Israels statsminister Benjamin Netanyahu har god grunn til å smile over «århundrets plan» som president Donald Trump nå legger på bordet. Men lite tyder på at den vil resultere i en fredsløsning mellom Israel og palestinerne. Foto: AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Tre år på overtid lover president Donald Trump nå å legge fram «århundrets avtale» for Israel og Palestina, men noen fredsplan blir det neppe.

Forventningene til Donald Trumps mye omtalte plan er små ettersom innholdet som langt på vei er kjent, kun er egnet til å glede den ene parten i konflikten – okkupantmakten Israel.

Israels statsminister Benjamin Netanyahu og opposisjonsleder Benny Gantz var begge på plass i Washington mandag for møter med Trump i Det hvite hus.

annonse

Begge hilser planen velkommen, vel vitende om at den i stor grad vil opprettholde status quo. Planen vil etter alt å dømme være siste spiker i kista for en uavhengig palestinsk stat og gravlegge Oslo-avtalene en gang for alle.

Trump slo an tonen alt i desember 2017 da han anerkjente Israels krav på Jerusalem som «evig og udelelig hovedstad», til protester fra palestinerne og et samlet verdenssamfunn som fastholder at Øst-Jerusalem er ulovlig okkupert.

Da Trump i mars i fjor også anerkjente de syriske Golanhøydene som israelsk territorium, ble det klart for de fleste at USAs tid som nøytral fredsmekler i Midtøsten var over.

Bosetningene
Amerikanske og israelske medier har lenge vært fulle av lekkasjer om planen, som blant annet anerkjenner Israels rett til bosetningene de i strid med folkeretten har etablert i de okkuperte områdene.

annonse

– USA anser ikke lenger de israelske bosetningene på Vestbredden for å være i strid med folkeretten, slo utenriksminister Mike Pompeo fast i november.

Ifølge lekkasjene innebærer planen at Israel får annektere mellom 30 og 40 prosent av det som i Oslo II-avtalen omtales som område C, og som i dag utgjør over 60 prosent av Vestbredden.

Inkludert i område C er Jordandalen, som med sine store jordbruksområder regnes som palestinernes kornkammer.

Israel skal i løpet av en overgangsperiode på fire år fritt kunne utvide eksisterende bosetninger i område C, men får ikke etablere nye.

Ingen tostatsløsning
Trumps svigersønn Jared Kushner, som har ledet arbeidet med planen, gjorde det i mai i fjor klart at den ikke inneholder formuleringen «tostatsløsning».

annonse

USA bryter dermed med resten av verden som krever at palestinerne må få sin egen levedyktige stat innenfor grensene fra før 1967.

Trumps plan legger rett nok opp til etablering av en palestinsk pariastat, demilitarisert og uten kontroll over eget luftrom og egne grenser, og med høyst begrenset kontroll over vannressursene.

Denne «staten», som på grunn av bosetningene blir et lappeteppe som knapt nok henger sammen, får ifølge Trumps plan ikke inngå allianser med andre land. Den vil også først kunne opprettes etter overgangsperioden og bare dersom palestinerne går med på de øvrige punktene i planen.

USA krever også at de palestinske selvstyremyndighetene på Vestbredden tar full kontroll over Gazastripen og avvæpner Hamas og andre militante fraksjoner. For å binde sammen enklaven med Vestbredden foreslås det å bygge en tunnel, som i så fall vil måtte bli hele 40–50 kilometer lang.

Lokker med milliarder
Palestinske myndigheter nekter å ha noe med Trump-administrasjonen å gjøre og blåser av planen som nå legges på bordet.

Kushner håper imidlertid at velvilje kan kjøpes og har fått USAs allierte i Midtøsten, først og fremst Saudi-Arabia, med på et spleiselag som innebærer vage løfter om over 450 milliarder kroner i framtidige investeringer i de palestinske områdene.

Ingenting tyder på at taktikken kommer til å lykkes.

– De vil ikke finne én eneste palestiner som støtter dette prosjektet, het det i en kunngjøring fra palestinsk UD søndag.

– Trumps plan er århundrets plott for å likvidere palestinernes sak, het det videre.

Tiltalte ledere møtes i Det hvite hus
Når Donald Trump tar imot Israels statsminister Benjamin Netanyahu i Det hvite hus, er det to ledere med alvorlige tiltaler hengende over seg som møtes.

Mens Trump er stilt for riksrett, tiltalt for maktmisbruk, er Netanyahu tiltalt for korrupsjon. Begge håper de imidlertid på gjenvalg senere i år, og tidspunktet for møtet er neppe tilfeldig.

Tirsdag skal representantene i den israelske nasjonalforsamlingen diskutere Netanyahus anmodning om immunitet mot straffeforfølgelse.

Samme dag runder Trumps advokater av sitt forsvar av presidenten under riksrettssaken i Senatet, der det deretter vil bli åpnet for spørsmål fra senatorene.

Den amerikanske presidenten er blant få statsledere som slutter helhjertet opp om Netanyahu og hans politikk, og den israelske statsministeren er en like varm tilhenger av Trump og hans politikk.

Kjærkomment

Når Trump denne uka legger fram sin lenge varslede plan for fredsløsning mellom Israel og palestinerne, en plan han ubeskjedent nok har omtalt som «århundrets avtale», kan det på kjærkomment vis flytte fokus fra tiltalene de to lederne gjerne skulle ha vært foruten.

For Netanyahu kan Trumps plan bli et politisk være eller ikke være, ettersom han 2. mars går til valg for tredje gang på ett år.

Høyrepartiet Likud gikk seirende ut av valget i april, men Netanyahu greide ikke å samle nok støtte blant høyrenasjonalister og ultraortodokse til å kunne danne ny regjering.

I september ble utfallet det samme, og verken Likud eller sentrumsalliansen Blått og hvitt, under ledelse av tidligere forsvarssjef Benny Gantz, maktet å samle en styringsdyktig koalisjon.

Enighet

Hva som politisk skiller Netanyahu og Gantz, kan være vanskelig å få øye på, ettersom ingen av dem vil avvikle de ulovlige bosetningene i palestinske områder og begge vil annektere Jordandalen som ble okkupert i 1967.

Gantz var også på plass i Washington for et separat møte med Trump i Det hvite hus mandag, men selve offentliggjøringen av «århundrets avtale» skal etter planen finne sted tirsdag. Da er det bare Netanyahu som står ved Trumps side.

Om «avtalen» overhode kan kalles en avtale, all den tid palestinerne ikke er involvert og har avvist planen i utgangspunktet, er et åpent spørsmål.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon