Guro Sibeko. Foto: Cornelius Poppe / NTB scanpix
annonse
annonse

47 år etter at Lillebjørn Nilsen sang barn av regnbuen, 36 år etter stiftelsen av antirasistisk senter og 15 år etter rasismeparagrafen har Guro Sibeko, i en nylig kronikk i Aftenposten, endelig hjulpet oss å se sannheten inn i hvitøyet: vi er alle ubotelige, uhelbredelige rasister.

Etter snart to generasjoner med fargerikt felleskap, med «ikke mobb kameraten min» og «alle som ikke hopper støtter nazistene» er det slutt på moroa og på tide å gjøre opp regningen. Alt har vært forgjeves. Hva gikk galt på veien?

Les også: En troverdig ny «øvrighet» etterlyses

annonse

I motsetning til offisiell barnelærdom, er ikke rasisme en sykdom hos særlig ondskapsfulle eller særlig uopplyste enkeltpersoner, men har sin rot i et fenomen som kalles hvithet og som Sibeko i sin kronikk beskriver som et «samfunnsgjennomgripende system». Det er ikke til å misforstå: hver eneste krinkelkrok i Norge, Europa, USA og i bunn og grunn hele den vide verden, er gjennomsyret av hvithet.

I revolusjonsåret 1848 skrev Karl Marx og Friedrich Engels at et spøkelse gikk gjennom Europa – kommunistspøkelset. I 2020 er det hvithetsspøkelset som hjemsøker oss. Det er usynlig, men samtidig allestedsnærværende. Det kan ikke ses med det blotte øyet, men dets eksistens kan heller ikke motbevises. Det kan krype inn under huden og ta kontroll over mennesker uten at de engang selv er klar over det. Forkledning er djevelens beste våpen.

Hvitheten har en eldre storebror som heter patriarkatet. Brødrene deler mange av de samme egenskapene og samarbeider ofte i sin lyssky virksomhet.  For å hjelpe oss å gjenkjenne og fordrive spøkelsene har vi heldigvis et eget presteskap kalt akademikere, som er skolert i en vanskelig tilgjengelig troslære som heter kritisk teori.

Så godt som alle, inkludert de mest ihuga antirasister, bidrar enten de vil det eller ikke til å opprettholde det rasistiske systemet. Selv melaninrike (for å bruke Sibekos ord) offer for hvit rasisme, slik som Sibeko selv, er smittet av hvithetsnormen og innrømmer at hun «gjør, sier og tenker rasistiske ting hele tiden», f.eks. om melaninrike guttegjenger som reker gatelangs. Grunnet hvithetens unike stilling (ref. Sibeko), er hvite dessuten langt på vei immune mot rasisme. Det som på overflaten kan se ut som en rasistisk handling mot hvite – f.eks. en nedsettende kommentar er det ikke, fordi en slik handling ikke samtidig er ledd i et system av systematisk undertrykkelse. Den er tvert imot et produkt av den dominerende hvithetsnormen, som den i bunn og grunn bare bidrar til å befeste. Det er nærmest slik at jo flere som kalles hviting i skolegården, desto sterkere står hvitheten. På dette punktet vil man gjenkjenne logikken fra kriminologien, hvor kriminalitetens økende intensitet og brutalitet bare speiler den adskillig verre strukturelle undertrykkelsen som de kriminelle selv er offer for.

annonse

Så langt hvithetsideologiens viktigste dogmer. Utover å avskaffe begrepet omvendt rasisme (et forslag jeg faktisk kan være helt enig i) og en vag oppfordring til at barn må bli snillere mot hverandre i skolegården, er Sibekos løsning at vi finner bedre og mer presise begreper om rasisme. En rimelig fortolkning må da være at vår fremtidige politikk for å sikre et harmonisk fargerikt felleskap tar utgangspunkt i hvithetens unike stilling som samfunnsgjennomgripende undertrykkelsessystem.

Den logiske konsekvensen er at hvit kultur, som må antas å være roten til hvithetsideologien, må bekjempes overalt der hvor den påtreffes – i gater, på torg, i skoleverket, på universiteter, i kunstgallerier, på muséer, på konserter, i media, på nett, i bedrifter og på gamlehjem. Vi må avkolonisere akademia, litteratur, kunst, historie, vitenskap, språk, musikk og film. Vi må stå opp, kle oss nakne og gjøre botsøvelser i «selvkritikk» og erkjenne vårt hvite privilegium.

Jeg er åpenbart selv en del av problemet. Bare biblioteket mitt er en skamløs hyllest til hvitheten: Det består av cirka 97 prosent hvite menn. Jeg har knapt sett en film som ikke er regissert av hvite menn. Jeg kommer på navnet til ca. tre melaninrike kunstnere. Inkludert Yoko Ono, som jo åpenbart må være en hvithetsagent. I musikkverdenen er de melaninrike kun ørlite grann bedre stilt. Men svart musikk er jo uansett bare et vrengebilde av hvithetsnormen.

Les også: Hamar Montessoriskole i hardt vær etter mange klager og bekymringsmeldinger

Jeg har med andre ord en lang vei å gå mot erkjennelse, mot å bli «woke». Men jeg trår forsiktig og selv om jeg er litt nysgjerrig på andre verdensdeler, så kjenner jeg min besøkelsestid: Jeg vil ikke drive «whitesplaining». Altså holder jeg meg til Norge rundt og hjemlige horisonter. Jeg unngår dessuten å skaffe meg ikke-hvite venner. Sorry kompis, men jeg vil ikke tokenisere deg i en setting hvor du er langt utenfor din safe space. En ringe krets av middelaldrende hvite menn får være godt nok for meg. «Eksotiske» jenter (beklager orientalismen) holder jeg meg langt vekk fra: Jeg vil ikke rasifisere og objektivisere dere. Altså swipe til neste profil. Å få barn med noen melaninrike synes å være et ytterst risikabelt forslag. Barnet kunne jo blitt fetishisert. Det er klart som dagen er lang: Jo mer man kaver, desto mer blir man fanget i hvithetsspøkelsets edderkoppnett. For egen maskin er det nærmest umulig å slippe unna.

annonse

Hva skal så til for å befri verden fra hvitheten?  En noe radikal, men rimelig sikker oppskrift må være å sørge for at hvite forsvinner. Riktignok kan vi heller ikke da være helt sikre, for kanskje sitter hvitheten så dypt forankret selv hos de melaninrike at det ikke vil hjelpe. Også i en verden uten hvite kan det tenkes at melaninrike jenter fortsetter å rette ut håret og bleke huden, mens de som Sibeko tenker vonde tanker om fredelige ungdomsgjenger med melaninrik ungdom som går forbi. Men vi vet ikke før vi prøver. Spørsmålet er om vi egentlig har råd til å la være.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon