Advokat Jon Wessel-Aas. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

– Tanken med Grunnloven på dette punktet er at ytringer ikke skal fjernes eller sensureres i sånne forhåndsavgjørelser, sier Jon Wessel-Aas.

I en sak tidligere denne uken identifiserte Resett den mye omtalte IS-kvinnen (29) som ble hentet hjem av Solberg-regjeringen, av hensyn til et av hennes barn som skal være alvorlig syk.

Nå går kvinnens advokat rettens vei for å få navnet fjernet. I stevningen skriver hennes advokat Nils Christian Nordhus blant annet:

annonse

«I saker av denne karakter skal det finne sted en interesseavvening hvor hensynet til ytringsfriheten og offentlighetens behov for informasjon veies mot individets behov for privatliv.»

Les også: Går rettens vei for å hindre Resett i å identifisere IS-kvinnen 

Tviler

annonse

Advokat og partner i Bing Hodneland Jon Wessel-Aas tviler på at en domstol vil komme til en avgjørelse der de pålegger Resett å fjerne navnet på kvinnen.

– Det vil være mulig når det er snakk om veldig sensitive privatopplysninger om andre som ikke har noe i offentligheten å gjøre, men terskelen skal være høy dersom det er snakk om journalistikk eller på annen måte et bidrag i en kontekst av en samfunnsdebatt, sier Wessel-Aas til Kampanje.

Wessel-Aas viser til at da grunnlovsbestemmelsen om ytringsfrihet ble revidert i 2004 ble også bruken av virkemidler som forhåndssensur og «andre forebyggende forholdsregler» som midlertidig forføyning strammet inn. Det er også bekreftet av Høyesterett i en avgjørelse i 2007, ifølge advokaten.

– Tanken med Grunnloven på dette punktet er at ytringer ikke skal fjernes eller sensureres i sånne forhåndsavgjørelser. De skal kunne ytres, og så skal det kunne medføre sanksjoner i ettertid dersom ytringene har vært ulovlige, sier Wessel-Aas.

Les også: IS-kvinnen heter Sumaira Ghafoor og er fra Oslo øst

Mindre skråsikker

annonse

Jurist og førsteamanensius Anine Kierulf er mindre skråsikker, men mener heller ikke det er åpenbart at saksøker vil få medhold. I så fall vil det være av hensyn til barna, ikke IS-kvinnen.

– Disse barna har åpenbart et krav om privatliv, så identifisering av moren, som også innebærer identifisering av dem, kan være et inngrep i deres private sfære. Hvis saksøkerne får gjennomslag, vil det trolig være på det grunnlaget, legger hun til.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon