Illustrasjonsbilde fra en genebank. Foto av Lighthouse/Universal Images Group/REX
annonse
annonse

Før var DNA-testing en tidkrevende laboratorieprosess. I dag er analysen stort sett automatisert, og til en pris som folk flest har råd til. Men hvordan går du frem for å kartlegge arvematerialet ditt?

Big business

DNA er som kjent kroppens egen byggemanual. Det arves fra dine foreldre og senere av dine egne barn, og bestemmer blant annet øyenfarge, blodtype og reproduktivt kjønn hos et bestemt individ.

annonse

Store norske leksikon har en forbilledlig innføring om DNA. Jeg skal derimot fokusere på genealogisk DNA-testing, det vil si DNA-testing til historie- og slektsformål. Hvordan tar man DNA-test? Hva slags typer DNA finnes det, og hvordan kan resultatet tolkes?

Genealogisk DNA-testing er big business – særlig i USA, som har mange etterkommere av britiske og irske immigranter. Den økonomiske betydningen ses blant annet ved at selskaper som tilbyr helse- eller genealogisk DNA-testing, ofte drar inn flere hundre millioner dollar i emisjoner (forhøyelse av aksjekapital).

Markedet for genealogisk DNA-testing domineres av amerikanske selskaper, herunder Family Tree DNA, Ancestry.com og Google-medeide 23andMe. Dessuten finnes israelske MyHeritage og britiske Living DNA.

Les også: Gener bestemmer delvis vår kultur

annonse

Jeg synes at Family Tree DNA er ubestridt best og størst på genealogisk DNA, og tar derfor utgangspunkt i Family Tree DNA i dette meningsinnlegget. Men en står fritt til å velge andre aktører.

Y-kromosom, mitokondrium og autosomer

Kommersielle aktører som Family Tree DNA tester vanligvis tre typer DNA, nemlig Y-kromosomalt DNA (Y-DNA), mitokondrielt DNA (mtDNA) og autosomalt DNA (atDNA), herunder X-kromosomalt DNA (X-DNA).

I likhet med Y-kromosomet arves Y-kromosomalt DNA utelukkende fra far til sønn. Med andre ord kan kvinner ikke ta Y-DNA-test.

Geografisk distrubsjon av Y-kromosomale Y-DNA-haplogrupper. Kreditt: FTDNA.com

Y-DNA kan testes på ulike nivåer. Basisnivået er 37 markører, men for å oppnå et resultat som gir mening, bør du velge 67 eller helst 111 markører. Nedenfor kommer jeg tilbake til disse markørene, som kalles STR-er.

annonse

Men for at det virkelig skal monne, bør du gå for pakken Big Y, som ikke bare omfatter 700 STR-er, men også over 200.000 SNP-er.

Les også: Familie og etnisitet i massemigrasjonens tid

Sammen med STR-ene vil SNP-ene plassere ens Y-DNA i noe som kalles haplogruppe – eller «genetisk klan», hvis du vil. Herunder tildeles man en spesifikk haplotype, også kjent som subclade, noe som kan omsettes som «genetisk familie».

De fleste nordmenn hører til Y-DNA-haplogruppene R1a (østeuropeisk), R1b (vesteuropeisk) og I1 (fennoskandisk), omtrent med 30 prosent hver. Innen mtDNA dominerer haplogruppen H med 50 prosent. Mindre utbredelse har haplogrupper som E, U5 og T2.

Tolke resultatet

For Y-DNA vil resultatet ditt bestå av mellom 37 og 111 STR-er, short tandem repeats. Dette er antallet repetisjoner av en bestemt baseparsekvens i Y-kromosomet ditt. Jo flere identiske STR-er du og en annen person har, desto nærmere beslektet er dere, mens ikke-identiske STR-er (vanligvis 11 eller flere) tyder på fjernere slektskap. Ta følgende tabell som eksempel.

Sammenlikning av STR-verdier. Rød skrift indikerer avvikende antall repetisjoner.

Her ser vi at undertegnede Resett-skribent og kongehuset Stuart stort sett har sammenfallende STR-verdier, med kun fem avvik, i et utvalg på 24 STR-er, noe som tyder på nært slektskap. «Nært» i DNA-sammenheng betyr 1.500-2.000 år.

Mitokondrielt DNA er på sin side mer grovmasket enn Y-DNA, og kan derfor ikke påvise slektskap mellom nålevende personer. mtDNA kan derimot gi en pekepinn på hvor morsslekten din opprinner fra, så vel geografisk som etnisk, for mange tusen år siden. Både kvinner og menn kan ta mtDNA-test.

annonse

I motsetning til Y-DNA og mtDNA, som bare følger rette manns- eller kvinnelinjer, nedarves autosomalt DNA på tvers av kjønn. For eksempel kan atDNA hoppe fra far til datter og deretter videre fra datter til sønn, sønnesønn og sønnesønns datter – tilsynelatende uten bestemt mønster. Hos Family Tree DNA kalles atDNA-testen «Family Finder».

Et eksempel på atDNA er det såkalte CCR5-genet i kromosom 3. Her sies en av ti nordmenn å bære en mutasjon som man spekulerer gav immunitet mot Svartedøden (Yersinia pestis).

Celleprøver fra munnen

DNA-testen bestilles på nett, og utføres av deg selv i din egen stue. Dette skjer enkelt og smertefritt ved at du fører en bomullspinne inn i munnen og skraper på hver side. På denne måten samles det celleprøver som du til slutt deponerer i en tube.

Les også: Bli kjent med Helicobacter pylori

Deretter returneres DNA-prøven til laboratoriet i Texas. Fire-seks uker senere tikker resultatet inn på din konto på FTDNA.com eller hos en annen tilbyder som du velger. Og det er da moroa begynner – men også utfordringene med å sette seg inn i og forstå en veldig teknisk vitenskap.

Skjermbilde av FTDNA-konto, blant annet med menyvalgene «Matches» og «Migration Maps».

 

Heldigvis finnes det lettfattelig informasjon på norsk, herunder foreningen Slekt og Datas nettsider om DNA og det frivillige nettverket Norgesprosjektet, som er tilknyttet FTDNA. Engelskkyndige kan ha nytte av ISOGGs wiki og Eupedia. For øvrig har Wikipedia en mangslungen sorti, helt til obskure artikler som List of DNA-tested mummies.

Det kan også være verdt å sette seg inn i kapittel 5 om forbrukergenetikk i Datatilsynets rapport «Personvernutfordringer ved genetiske undersøkelser».

Herunder kan man kun DNA-teste seg selv eller en myndig person som har gitt informert samtykke, med andre ord kan man ikke uten videre teste barna sine.

Citizen research

Genealogisk DNA, som representert ved Family Tree DNA, er et lærebokeksempel på såkalt citizen research: at mannen i gata yter sin skjerv til en større, forskerledet massekartlegging eller -studie. Det hele begynte med National Geographics «The Genographic Project» så tidlig som i 2005, som i 2018 hadde rundet en million deltakere.

Vi vet nemlig ganske lite om verdens, Europas og ikke minst Norges forhistorie. Vel å merke kan vi som arkeologer karbondatere hustufter og som lingvister analysere språklig utvikling, men når alt kommer til alt, er kunnskapen om forhistorien vår både mangelfull, svakt fundert og til tider spekulativ. For eksempel: Vi vet at noe svært dramatisk skjedde i Norge for 1.500 år siden, men teoriene spriker fra fremmed invasjon eller opprør til klimaendringer eller pest. Kanskje kan vårt felles DNA gi svar.

Les også: Vi stammer ikke bare fra neandertalere

Det finnes både egen- og samfunnsnyttige grunner til å ta DNA-test. Du får dypere innsikt i familiehistorien din, og kan ikke minst finne fjerne slektninger som ikke lar seg oppspore via skriftlige kilder som kirkebøker og folketellinger.

Dessuten har DNA-et ditt også nasjonal interesse for det norske folk. Hvis så lite som fem prosent av voksne nordmenn tar en DNA-test, vil vi gjennom big data kunne frembringe helt ny innsikt om hvor nært eller fjernt dagens etniske nordmenn egentlig er til hverandre, når hver av oss innvandret til Norge – og hvor vi kom fra. Betydningen av at flere nordmenn DNA-tester seg, kan rett og slett ikke overvurderes.

Er kanskje også du i slekt med skotske konger? Sannsynligvis ikke, men det som er høyst sikkert, er at DNA-et ditt bærer forhistorisk informasjon som ennå ikke har sett dagens lys, og som vil kunne omkalfatre alt som du hittil har trodd om deg selv.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon