Illustrasjonsfoto: Drivstoff. Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse
annonse

I 2030 vil andelen elbiler i personbilparken ifølge prognosene utgjøre 46 prosent, mens andelen hybridbiler vil være 20 prosent.

En økning av drivstoffprisen som virkemiddel for å få ned klimagassutslippene vil følgelig bare påvirke en liten del av bilparken og derfor ha begrenset effekt.

Det viser beregninger gjort av Transportøkonomisk institutt som en del av underlaget for «Klimakur 2030».

annonse

Dobling av prisen gir minimal effekt

En økning av bensin- og dieselprisen med 15 kr/liter i 2030, altså grovt sett en fordobling av drivstoffprisen, vil kun føre til en reduksjon på 6,3 prosent i antall kjørte kilometer med personbil.

Antall bilturer vil bli redusert med 1,7 prosent.

annonse

Artikkelen fortsetter under.

Målet om 10 prosent elbiler nådd

Størst effekt i nord

I modellberegningen forutsettes det en tilsvarende prisøkning for fly.

Effekten på korte reiser er større enn effekten på lange turer, heter det fra Transportøkonomisk institutt.

Størst reduksjon i transportarbeid er det i region Nord mens prisøkningen har minst effekt i region Vest.

annonse

Hovedårsaken bak de regionale forskjellene er ulik andel fossile kjøretøy, der region Vest antas å ha den høyeste andelen elbiler.

Godstransport reduseres

Godstrafikken på veg beregnes å bli redusert med økt drivstoffpris.

Økt drivstoffpris også for skip betyr ikke så mye for vegtransporten, skriver Transportøkonomisk institutt.

Beregningene viser også at godstransporten på bane øker betydelig med økt pris på drivstoff for godstransport på veg.

Beregningene er gjort med Nasjonal persontransportmodell (NTM6), regionale persontransportmodeller (RTM) og med Nasjonal godstransportmodell (NGM).

Klimakur 2030

«Klimakur 2030» har utredet ulike tiltak og virkemidler som kan gi minst 50 prosent reduksjon i ikke-kvotepliktige utslipp i 2030 sammenlignet med 2005.

Miljødirektoratet, Statens vegvesen, Kystverket, Landbruksdirektoratet, Norges vassdrags- og energidirektorat og Enova har i «Klimakur 2030» analysert potensialet for å redusere ikke-kvotepliktige utslipp av klimagasser, og tiltak som øker opptaket og reduserer utslipp fra skog og annen arealbruk.

Ikke-kvotepliktig sektor innbefatter utslipp fra blant annet transport, landbruk, avfall og bygg og anlegg.

Den 1196 sider lange rapporten blir et viktig faglig underlag når regjeringen senere i 2020 legger fram en stortingsmelding om hvordan Norge skal nå utslippsmålene for 2030.

Les mer om Klimakur 2030

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon