
Det gleder meg at Resetts redaktør Helge Lurås har valgt å vie meg oppmerksomhet på kommentarplass og i siste episode av Resetts podcast for at jeg skrev «En hyllest til Abid Raja» i Dagsavisen forrige uke.
La oss bli ferdige med Raja først, siden Lurås også nevner ham i podcasten, hvor han hinter nokså sterkt, syns jeg, om at Raja ikke er til å stole på:
Jeg skrev i Dagsavisen at jeg ikke mente å idealisere Abid Raja som politiker. Han er, som sine kollegier og rivaler i partipolitikken, en del av det politiske spillet: Han fremmer sitt kandidatur og selger et politisk budskap. Han konkurrerer med andre politikere om posisjoner og om velgernes gunst. Slik er den politiske virkeligheten i et demokrati. Vi skal ikke klage, for det er den styreformen vi vil ha. Da må vi være glade for at det er noen som gidder å være politikere, også Abid Raja. Særlig han, var mitt poeng, med tanke på at norsk minoritetsungdom med muslimsk familiebakgrunn (med eller uten brun hud) i ham kan ha et forbilde og noen å identifisere seg med i toppolitikken.
Artikkelen fortsetter under.
Gule mener eksklusjon av islamsk studentforening kan ha radikalisert flere
Det er en glidende overgang fra å selge til å overselge, og derfra fra å overselge til å si noe som ikke er sant. Raja er god til å selge. Noen ganger, i Solbergs regjeringstid, har jeg sett at han har omtalt politiske kompromisser med Høyre, FrP og KrF som større seire for Venstre enn jeg og mange på venstresiden mener det er dekning for, særlig i klima- og miljøspørsmål. I hvilken grad Raja også har sklidd over i grenselandet fra å overselge til å snakke usant, slik Lurås antyder, ønsker ikke jeg å mene noe om, annet enn at det i så fall gjør ham lik svært mange andre politikere – altså i slekt med Peer Gynt, han også. Nok om Raja. Jeg står ved det jeg har berømmet ham for i mitt innlegg i Dagsavisen.
Så til det Lurås tar til motmæle mot meg for i sin kommentar og i podcasten. Først vil jeg si at det er bra at vi kan ha en ærlig samtale/diskusjon om vanskelige temaer i åpne fora. Det er der vi må ha den, hvis vi vil Norge vel. Jeg mener ikke å være besserwisser eller se ned på andre for deres meninger og oppfatninger. Men min mening teller. Det gjør Lurås sin også, og alle andre sin. Det er når ytringer brynes mot hverandre i åpenhet at vi får fram det beste i oss og Norge. Derfor: Heia ytringsfriheten!
Lurås har oppfattet at jeg driver med «selvhat» – hvis jeg har oppfattet ham riktig – når jeg skriver at smålighet, misunnelse og «oss og dem»-tenkning er norske verdier. Jeg satte det på spissen. Det er mitt privilegium å kunne gjøre det, som hvit nordmann. Kanskje tok jeg for hardt i. Jeg mener likevel at jeg har et poeng med den beskrivelsen. Og apropos, så ser det ut til at Abid Raja og Helge Lurås akkurat der er skjønt enige med hverandre, og uenige med meg. La gå med det. Det er greit å være uenige. Men så var ikke mitt viktigste poeng hva vi er, men hva vi bør være. La oss som nordmenn være det som Helge Lurås og Abid Raja mener at vi er: rause, inkluderende og takknemlige.
Les også: Slik opererer Islam Net: Leder ungdom mot sine salafi-idealer (+)
Eller som salmedikteren Elias Blix så vakkert har uttrykt det – på nynorsk – i Fedrelandssalmen: «Lat Folket som Brøder saman bu, Som Kristne det kann seg søma!»
Forfatter og TV-programleder Vera Micalesen skrev dette til sine venner på Facebook, like før hun døde av kreft, 43 år gammel, i oktober 2018: «Jeg håper at dere i egne liv velger å være rause og tålmodige med hverandre. At dere danser og synger og fyrer i peisen mer enn dere egentlig tør. At dere velger kjærligheten, og elsker hverandre med alle krefter. For livet er kort, men kjærligheten er stor hvis dere lar den ta plass. Tusen takk for alt!»
Så la oss (fortsette å) være rause med hverandre, som Vera Micaelsen oppfordret oss til, og som Abid Raja og sikkert Helge Lurås er!
Det er viktig, i et åpent demokrati, å kunne ha en diskusjon om de mange sidene av islam i mange forskjellige varianter, på samme måte som det er viktig å kunne diskutere og problematisere sider ved kristendommen, Jehovas vitner, New Age-bevegelsen og whatever, og praksiser og holdninger i ulike religiøse (og ikke-religiøse) miljøer. Når det gjelder islam, vil jeg bare si at jeg syns mange nordmenn dessverre har litt vanskelig for å skille «snørr og bart». Islam er en religion. Av opphav en semittisk religion, faktisk. Vi bør være forsiktige med å knytte antisemittisme, undertrykkende kvinnesyn og voldsforherligelse til denne religionen. I alle fall bør vi være kritiske til oss selv og undersøke nærmere før vi hevder slike sterke og nedvurderende påstander om islam. Og vi må ikke generalisere. Om én muslim gir uttrykk for antisemittisme, diskriminerer kvinner eller utøver vold, så må vi ikke tro at det gjelder alle andre.
En analogi: For 20 år siden ble to unge gutter i Kristiansand fengslet, siktet, tiltalt og dømt for voldtekt og drap på to små jenter i Baneheia. Men tror vi nordmenn at folk fra Kristiansand er bestialske pedofile barnemordere for det? Nei! For vi kjenner kristiansandere fra før, og vi vet at de er ikke sånn.
Nå viser det seg at den ene av de domfelte, Viggo Kristiansen, etter alt å dømme er utsatt for et justismord. Norgeshistoriens verste i fredstid. Gjenopptakelseskommisjonen for straffesaker vurderer nå om saken mot Kristiansen skal bli gjenopptatt. Blir den det, er sannsynligheten svært stor for at han vil bli frikjent, ut fra bevisene slik de er kommet fram nå. Politiet har gjort så mange banale og alvorlige feil i etterforskningen at det nesten er uforståelig. Vi kan regne med at det fulle bildet av politi- og rettsskandalen Baneheia-saken vil bli brettet ut i media ut over våren. (Resett kan jo gjerne bidra der.) Så dermed kan vi utvide analogien til at vi nordmenn ikke tror at alle kriminalsjefer i politiet er like talentløse og forkvaklede som han som ledet Baneheia-etterforskningen i 2000. Jeg har skrevet mer om Baneheia-saken på bloggen min, for dem som er interessert å lese der.
Mitt enkle poeng er at vi må ikke hekte ubehagelige erfaringer med eller opplevelser av enkelte muslimer på alle. Men det er vanskeligere å ikke generalisere hvis man ikke kjenner muslimer fra før. Derfor anbefaler jeg alle som vil mene noe om islam, og som ikke har muslimer blant sine venner fra før, å bli kjent med noen. Jeg viser for øvrig til mitt innlegg «Muslimer er ikke farlige» i Bergens Tidende 20. juli 2017:
Den videre diskusjonen om islam overlater jeg til kommentarfeltet, med oppfordring om at de som deltar der, er rause, takknemlige og inkluderende. Og hvis jeg er innom der og ser at jeg er blitt kalt «naiv», «kunnskapsløs» eller uegnet som lærer, så tåler jeg det. Men jeg lærer ikke så mye av slike enkle karakteristikker. Så kanskje det er greit å utdype litt og forklare hvorfor man mener eller føler det slik. Jeg har mer å lære. Det har vi alle, alltid. Når det gjelder islam, lytter jeg og tar det til meg, hver gang noen som har greie på denne religionen, forteller noe. Jeg vil ikke karakterisere meg selv som «islamofil». Som kristen tror jeg jo faktisk at Muhammed var en falsk profet. Jeg mener videre, som troende kristen, at det er islam som har forfalsket det kristne budskapet, ikke omvendt. Men jeg har stor glede av å være i dialog om islam, både med muslimer og andre nordmenn. Temaet interesserer meg.
Ellers kan jeg fortelle at jeg tidligere har hatt den æren å bli karakterisert som uskikket til å være lærer av selveste kunnskapsminister Trine Skei Grande (før hun ble kunnskapsminister). Det var på Twitter, da hun, Høyre og Venstre gikk i bresjen for å avskilte meg og over 30.000 andre allmennlærere for fem år siden. Jeg påpekte det uskjønne og nedrige i at både Trine Skei Grande og statsminister Erna Solberg så ofte når de var i hardt vær med lærere eller andre, på død og liv skulle stå fram i offentligheten med appell om personlig sympati for seg selv med å flashe sine lese- og skrivevansker.
Les også: Dette skjedde på bryllupsfesten i 2008 hvor Trine Skei Grande var gjest
«Dyslekshibisjonisme» kaller jeg dette, som både statsministeren og kunnskapministeren har lidd av. Og så påpekte jeg for Skei Grande på Twitter at det å frata en profesjon med over et kvart hundre tusen kvinner godkjennelsen til utøve en del av yrket sitt, ikke akkurat er så veldig kvinnevennlig. Trine Skei Grande blokkerte meg på Twitter på grunn av dette.
For øvrig er det en skam og helt uholdbart at hun, med sin historie, som handler om seksuelt grenseoverskridende atferd overfor til dels svært unge menn, får lov å være minister for barn og unge i skolen. Som lærer ville hun ikke hatt noen tillit, hverken hos kolleger, elever eller deres foreldre. Hun har ikke angret eller bedt om tilgivelse, men skyldt på offeret og forsvart seg med at hun har vært «en vanlig dame».
For oss lærere er Trine Skei Grande som kunnskapsminister det samme som svinestek er for muslimer – altså haram.
Vi kunne rett og slett ikke sluppet henne til i klasserommet alene sammen med elever. Så der har Venstre i regjering med Trine Skei Grande, i motsetning til Abid Radja, et katastrofalt dårlig forbilde. Jeg håper Resett skriver mer om dette og ruller opp det som eventuelt måtte hefte ved henne av tafsing og utukt, utover ballegrepene hun tok på en rekke mannlige bryllupsgjester og den påfølgende skjendingen av den unge skoleeleven i åkeren under Ola Borten Moes bryllup i 2008, og at Trine Skei Grande må gå av som kunnskapsminister like fort som hun kom.
Det ble litt springende dette. Men takk, Helge Lurås, for at jeg får lov å svare, og for at du publiserer!
En (liten) ting til: Jeg og «Venstresiden» er ikke så opptatt av hudfarge som noen av gjengen i kommentarfeltet på Resett.no later til å tro. Min og Helge Lurås sin ekstremt lyse hud skyldes at vi er etterkommere etter folk som innvandret (sic) til Europa og Norden, som i generasjoner for en stor del livnærte seg av bygg, hvete, rotgrønnsaker og det som kommer fra kua. D-vitaminmangel er et problem i slike befolkninger, og det har ført til en naturlig seleksjon hos våre forfedre bevirket av at barn med lysere hudfarge i større grad overlevde de kritiske første leveårene, i og med at lys hud gjør at kroppen kan produsere mer D-vitamin selv, med mindre sollys. Vi og våre barn slipper å ta tran i måneder uten r. Til gjengjeld må vi være mer nøye med å smøre oss med solkrem i de samme månedene. Det er hele greia med at «etniske» europeere og nordmenn har lysere hud enn mennesker fra andre deler av verden. Eller: Det burde være hele greia.
Men det er en greie til: Lurås og jeg, vi slipper unna alt av hets og hån for vår hudfarge, på bussen og andre steder. I motsetning til Abid Raja og andre medborgere med brunere hud enn oss. De fleste av dem kan fortelle historier om at de har fått negative kommentarer eller hvordan de har opplevd å bli sett ned på på grunn av sin hudfarge – i Norge. Det er ugreit. Det burde ikke være slik. Kan vi få slutt på det, og kan vi slutte å rakke ned på muslimer, så skal jeg love å slutte med alt av «selvhat», som Lurås kaller det.
Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.
Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826


