Benjamin Lesser (til venstre), Alina Dabrowska og Leon Weintraub overlevde fangenskapet i Auschwitz. Søndag var de tilbake i byen rett ved der dødsleiren lå for å dele sin historie og holde minnet om holocaust i live. Foto: Fredrik Ljone Holst / NTB scanpix
annonse
annonse

I 25 år har Benjamin Lesser fortalt sin historie som overlevende fra nazistenes dødsleir Auschwitz-Birkenau. Han sier verden aldri må glemme holocaust.

Lesser er opprinnelig polsk, men flyttet til USA like etter krigen. Han er en av flere overlevende som har kommet til Polen i forbindelse med at det mandag er 75 år siden leiren ble frigjort av sovjetiske soldater.

I et bibliotek en halvtimes spasertur fra utryddelsesleiren, forteller han om dagen han ankom Auschwitz.

annonse

– Vi gikk av toget. Josef Mengele sendte menn til én side, kvinner og barn til den andre siden. Det var siste gang jeg så søsteren min, forteller han. Av en familie på sju overlevde bare han og en annen søster.

Dødsengelen

– En gutt foran meg i køen ble spurt om han kunne løpe 5 kilometer eller heller ville bli kjørt i lastebil. Da han svarte lastebil, ble han sendt rett i gasskammeret. Ikke at vi visste om gasskammeret da, men det var tydelig at dette var en test. Så da jeg kom fram til Mengele sa jeg «18 år, sunn, arbeidsdyktig», forteller Lesser. Da han fikk spørsmål om han kunne løpe, var svaret et kort «Jawohl».

– Det var mitt første inntrykk av leiren, sier han om møtet med den beryktede nazisten og legen som fikk tilnavnet «dødsengelen».

Et annet inntrykk som sitter i, er skrikene fra spedbarn som ble brent levende like ved brakken der han bodde.

– De hadde ingen gulltenner som kunne trekkes eller hår som kunne klippes. Nazistene gadd ikke engang gasse dem, men slengte dem rett i groper for å bli brent levende sammen med likene av de voksne som var blitt gasset.

Skjermet familien

Lesser flyttet til USA i 1947, og i dag er han opptatt av å dele sin historie med så mange som mulig. Men det tok 50 år etter krigen før han begynte å snakke om det han hadde opplevd.

– Jeg giftet meg og fikk barn og ville ikke besudle familien med min historie og bli «en overlevende», sier 91-åringen. Det endret seg da barnebarnet kom og sa at læreren hadde funnet ut at Lesser hadde sittet i Auschwitz og lurte på om han kunne komme til skolen og snakke.

– Jeg fikk en time, men holdt på i to. De satt som limt til stolene og ingen reiste seg da det ringte ut til storefri. Etterpå stimlet de rundt meg og ville høre enda mer. Da sa jeg til med selv: «Ben, du kan ikke tie, du må begynne å snakke», forteller han.

25 år

Da han først hadde begynt, stoppet han ikke, og etter 25 år besøker han fortsatt skoler og universiteter rundt om i USA.

annonse

– Jeg vil at dagens unge skal vite alt som skjedde. Det er vanskelig å tro at siviliserte, utdannede mennesker kunne bli slik, at de kunne drepe uskyldige mennesker. Jeg må også minne meg selv på det hele tiden, holde minnet i live. Det er lett å glemme, men vi kan ikke tillate verden å glemme, sier han.

Han trekker også fram hensynet til millionene som ble drept i Nazi-Tysklands industrialiserte folkemord.

– Seks millioner ble slaktet av nazistene. Om jeg ikke gjentar min historie og forteller verden om det, vil de dø en gang til. Jeg kan ikke la det skje, sier Lesser.

Kronprinsen og statsministeren

På selve årsdagen for frigjøringen kommer rundt 200 overlevende til Auschwitz. De skal delta i en minneseremoni der offisielle representanter fra over 50 land og flere internasjonale organisasjoner.

Kronprins Haakon og statsminister Erna Solberg representerer Norge. Også tre norske konsentrasjonsleirfanger er med på markeringen i Polen.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon