Professor Sir Roger Scruton med familie. Foto av Stephen Lock / i-Images
annonse
annonse

En av Storbritannias mest fremtredende filosofer døde den 12. januar 2020 i en alder av 75 år. Ved sin bortgang har sir Roger Scruton blitt gjenstand for omfattende hyllest fra både landets ledende politikere og store deler av det britiske kommentariat som en av samtidens fremste offentlige intellektuelle.

Den mest innflytelsesrike konservative tenker siden Edmund Burke, erklærer Washington Times. Utvilsomt store ord. Men hva var egentlig hans tenkning, og hvordan er den relevant for vår samtids utfordringer?

Forfatterskapet Scruton etterlater seg er omfattende. Han forfattet i overkant av 50 bøker innenfor ulike felter som etikk, politikk, kulturkritikk og estetikk. Blant de mer kjente titlene er The Meaning of Conservatism, The Aesthetics of Architecture og England: An Elegy. Hans bok Fools, Frauds and Firebrands. Thinkers of the New Left foreligger også i norsk oversettelse fra 2017. I tillegg til dette var sir Roger en mann som var dyktig til å anvende andre medier for å nå ut til et bredt publikum med sitt budskap, blant annet ved å lage dokumentarprogrammer, slik som Why Beauty Matters (2009) med BBC.

annonse

Les også: Øyvind Eikrem – forsvarer filosofibok med lav kvinne­andel

Sir Roger Scruton forbindes med et filosofisk standpunkt som typisk benevnes tradisjonalistisk konservatisme. Det bærende prinsippet i forståelsen av virkeligheten er eksistensen av en transcendent normativ-moralsk orden som kommer til uttrykk eksempelvis i naturrett. Samfunnsordningen burde følelig innrettes for å speile denne tilstand. Tradisjonalistisk konservatisme vektlegger de sosiale båndene og sosiale institusjoner sterkt vis-à-vis det som anses som overdreven individuell frihet. Videre anses forestillinger om ledelse, autoritet og hierarki som naturlige produkter som utgår fra den moralske orden som verden innehar. Samlet sett adskiller den tradisjonalistiske konservatisme seg på en rekke vesentlige punkter fra den mer liberale innrettede konservatismen.

Dette standpunktet gjør Roger Scruton til en tenker i utakt med den tankemessige hovedstrømmen i sin egen tid. En kan gå lengre og si at sentrale deler av forståelsen er utviklet i direkte opposisjon til den lære som har fått grep om sinnene i Vesten. Illustrerende er sir Rogers beretning til The Guardian om hvordan han ble konservativ som en direkte følge av sine observasjoner under studentopptøyene i Paris i 1968:

«What I saw was an unruly mob of self-indulgent middle-class hooligans. When I asked my friends what they wanted, what were they trying to achieve, all I got back was this ludicrous Marxist gobbledegook. I was disgusted by it, and thought there must be a way back to the defence of western civilisation against these things. That’s when I became a conservative. I knew I wanted to conserve things rather than pull them down.»

I hans avvisning av rimeligheten av den politiske radikalismen som vokste etter studentopprørene, så leverer Scruton en velbegrunnet og mangefasettert kritikk av den dominerende politiske ideologi hvor Vesten anses som opphavet til verdens elendighet og menneskets undertrykkelse. Han går også kritisk inn på spørsmålet om en omveltning av de vestlige tradisjonene ville medføre bedring av tingenes tilstand eller det motsatte. For Roger Scruton er ikke politisk tenkning et autonomt område atskilt fra dypere betraktninger om menneskets grunnleggende frihet og dets iboende kapasiteter til å erfare sannhet, godhet og skjønnhet. Det er ut fra slike fundamentale betraktninger at Scruton søker å avlede sine politiske synspunkter for hvordan det verdifulle i menneskelivet best mulig lar seg realisere.

Sir Roger Scruton baserer ikke sin tenkning på noen ubetinget optimisme eller framskrittstro. Han understreker sterkt menneskets skapende potensial for etisk og estetisk verdi, men disse realiseres ikke av seg selv. Uten adekvate rammer vil ikke slike verdier kunne blomstre og utvikle seg, og ut fra bl.a. sine kunsthistoriske studier argumenterte han sterkt for hvordan forfall og stagnasjon også karakteriserer menneskets historie.

Ifølge Scruton har vi i vår tid begått grunnleggende feil og står videre i fare for å begå enda større mistak. Dette handler om at mennesket er forledet bort fra den tradisjonelle aktelse for det som overskrider individet, fra sitt etablerte levevis og fra den erkjennelse som det tidligere har hatt. Moderniteten med sin besettelse av likhet er et problem. Grenser har blitt overskredet og organiske hierarkier er snudd opp-ned. Roger Scrutons filosofiske utlegninger preges av en sterk historisk bevissthet, hvor han setter samtidige fenomener inn i en bred historisk ramme og framviser deres relative fortrinn til hverandre, og gjerne med utfall i samtidens disfavør. Sir Rogers kritikk av hvordan den moderne kunst innebærer et enormt forfall ved avvisningen av selve ideen om det skjønne til fordel for en bisarr kultus rundt det stygge, er verd å dvele ved. 

Det forsvaret som sir Roger presenterer av nasjonalstaten bør også ses i lys av de nevnte grunnleggende innsiktene i hans tenkning. Nasjonalstaten blir en motvekt til det allmenne forfallet av tradisjonene i Vesten og mot den tilhørende løsrivelsen av sosiale identiteter. Tapet av forestillinger om identitet begrenses ved at nasjonalstaten fastholdes som den grunnleggende politiske enheten. Videre hviler forsvaret av nasjonen og dens tradisjoner på en forståelse av hvilke lange og smertefulle historiske prosesser som ligger bak den vestlige samfunnsorden. Scruton anser de realistiske alternativene til den vestlige styreform som meget mindre fordelaktige enn det som revolusjonens ulike profeter framholder. 

Les også: Sir Roger Scruton og historien om et karakterdrap

annonse

Sir Roger Scruton vil etter sin død huskes som en mann som hadde sine meningers mot, og hans store dyktighet til å formulere sine tanker gjorde at hans budskap nådde fram til mange. Så får det bli opp til ettertidens forfattere av filosofihistorien hvor meget av Sir Roger Scrutons tanker som vil fortjene å nevnes under en større synsvinkel. Uansett er kombinasjonen av intellekt og individuelt mot til å innta upopulære standpunkter i viktige spørsmål en sjelden vare i vår tid. Da bortgangen ble kjent kommenterte den kjente journalisten og forfatteren Peter Hitchens at Roger Scruton var «a man of immense courage, intellect and fortitude, whose loss we can ill afford in these narrow, conformist times.» Som intellektuelt høyverdig og velformulert uromoment vil sir Roger Scruton bli savnet av mange.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon