Illustrasjonsfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

«En av de grunnleggende forutsetninger for Norges deltakelse i EØS-avtalen var at denne ikke skulle innebære noen overføring av myndighet fra nasjonale organer til EØS-organer».

28. oktober 2019. Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie (H) og riksadvokat Tor-Aksel Busch orienterer om den såkalte trygdeskandalen på en pressekonferanse.

Trygderetten har kommet frem til at NAV har tolket EUs trygdeforordning feil.

annonse

NAV-direktør Sigrun Vågeng anslår at 2400 personer feilaktig har fått krav om tilbakebetaling av ytelser. Riksadvokaten anslår foreløpig at 38 personer er feilaktig straffedømt. Liv er blitt ødelagt. Folk er ruinert. Dommen er falt. Skandalen er komplett.

Les også: NAV-skandalen – sløvsinn og ansvarsfraskrivelser går hånd i hånd i norsk styringstradisjon

Jakten på den skyldige

annonse

Media blåser støv av tastaturene. Journalistene kjøper mer minne til telefonene sine. Her skal det granskes, skrives, spekuleres, intervjues, filmes og tas bilder. Stortingspolitikere fra opposisjonen krever hoder på fat. Den skyldige skal tas. Det holdes høring. Det opprettes en granskningskommisjon.

I mellomtiden glemmes spørsmålet: Er Trygderettens avgjørelser korrekte? Må NAV rette seg etter Trygderettens avgjørelser?

Hva er Trygderetten?

Trygderetten er en særdomstol som holder til i Oslo. Domstolen er opprettet fordi det er mange saker innenfor trygdejussen, et omfattende lovverk på feltet mv. Det er derfor en fordel at dommerne har særlig kompetanse innenfor faget. Trygderetten er også opprettet for å skape presedenser om trygdejussen. Trygderetten behandler årlig rundt 4000 saker.

Trygderetten er imidlertid ikke en domstol med særskilt kompetanse på EØS-rett. Det er heller ikke slik at Trygderetten har veldig stor tyngde rettslig sett. Trygderetten er på linjehøyde med tingrettene i landet. Det vil si at med mindre det foreligger en langvarig og klar presedens på et område, kan NAV og alle andre rett og slett se bort fra Trygderettens avgjørelser de ikke er enige i. Dette i motsetning til Høyesteretts presedenser, som har like stor vekt som norske lover. NAV kan for eksempel trygt se bort fra en enkelt avgjørelse om et tema i Trygderetten, dersom NAV mener avgjørelsen ikke har noe for seg.

Men tilbake til Trygderettens kjennelser. Var de korrekte? Måtte NAV rette seg etter avgjørelsene?

annonse

Les også: Advokat om NAV-skandalen: – Norsk lov er underordnet EU

Folkesuverenitetsprinsippet

Grunnloven § 1 fastslår at «Kongeriket Noreg er eit fritt, sjølvstendig, udeleleg og uavhendeleg rike». Bestemmelsen knesetter det såkalte folkesuverenitetsprinsippet og gjelder for alle stater på kloden. Prinsippet gjør at det ikke kan eksistere noen internasjonal lovgivende, utøvende og dømmende makt som har myndighet til å binde en stat. Folkesuverenitetsprinsippet er absolutt med noen få begrensninger. For eksempel kan en stat selv velge å la seg binde av flertallsvedtak eller liknende. For lovers vedkommende følger det av Grunnloven § 49 og § 75 at det hører til folket, du og jeg, gjennom Stortinget å gi og oppheve lover.

Mange tror at vi avga suverenitet til EU på lovgivningsområdet ved inngåelse av EØS-avtalen i 1992, og at vi nærmest blindt må innføre alt av EU-lover og at EU-lover alltid går foran norsk lover. Det er ikke riktig. Norge er fortsatt et suverent land. Det følger av EØS-avtalen artikkel 7 at en EU-forordning først blir bindende for Norge ved implementering i Norge. Alt av direktiver og forordninger må godkjennes i en EØS-komite, og deretter gjennomføres i Norge ved lov eller forskrift. I hovedsak må alt av bestemmelser fra EU bli implementert i egne lover og forskrifter her i Norge før de blir gjeldede for oss. Vi kan altså bare la være å implementere direktiver og forordninger fra EU. Det står oss helt fritt. Konsekvensen kan riktignok bli at vi blir sparket ut av EØS.

EU-forordningers bindende virkning i Norge

En EU-forordning er altså ikke direkte bindende for Norge. I forbindelse med innføringen av en ny EU-forordning vil Norge alltid vurdere om eksisterende lover og regler må endres. Ved innføringen av trygdeforordningen i 2012 ga for eksempel daværende Administrasjonsdepartementet beskjed om at det ikke var nødvendig med lovendringer i Folketrygdloven som følge av endringer i den nye trygdeforordningen.

NAV har derfor faktisk fulgt Folketrygdloven slik den ble skrevet i 1997 helt frem til i dag.

Les også: Hagen om Nav-skandalen: Åpner for riksrett

Finsagersaken

13. oktober 2000 ble det avsagt en dom i Høyesterett. Dommen kalles Finsagerdommen. Dommen har stor betydning for avklaringen av vårt forhold til EØS på flere felter.

Saken gjaldt spørsmål om en kvinnelig passasjer i en bil hadde krav på forsikringsdekning etter en bilulykke når hun kjente til at føreren av bilen var alkoholpåvirket. Etter den norske bilansvarsloven hadde passasjeren ikke krav på erstatning, men ville ha det etter tre EU-direktiver.

Problemet var at de relevante bestemmelsene i tre EU-direktivene ikke var gjennomført i norsk lov, fordi lovgiver (Stortinget) feilaktig mente det ikke var nødvendig med lovendring. Det var derfor motstrid mellom reglene i bilansvarsloven og EU-direktivene.

Spørsmålet var hvilke regler som gjaldt da?

annonse

Jeg tar her med noen uttalelser fra den nå pensjonerte høyesterettsdommer Hans Flock som skrev i flertallets dom:

«Jeg finner grunn til å fremheve at en av de grunnleggende forutsetninger for Norges deltakelse i EØS-avtalen var at denne ikke skulle innebære noen overføring av myndighet fra nasjonale organer til EØS-organer.

«Settes [bilansvars]lovens bestemmelse til side i denne sak…, vil dette nærmest innebære at direktivene gis direkte virkning med forrang fremfor formell [norsk] lov.»

«…Det er lovgiveren som har til oppgave å gjennomføre direktivene i norsk rett, og det er også lovgiveren som – i et tilfelle som det foreliggende – må rette opp eventuelle feilvurderinger som senere blir fastslått.»

Les også: Frp-topp om NAV-skandalen: – Nok et eksempel på at deler av EØS bør reforhandles

Konklusjon

Som nevnt ovenfor var Administrasjonsdepartementet i 2012 av den oppfatning ved innføringen av trygdeforordningen at det ikke var nødvendig med endringer i Folketrygdloven. I et slikt tilfelle kan altså ikke, med hjemmel i Finsagerdommen, hverken NAV, Trygderetten eller Høyesterett finne løsningen i trygdeforordningen, men må benytte folketrygdloven. Det er opp til Stortinget å eventuelt å gi en ny lov som avklarer forholdet. Dette fordi det tilkommer Stortinget å gi lover i Norge. Det følger av folkesuverenitetsprinsippet.

Konklusjonen er riktignok ikke hugget i stein. Så er det ofte i jussens verden. Finsagerdommen gjaldt for eksempel et privat rettsforhold, forholdet mellom en passasjer og et forsikringsselskap. Det er ikke sikkert konklusjonen vil holde når det gjelder en privatperson rett til ytelser fra det offentlige. Mens man i Finsagerdommen hadde å gjøre med en direktivtekst som overhodet ikke fantes i lovgivning, er trygdeforordningen gjort til norsk forskrift med forrang foran lov. Andre jurister kan ha en annen oppfatning om rettstilstanden.

For meg er det imidlertid en det en gåte hvorfor Nav-direktør Sigrun Vågeng, arbeids- og sosialminister Anniken Hauglie og riksadvokat Tor-Aksel Busch la seg så til de grader flate for Trygderettens kjennelser. På nettsiden Rett24.no har jeg lest et par artikler som stiller tvil om kjennelsene er riktige. NAV Klage ville anke avgjørelsene inn for lagmannsretten. Man bestemte seg i stedet for å gjøre en praksisendring. Det er spørsmål om NAV hadde adgang i jussen til å gjøre dette.

Det som skulle vært gjort da problemene dukket opp, var at departementet skulle tatt opp problemstillingen med Stortinget. Da kunne man blitt enige om en fremgangsmåte som sikret alles interesser, inkludert de straffedømte og erstatningspliktige, uten det kaoset som nå har rammet oss. Det er etter mitt syn ikke urimelig om Haugli blir stilt til ansvar. Riktignok har NAV etter mitt syn fulgt loven på en korrekt måte, men det var flere indikasjoner om at noe var galt. I realiteten var det bare Haugli som selv kunne avklart saken ved å legge forordningen frem for Stortinget til ny vurdering. Høyesterett kunne også avgjort saken, men er avhengig av at den legges frem for retten. Det ble ikke gjort.

Avslutning

Trygdeskandalen viser at EØS-avtalen og EU-regelverket er uhyre komplekst. Denne skandalen er basert på en paragraf i 1 stykk forordning, mens Norge har innført over 11.000 direktiver og forordninger siden 1994. Selv ikke i denne saken har hverken departementet, Stortinget, Riksadvokaten, Trygderetten, andre domstoler, advokater eller NAV hatt full oversikt. Hvordan skal da Ola og Kari Nordmann forholde seg til regelverket i trygdeforordningen og de minst 10.999 andre direktivene og forordningene vi har akseptert?

I det ene sekundet er du på vei inn til soning av fengselsstraff, i neste sekund er du en fri kvinne. Risikoen for å havne i en ulykkelig situasjon er stor. Mye tyder på at EØS-avtalen er for kompleks for Norge. Vi klarer ikke å etterleve alle regler.

Som det fremgår av Grunnloven § 49: «Folket utøver den lovgivende makt… ved Stortinget». Det er altså du og jeg som er den lovgivende makt i Norge. Du og jeg. Spørsmålet er om vi ga for mye av vår lovgivende makt fra oss til Stortinget i 1992, som uten å spørre oss, meldte oss inn i EU/EØS.

Er det på tide å ta makten tilbake?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon