Statsminister Erna Solberg tar selfie i forbindelse med statsrådskifte. Foto: Terje Pedersen / NTB scanpix
annonse
annonse

Denne IS-kvinnen som ble hentet til Norge fordi hun har et sykt barn har, forståelig nok, skapt debatt. Men måten statsministeren begrunnet hjemhentelsen av en person som har deltatt i de verste grumsomheter verden har sett siden 2. verdenskrig, er sjokkerende.

Moralske grunner står bak. Her er hennes egne ord til TV 2:

«Kan vi se på at dette barnet ikke får hjelp og kanskje blir mye mer alvorlig sykere, og i ytterste tilfelle dø? Og ikke gjøre noe? Regjeringens flertall har sagt at det må vi svare på med den moralsk riktige måten og si vi at da må hjelpe et norsk barn, selv om moren har sluttet seg til en organisasjon og deltatt i Syria på noe vi ellers vi vil si er helt forkastelig.»

annonse

Først av alt så er det vel grunnlag for debatt over hvor norskt dette barnet egentlig er. Deretter så kommer spørsmålet om hvorvidt det er å hjelpe dette barnet å la moren få følge med til Norge. Barnevernet i Norge har tatt barn fra mødre som man vel trygt kan si er bedre skikket til å oppfostre enn hva denne terroristen er.

Les også: Hvorfor ansetter du forræderen Hareide, Erna?

For ved å frivillig slutte seg til Den Islamske Staten, så kan det ikke være tvil om hvorvidt denne kvinnen er en terrorist eller ikke. Det vil være det samme som å si at hvis man var med i Rinnan banden under krigen, så var man ikke nødvendigvis slem. Det er vel rimelig åpenbart at Norge med Erna Solberg i spissen har ment det moralsk riktig å hente en terrorist til Norge.

annonse

Det blir for dumt å bruke argumentet om at barnet kunne blitt traumatisert av å bli tatt fra moren. Hvordan kan dette barnet bli mer traumatisert enn av å ha en slik mor? Det måtte jo være om det var ett av ofrene for grusomhetene som IS har utført da. Men Solbergs moral tilsier altså at det riktige var å ikke hente bare barnet men den som er årsaken til barnets tilstand også, hennes mor, tilbake til Norge.

Resetts redaktør, Helge Lurås, skrev i en kommentar til Solbergs nyttårstale at den var en regelrett fornærmelse og at det ikke bare var budskapet som provoserte, men også tonen den ble fremført i. Erna Solberg kommuniserer nemlig på en særdeles ovenifra og ned måte, hvor arrogansen ikke bare skinner litt igjennom men hvor, som Lurås også skriver, hun nærmest snakker som til uvitende eller barn.

Man blir fort Sannerkvalm av sånt. Det fremviser bare en total mangel på respekt for andre menneskers kunnskap, etikk og moral. Ingen var vel uenige i at dette barnet kunne få komme til Norge for legehjelp, men at moren også skulle få komme satte som kjent Frp seg kraftig imot. Det var da at Erna viste frem sterkt og tydelig for alle at demokratiet vi skryter sånn av at vi har i Norge, ikke stikker så dypt alikevel. Frp ble totalt overkjørt av Høyre og ekstremistpartiene Venstre og Krf.

Hva om statsministeren hadde fulgt de demokratiske spillereglene? Hva om hun hadde bedt om råd fra det norske folk i en folkeavstemning om moren skulle få komme til Norge eller ikke før hun tok avgjørelsen? Slik det er nå så må man jo stille seg spørsmålet om hva forskjellen på en diktator og Erna Solberg egentlig er. Moralen kanskje?

Det er intet mindre enn skammelig at vi har slike arrogante politikere som tror de vet bedre enn alle andre kun fordi de er valgt inn av folket, for folket, og satt til å gjøre folkets vilje. Det som skjer er at så fort en politiker er i posisjon, så starter jobben for egen vinning. Posisjoner i utlandet, frynsegoder, kontakter med rike foretningsfolk osv. Det verste er at de er alle like om de så kommer fra den ytterste nøgne ø på venstresiden eller fra noen mørke avkroker på høyresiden. De jobber alle kun for en ting – seg selv.

Å forsvare hjemhentelsen av en sympatisør og deltager i den kanskje verste terrorgruppen som noensinne har eksistert med moral, blir derfor totalt motsatt. Det kan vel knapt kalles annet enn umoral. Arrogansen som Solberg viser ikke bare ovenfor sine egne samarbeidspartnere, men ovenfor det norske folk, vil gjøre sitt til at Høyre ikke vil være å finne i regjering neste år. Vi vil få en ny regjering hvor AP og SP vil være de to største aktørene, støttet av ekstremister som SV og muligens også MDG. Men noen forskjell vil vi som sagt knapt merke da de alle egentlig mener det samme og jobber mot samme mål.

annonse

Men det er tross alt over ett og et halvt år til stortingsvalget, og da vil alt være glemt. Frp og Høyre vil da komme med de samme løftene de ikke klarte å gjennomføre sist. Akkurat slik Arbeiderpartiet har gjort i alle år de var i regjering. Politiske partier generelt og politikere spesielt er slik som det ble sunget i den gamle globalist-barnesangen «Noen barn er brune».

De har forskjellige farver og mye er forskjellig – men det er utenpå.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon