Stortinget. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
annonse
annonse

Ifølge Brundtlandrapporten «Vår felles framtid» er utvikling bærekraftig dersom den dekker dagens behov uten å hindre framtidige generasjoner i å dekke sine behov. Med utgangspunkt i denne definisjonen vil jeg her argumentere for at bare gjennom frivillig samhandling er bærekraftig utvikling i det lange løp mulig og at staten i beste fall kun er et irriterende hinder for bærekraftig utvikling.

Forutsetninger for kreativ utvikling enten det måtte være økonomi, vitenskap, teknologi, etikk, lover med mer er at uavhengige aktører tillates å prøve og feile og at det finnes en uavhengig arena som aksepterer eller avviser aktørenes spekulasjoner. Kreativ utvikling er best studert av økonomer og på markedet er det prismekanismene som utgjør den uavhengige arenaen som gjennom profitt eller tap viser om en spekulasjon er riktig eller ikke i forhold til menneskenes behov. Prismekanismene rommer en enorm kunnskapsmengde som binder menneskeheten sammen i frivillig samkvem, og sørger for at bruken av knappe ressurser avbalanseres i forhold til forbrukernes behov. Frivillighet er helt sentralt for at bærekraftig økonomisk utvikling skal kunne skje. Frivillighet impliserer privat eiendomsrett, og uten privat eiendomsrett er rasjonell økonomisk kalkulering umulig. Private aktører kontrollerer hverandre ved at ingen handel kan skje uten at begge parter har fordel av handelen. Prismekanismene sørger for effektive avveininger (trade off).

Les også: Raymond Johansen fløy til Lisboa for å plante tre

annonse

Kreativ utvikling innenfor områder som vitenskap og teknologi er også avhengig av prismekanismene da utvikling av for eksempel måleinstrumenter er begrenset i et monopol, men uten kjente grenser på det åpne marked. Prismekanismene representerer derfor en helt unik arena som bistår kreativitet på de fleste områder.

Staten er et historisk arvestykke fra tider da kongen trengte skattepenger for krigføring og har «legitim» monopol på utøvelse av vold. Penger, boktrykkerkunst og kruttrevolusjonen førte til en massiv vekst av statsbyråkratiet som etter hvert nøytraliserte kongen og har tatt på seg stadig nye offentlige oppgaver.

Er det virkelig slik som de fleste later til å tro, at bærekraftig utvikling bare kan sikres gjennom arvestykket opprinnelig etablert for tvangsinnkreving av skatter for krigføring? Statens virkemidler er alle i siste instans basert på vold eller trusler om vold (fengsel). Eksempler inkluderer monopol som per definisjon er isolert fra prismekanismenes tilbakekobling gjennom profitt og tap og er derfor ekskludert fra bærekraftig økonomisk utvikling. Offentlig helsevesen er et slikt monopol. Tallrike reguleringer hindrer også bærekraftig utvikling. Grunnen til det er at tilbakekobling av reguleringenes konsekvenser som for monopol er mangelfull for staten. I tillegg mangler staten idéflommen som følger av frivillighet og mange uavhengige aktører.

Konflikter oppstår ofte mellom individer. Historisk har det utviklet seg kreative og bærekraftige løsninger for hvordan konflikter kan løses uavhengig av staten. Tingsystemet blant våre forfedre var et eksempel på dette. Et annet eksempel er at prismekanismene bidrar til utvikling av effektive løsninger på konflikter ved at forslag til slike løsninger innbakes i kontrakter mellom uavhengige aktører. Entreprenører på konfliktløsning selger forslag til kontrakter. Prismekanismene sørger for at de beste private forslagene for reguleringer består. Staten har heller ikke når det gjelder konfliktløsning tilgang til den korreksjonen som prismekanismene byr på. Nasjonalforsamlinger, departementer og direktorater mangler derfor nødvendige tilbakekoplingsmekanismer for utvikling av bærekraftige lover, regler og reguleringer. Demokratiske valg representerer en viss mulighet for korreksjon, men er svært grovkornet sammenlignet med prismekanismenes enorme potensiale for nyansering.

annonse

Hva med forurensning? Effektiv håndtering av forurensning følger av veldefinerte regler for privat eiendom. Slike regler er et produkt av frivillig samhandling over tid. Forurensning betyr ufrivillig invasjon av en annen persons eiendom. Eksempler inkluderer luftforurensning, vannforurensning og mye mer. Historisk har det utviklet seg institusjoner uavhengig av staten for å løse slike konflikter på fredelig vis. Prismekanismene bidrar også her ved for eksempel utvikling av tekniske hjelpemidler for monitorering av forurensning, tekniske løsninger som reduserer forurensning og bedre definisjoner av eiendomsrett. Dagens private vaktselskaper er et annet eksempel.

Les også: Sp støtter få rødgrønne klimasaker på Stortinget

Alle reguleringer enten de er oppstått privat eller offentlig, har utilsiktede ringvirkninger. Korreksjoner gjennom prismekanismene sørger for å begrense skadelige utilsiktede konsekvenser for privat reguleringer. Offentlige reguleringer mangler denne tilbakekoblingen og har en tendens til å bestå til tross for negative konsekvenser.

Det er ikke bare et problem at staten mangler effektive korreksjonsmekanismer sammenlignet med frivillig samhandling. Statens monopol på vold gjør statlige virkemidler ettertraktede for mange. Gjennom staten er det mulig å skaffe seg fordeler som ikke kan oppnås gjennom frivillighet. Lobbyvirksomhet er en følge av dette. Moderne bankvirksomhet er kanskje det beste eksempel på utvikling av offentlige reguleringer som ikke er bærekraftige. Vi har nå et pengevesen basert på fiatpenger som gjennom inflasjon fører til økonomiske bobler med alle de problemer det medfører. Det er bare et tidsspørsmål når neste økonomiske krise oppstår.

Mot ovenstående argumenter vil mange mene at staten likevel er nødvendig for bærekraftig utvikling, og at den velstandsøkning verden har opplevd de siste 200 årene ikke ville skjedd uten en aktiv stat. Staten har sørget for infrastruktur som veier, skole, barnehager, telenett med mer. Men all infrastruktur startet opprinnelig privat, og offentlig overtakelse brakte den videre utvikling inn på nye spor som reduserer sannsynligheten for bærekraftig utvikling på grunn av mangelfulle korreksjonsmekanismer som omtalt over.

annonse

Offentlig veiutbygging kan for eksempel ha bidratt til overdrevne naturødeleggelser som følge av gruvedrift, vannkraftutbygging, vindmølleparker, fortrengning av urbefolkning med mer særlig der privat eiendomsrett er dårlig utviklet. Skolevesenet synes heller ikke å være bærekraftig. Mange elever faller utenfor og læreplanene er trolig ikke i samsvar med det foreldre i sin alminnelighet ville ha valgt dersom skolen var privat. Velferdsstaten undergraver sivilsamfunnet med normoppløsning som følge. Migrasjonspolitikken er hverken kulturelt eller økonomisk bærekraftig med det omfanget den har hatt i senere tid.

Les også: Hagen refser Oslo-politiet og ber justisministeren beordre politiavklaring etter Prinsdal-drapet

Offentlig utbygging av infrastruktur er basert på vold eller trusler om vold. Frivillige motkrefter og effektive tilbakekoplingsmekanismer mangler, og risiko for manglende bærekraftig utvikling er derfor stor. Det er paradoksalt at de fleste miljøaktivister kun ser statlige løsninger på miljøproblemer. Det er velkjent av østblokklandene var preget av betydelig forurensning da kommunismen gikk i oppløsning. Man kan mistenke mange miljøaktivister for å ha andre agendaer enn bedring av miljøet.

De siste to hundre årene har vi hatt en enorm utvikling som etter mitt skjønn i stor grad har vært bærekraftig. Levealder har økt dramatisk. Luft og vannforurensning har gått ned i hvert fall i rike land. Dersom min argumentasjon over er riktig, så taler det for at privat og frivillig samhandling ved hjelp av prismekanismene har vært viktigere de siste to hundre årene enn destruktive konsekvenser av statenes monopol og reguleringer. Vi kan håpe at dette vil fortsette lenge. Personlig håper jeg at stadig flere forstår at løsningen på problemer ikke er statens virkemidler basert på vold, men frivillig samhandling. Vi må nok leve med staten i mange år fremover, men de beste politiske løsninger er desentralisering og atter mer desentralisering. I dette ligger håpet for fremtidige generasjoner.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon