske proxygrupper vil bli påvirket av situasjonen.

Les også: Demonstrasjonene i Libanon og Irak: Iranske interesser under press

Soleimani var en sentral skikkelse i Den islamske revolusjonsgarden (IRGC), i den notoriske Quds-styrken og i selve hjertet av Den islamske republikken. Vil hans død gjøre Iran svakere?

– Helt sikkert. Soleimani var ikke bare en bemerket terrorist, men også en hovedgeneral i IRGC og en strategisk tenker. Han var sentral i å utvide Irans innflytelse over hele Midtøsten og jobbet iherdig for å eksportere den islamske revolusjonen regionalt. Han var sjefsarkitekten bak strategien om «å lokke og blø» Irans regionale motstandere i forskjellige krigssoner, som for eksempel Jemen.

– USA fjernet derfor ikke bare en «terrorist» fra slagmarken, men også ryggraden i Irans «motstandsakse», samt en hjørnestein i iransk strategiske beslutningstaking. Drapet har således allerede hatt en intens psykologisk effekt på regimet, som er grunnen til at det har ønsket å se sterkt ut, ved å raskt promotere den nye lederen for Quds-styrken, Esmail Ghaani.

Les også: Det blir nok ikke krig med Iran med det første

Gitt Soleimanis sentrale posisjon i regimet, var attentatet verdt det fra et strategisk synspunkt?

– Likvideringen av Soleimani har så langt vært verdt det. Soleimani var en av de viktigste brikkene på det strategiske sjakkbrettet som underbygget Irans kapasitet til å påvirke og kontrollere Midtøsten. Å ta ut denne personen fører med seg en enorm strategisk, politisk og moralsk tyngde.

– Hvis voldssyklusen direkte knyttet til drapet på Soleimani er begrenset til disse ballistiske missilangrepene, vil jeg si at det absolutt var verdt det.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon