Collage. Kart over Sahel-regionen. IS-tilhengere i Mali 16. mai 2019. Foto: AFP.
annonse
annonse

Norsk professor og Sahel-ekspert advarer norske myndigheter om å sende soldater for å støtte Frankrikes krig i regionen.

Jihadistopprøret i Sahel blir stadig mer blodig for hver dag som går – med en eksplosiv vekst i antall terror-relaterte dødsfall. Siden Frankrike involverte seg militært i regionen i 2012-13 for å bekjempe et stadig voksene jihadistopprør, har utviklingen mildt sagt vært skremmende: Fra 585 terrorrelaterte dødsfall i 2012 til hele 4779 i 2019 – en økning på astronomiske 717 prosent på syv år!

Ikke bare har jihadistene blitt mer slagkraftige til å utføre flere og mer dødelige terrorangrep, men også mer velorganiserte. Fra å være uorganiserte og defragmenterte delt over flere forskjellige jihadistgrupper som opererte parallelt – og ofte i konkurranse med hverandre – slo de fire største jihadistgruppene i regionen seg sammen i mars 2017. De har nå blitt en relativt slagkraftig terroristgeriljaarmé samlet under banneret til den al-Qaida-affilierte gruppen Jama’at Nasr al-Islam wal Muslimin – JNIM (Gruppen for å forsvare islam og muslimer).

annonse

Etter å ha stått side ved side med Frankrike i konflikten i Sahel, snakker amerikanerne nå om å trekke seg ut av regionen en gang for alle. Frankrike risikerer da å stå alene igjen for å håndtere et stadig mer omfattende og blodig jihadistopprør. Gitt den voldsomme negative utviklingen som har funnet sted i Sahel i løpet av de siste årene, virker det lite sannsynlig at Frankrike kan snu utviklingen på egenhånd.

Frankrike har derfor rettet blikket mot europeiske allierte, inkludert Norge, for å få hjelp til å få kontroll på situasjonen. I det Norge vurderer å sende soldater til regionen, ligger alt til rette for at vi ennå ikke har sett toppen av voldspiralen som finner sted i landet. Det som en gang ble ansett som en dyster spådom om at Sahel kommer til å bli Frankrikes Afghanistan virker allerede oppfylt.

Flere eksperter og forskere mener at krigen er tapt og spår regionen en dyster fremtid i møte. Uten omfattende forandringer i hvordan Sahel-konflikten håndteres, vil konflikten bare vokse seg enda større, med enorme sikkerhetspolitiske konsekvenser – ikke bare innad i Sahel, men også nærliggende regioner – som Nord-Afrika og Afrikas vestkyst – og til slutt Europa.

Stig Jarle Hansen. Foto: NMBU
annonse

Hvordan endte vi opp her, og hva kan skje videre? Finnes det en vei ut av hengemyra? Resett har undersøkt og tatt kontakt med NMBUs Stig Jarle Hansen, som har skrevet nettopp har utgitt boken, Sahel, Rift and Horn. The Fault Lines of African Jihad, som blant tar for seg utviklingen i Sahel og Vest-Afrika.

Mislykket strategi

Hansen peker på en feilslått militær strategi som hovedgrunnen bak den enorme veksten i terror-relaterte dødsfall i Sahel-regionen etter den franske intervensjonen i 2012.

– Den franske intervensjonen har jevnt over vært mislykket. Franskmennene har ikke klart å forandre den militære situasjonen på bakken i nevneverdig grad, siden de stoppet jihadistekspansjonen i Mali i 2012-2013. Så problemet er at Frankrike, og til dels USA, ikke har greid å få til strategiske forandringer på bakken over tid, argumenterer han.

Les også: Utfallet av «jihadist-borgerkrigen» i Afghanistan vil få globale følger

Hansen mener at franskmennene har fokusert for mye på kinetiske operasjoner mot jihadistene, uten å ta hensyn til lokale forhold. En slik strategi gir grobunn for økt radikalisering og rekruttering til terrororganisasjoner.

– Det har vært for lite fokus på å sikre legitimiteten til de væpnede styrkene til sentralregjeringene lokalt på bakken – blant regionens svært etnisk heterogene lokalbefolkninger. Den maliske hæren blir for eksempel ansett som en okkupasjonsmakt i nord, hvor jihadistene står sterkest. Til en viss grad gjelder dette også i områder i Burkina Faso, sier han.

Rettferdighet

annonse
En fransk løytnant snakker med en butikkeier som selger kjøtt, i sentrum av Gossi, i sentrum av Mali, den 25. mars 2019. Foto: Daphne Benoit / AFP

Hansen forklarer videre at Frankrike først og fremst har fokusert på å nekte jihadistene å kontrollere territorium over tid og har neglisjert viktigheten med å sikre lov og orden i områder som allerede har blitt rensket for jihadister.

– Når man ikke klarer å beskytte lokalbefolkningen i avsidesliggende strøk, er det andre som kommer og presser dem i andre retninger. Så fort de franske styrkene forlater et område som tidligere har vært kontrollert av terrorgrupper, så kommer jihadistene raskt tilbake og fyller maktvakuumet, sier han.

Les også: Ekspert: – Jihadister blir stadig viktigere i Jemen-krigen – kan true Vesten på sikt

Hansen presiserer at jihadistene pålegger sine lover og regler i områdene som de opererer i, som gir lokalbefolkningen en slags form for rettferdighet og jihadistene en slags politisk legitimitet.

– Det er snakk om at staten ikke er i stand til å yte tjenester på lokalt nivå – som å tilby sikkerhet til lokalbefolkningen – for å oppnå politisk legitimitet. I mangel på trygghet, tilbyr jihadistene sin egen form for sikkerhet gjennom islamske rettssystemer. Det er bedre enn ingenting, som er alternativet, argumenterer han.

Lokale konflikter

Hansen forklarer videre at franskmennene har vært trege med å forstå hvordan jihadistene i har utnyttet lokale konflikter – som nødvendigvis ikke har noe med jihadisme å gjøre – som et springbrett for få å et fotfeste i nye områder.

Artikkelen fortsetter

1979: Da det blåste opp til den perfekte jihadistiske storm

– Jihadistene har ofte tatt parti med marginaliserte og undertrykte etniske grupper, som har vært utsatt for diverse overgrep fra sentralmyndighetene – for å utvide sin innflytelse i regionen. De fremstiller seg selv som disse menneskenes eneste beskyttere og viser til at alle er like innenfor islam, sier han og presiserer:

– Det er dette som har skjedd i sentral-Mali og til dels Burkina Faso, hvor jihadistene ikke hadde fotfeste før.

annonse

Implikasjoner for Norge og Europa

Hansen forklarer at jihadistene fortsatt er langt unna maktovertagelse i Sahel så lenge Frankrike forblir i regionen. Men han sier også at hvis status quo vedvarer, kommer det til å føre meg seg voldsomme sikkerhets- og migrasjonsrelaterte utfordringer i tiden fremover.

– Konflikten blir stadig mer blodig og fører til at mange blir drept i kryssilden. Økt voldsomfang fører til mer ustabilitet, som vil ha sikkerhetspolitiske konsekvenser. Selv om trusselen direkte mot Europa er liten, vil vestlige borgere og investeringer i regionen i større grad bli utsatt for terror i tiden fremover, sier han og presiserer:

Les også: Ustabilitet i Sahel gir grobunn for menneskesmugling og migrasjon til Europa

– Angrepet på In Amenas i januar 2013 er et godt eksempel på hvordan disse gruppene kan skade norske og europeiske interesser.

– Et økt konfliktsnivå kan også forårsake nye migrantstrømmer til Europa, spesielt med tanke på den delikate situasjonen i Libya. Jo mer blodig krigen blir, jo mer flyktninger skaper den, som igjen kan føre til humanitære lidelser og problemer for Europa, legger han til.

Feilslått strategi

En amerikansk tekniker sjekker en fransk Reaper-drone på en fransk militærbase ved Niamey, 15. desember 2019. Foto: Daphné Benoit / AFP)

Gitt den voldsomme forverringen i sikkerhetssituasjonen siden den franske intervensjonen i 2012, begynner flere og flere Vest-Afrika observatører å akseptere at Sahel-krigen er Frankrikes Afghanistan. Mange av regionens fremste eksperter sier at krigen allerede er tapt.

Hansen er enig i denne karakteristikken og mener at det må gjøres drastiske forandringer i den franske strategien for å snu den negative utviklingen.

Les også: Salafi-jihadismen sprer seg stadig

– Nasjonale hærer blir sett på som okkupasjonsmakter i store deler av Sahel. Frankrikes fokus på kinetiske strategier – å drepe terroristene og deres ledere hvor hen de måtte befinne seg – har slått tilbake på dem, argumenterer han.

– Denne fremgangsmåten har gjort at flere landsbyer i Nord-Mali og i Niger har vært utsatt for represalier fra terrorgrupper så fort de franske styrkene forsvinner, som gjør at lokalbefolkningen ikke har noe annet valg enn å forholde seg til jihadistene på en eller annen måte, legger han til.

Strategisk skifte

Franske pansrede kjøretøy (APC) i Soum-regionen i Nord-Burkina Faso, 9. november 2019. Foto: Michele Cattani / AFP)

Hansen understreker at Frankrike og lokale stater har et stort legitimitetsproblem i forhold til regionale aktører internt i Sahel. Han presiserer at få har brydd seg om konfliktene på et mikronivå – en konfliktdimensjon som må løses for å reversere den farlige utviklingen. En mer helhetlig strategi må derfor anvendes, men Hansen er ikke optimistisk på regionens vegne.

– Det er viktig å holde disse terrorgruppene i sjakk mens man forsøker å ta tak i de lokale problemene. Det militære nærværet må derfor ledsages av alvorlige forsøk på å skape legitimitet lokalt, ved å blant annet gjøre nasjonale hærer mer representative for hele befolkningen, samt økt fokus på å beskytte lokalbefolkningen, argumenterer han og legger til:

– Strategien som Frankrike har forfulgt i Sahel er feilslått, men for å få til forandringer på sikt må Frankrike forbli i landet i en kortere tidsperiode, før lokale makter kan ta over. Det må gjøres på en annen måte, hvis ikke kjemper man en tapene krig, men jeg tror ikke dette kommer til å skje med det første.

 USA ut, Norge og Europa inn?

I det USA begynner å snakke om en tilbaketrekning fra regionen, som i prinsippet vil la Frankrike stå alene i å håndtere et stadig mer omfattende og blodig jihadistopprør, har den franske presidenten Emmanuel Macron rettet blikket mot europeiske allierte – inkludert Norge – for å fylle vakuumet.

Til dette kommer NMBU-professoren med en sterk advarsel til norske myndigheter:

– Hvis Norge involverer seg i Sahel-krigen uten drastiske strategiske forandringer i hvordan den føres, kommer Norge nok en gang til å være på tapersiden i en krig i fjerne strøk, som vu har vært i Afghanistan, avslutter han.

P.S.

For dem som er interessert i jihadistgrupper i Afrika, kan Stig Jarles engelskspråklige bok «Sahel, Rift and Horn. The Fault Lines of African Jihad» anbefales på det varmeste.

Den har fått strålende kritikker, inkludert i det prestisjetunge amerikanske tidsskriftet Foreign Affairs og av den velkjente Harvard-professoren Stephen Waltz. Undertegnede har også lest boken og er av samme oppfatning.

Boken kan kjøpes her. God lesning!

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon