Norske aviser. NTB arkivfoto: Lise Åserud / SCANPIX
annonse
annonse

Tre forskere har sett på vår publiseringspraksis og har ifølge Klassekampen kommet til at «Resett ikke bryter med presseetikken, verken på nyhetsplass eller i kommentarfeltet.»

Det er to fulle uker med publiseringer som er forsket på.
«Vi har i tillegg gjennomgått Skei Grande-saken i detalj, en større sak der det er mulig å drøfte saken opp mot påstander om presseetiske brudd. Det er ut fra hva vi har skrevet over, faktisk helt uklart om Resett ville blitt felt i PFU både i Skei Grande-saken og i Sumaya Jirde Ali-saken,» skriver de i boken Journalistikk, profesjon og endring.
Forskerne selv hevder til Klassekampen at de var overrasket over funnene.
– Det har ikke vært vår oppgave å «frifinne» Resett. Men på bakgrunn av alle kontroversene det har vært rundt Resett, ble vi overrasket over at vi ikke fant noen klare brudd på pressetikken, sier Birgit Kjos Fonn ved OsloMet.

Boken er redigert av blant annet Paul Bjerke, professor i journalistikk ved Høgskulen i Volda, Birgitte Kjos Fonn, førsteamanuensis i journalistikk ved OsloMet – storbyuniversitetet og Birgit Røe Mathisen, førsteamanuensis i journalistikk ved Nord universitet.

Også professor Paul Bjerke ble overrasket over sine egne funn, skriver Klassekampen.

annonse

– Jeg hadde nok også ventet at vi ville finne et større omfang av sammenblanding av nyhetsartikler og kommentarer, sier Bjerke.

Les også: BT fremstiller meg som en reinspikka rasist

Denne analysen, gjennomført systematisk av faktiske medieforskere, burde gi rom for ettertanke i Norsk Redaktørforening (NR) og blant de utallige synserne i norsk offentlighet med en agenda mot Resett.

annonse

I avslaget på min søknad på opptak i 2018 hevdet Norsk Redaktørforening i en pressemelding at Resett hadde gjort seg skyldige i «gjentatte og klare brudd på Vær varsom-plakatens intensjoner». De kom imidlertid ikke med noen konkrete eksempler på hva disse bruddene skulle gå ut på.

Som forfatterne skriver i boken: «Vi vet ikke hvilke brudd NR sikter til, siden grunnlaget for avslaget ikke er mer utdypet, i alle fall ikke offentlig.»

Bryter Norsk Redaktørforening sin egne vedtekter?

Og paradoksalt nok kan disse ubegrunnede påstandene fra Norsk Redaktørforening i seg selv være brudd med Vær varsom-plakaten (VVP) siden Resett ikke ble gitt mulig til tilsvar og påstanden i tillegg synes grunnløs.

Jeg kan bekrefte at NR heller ikke begrunnet påstandene om «gjentatte brudd» på VVP til meg direkte i 2018. De simpelthen kom med en anklage i en pressemelding som de ikke konkretiserte og ei heller ga meg noen mulighet til å imøtegå.

NR har dermed, sammen med andre medier som har spredd liknende påstander, bidratt til de fordommene som har eksistert mot Resett. Og med slike «falske nyheter» om Resett i sirkulasjon i de etablerte mediene, er det ikke rart at forskerne nå ble «overrasket» da de faktisk satte seg ned og studerte journalistikken vår noe grundigere.

annonse

De trodde det var verre enn det var. Står det i avisen og fortelles på NRK må det jo være sant…

Men mange av de som har kommet med beskyldninger mot oss tidligere har jo gjort det i samme åndedrag som de har påstått at de ikke leser det vi skriver. At ikke dette paradokset har blitt fanget opp, sier det meste om norske medier.

Også kommentarfeltet til Resett blir nå satt i en riktigere kontekst:

«Selv om kommentarfeltene til Resett i de to ukene inneholdt mange islamfiendtlige ytringer, var de ifølge forskerne ikke grovere enn det som mange andre medier tillater i sine kommentarfelt,» skriver Klassekampen.

Tar de lærdom?

Jeg forventer ikke at norske medier går i seg selv og ei heller at det oppstår en større ydmykhet blant de politikerne som har hengt seg på i fordømmelsene av Resett. Angrepene mot de tre forskerne har allerede begynt. Det kan ikke tåles at Resett blir frifunnet. Man vil forbeholde seg retten å slynge ut ubegrunnede anklager mot oss også i fremtiden

Anklagene som har kommet med mot Resett siden vi starte opp i 2017 har vært mer eller mindre som vi forventet. Norske medier har ikke den objektiviteten de tror selv. De preges av sine politiske preferanser. Det var nettopp i erkjennelsen av hvordan norske medier er, at vi fant det nødvendig å etablere Resett.

Les også: Resett opp 38 prosent: Nesten 700.000 unike lesere i januar!

Vi forventer derfor at anklagene mot Resett  fortsetter. Også Norsk Redaktørforening er troende til å se bort fra forskningen og forholde seg til styremedlemmenes egne subjektive synsing. Enkelte vil bare tviholde på fordommene sine uansett.

Slik Fake News skapes

Det var Klassekampen som først formidlet bokas innhold om Resett til sine lesere tidligere i uka. Og artikkelen var ok i behandlingen av Resett, med unntak av et ikke uvesentlig punkt. For selv i denne ellers beskrivende artikkelen, måtte Klassekampen allerede i ingressen komme med den tendensiøse karakteristikken av Resett som «den innvandringskritiske nettavisa Resett». Har de noen gang beskrevet Aftenposten som «den innvandringsliberale avisa Aftenposten»? Selvsagt ikke. Og er det egentlig noen aviser eller politiske partier i Norge som ikke er litt innvandringskritiske?

Hensikten er klar. Man skal stemple Resett og flagge til sine egne lesere at de skal være forutinntatt. Resett er kun en avis for de som er innvandringskritiske, er det Klassekampen ønsker å fortelle. Det samme sleipe trikset benyttet Nettavisens redaktør Gunnar Stavrum seg av nylig med å omtale oss på samme måte.

Men at Klassekampen i den samme artikkelen som indirekte påviser hvilke fordommer som har eksistert om Resett og som gjør at folk blir overrasket over det de finner, makter å smøre inn en annen fordom, sier egentlig det meste om norsk presse.

Les også: Stortingsrepresentant Lene Westgaard-Halle (H) fnyser av forskerne som ikke fant presseetiske overtramp hos Resett

Og det er derfor folk flokker til seg til oss i stadig større grad. I januar hadde Resett nesten 700.000 unike brukere. Det er 38 prosent flere enn samme periode i fjor.

Vi håper og tror vi vokser ytterligere i årene som kommer. Med eller uten tilgang til privilegiene som kontrolleres av Norsk Redaktørforening og som er grunnen til at Shurika Hansen og jeg har søkt om opptak på nytt.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon