USAs president Donald Trump (t.v.) og Kinas President Xi Jinping, 9. november 2017. Foto: AFP/ Nicolas ASFOURI
annonse
annonse

Bipolar stormaktsmaktskonkurranse er tilbake.

Globalismens tid er forbi og Vesten må finne tilbake til sine røtter for å forbli relevant i tiden fremover. 

Andrew A. Michta, dekanus på College of International and Security Studies på George C. Marshall European Center for Security Studies, har skrevet et lengre essay om stormaktskonkurranse og sikkerhetspolitikk i tidsskriftet The American Interest.

annonse

Han innleder med å konstatere at den blinde troen på at vestlig-ledede liberale verdensordenen skulle triumfere i etterkant av Den kalde krigen – kjent som slutten av historien – har vært direkte skadelig for alliansen. Resultatet er at Vesten står uforberedt til å kjempe den lange sivilisasjonskampen med Østens fremadstormende makter som den nå står fremfor.

30 år etter slutten av Den kalde krigen har verden bevitnet en massiv forandring i maktbalansen mellom Vesten og Østen – fordel Østen. Den nye maktbalansen gjør at USA og landets NATO-allierte nå må forberede seg på en lang stormaktskonkurranse med Russland og Kina – som ønsker å erstatte den USA-ledede liberale verdensordenen.

En ny politisk bipolaritet vokser nå raskt frem fra det politiske vraket av det liberale regelbaserte internasjonale systemet som dominerte globale relasjoner i tiårene som fulgte etter slutten av Den kalde krigen. Michta mener at denne versjonen av bipolar stormaktskonkurranse – mellom Kina og USA – kommer til å være lengre og mer umedgjørlig enn sin forgjenger – mellom USA og Sovjetunionen.

Ideologi

annonse

Michta mener at vi går mot en ny verdensorden med to altomfattende rivaliserende systemer, der ideologisk og kulturell polarisering mellom Vest og Øst vil drive konfrontasjonen fremover – i større grad enn de raskt skiftende økonomiske og militære balansene.

Les også: Fremover vil relasjoner mellom verdens stater defineres av politisk realisme – uavhengig av hva norske politikere ønsker

Denne fremvoksende systematiske bipolariteten kan ende opp med å bli lengre enn Den kalde krigen, fordi forskjellene i de ideologiske grunnpilarene som underbygger hvert system er sveiset sammen med fundamentale sivilisatoriske motsetninger.

Den viktigste drivkraften bak disse motsetningene er ideologisk i kjernen – representert mellom to gjensidige utelukkende visjoner om hvordan best organisere et samfunn. På den ene siden står en stadig mer splittet allianse av liberale demokratier, og på den andre en stadig mer konsolidert kinesisk utgave av kommersiell kommunisme – eller statskapitalisme.  Begge systemer er gjennomsyret av to historisk uforenelige kulturer.

Trussel

annonse

Micha skriver videre at i takt med at Vesten våkner opp til trusselen som Kina og Russland utgjør for den liberale verdensordenen, handler konversasjonen rundt denne stormaktskampen fortsatt først og fremst om økonomi og militære faktorer. I motsetning til Den kalde krigen, har den delen av analysen som fokuserer på de ideologiske og kulturelle grunnpilarene som underbygger konflikten i stor grad vært ignorert. Det som mangler er en klar formulering av det politiske sluttmålet for det internasjonale systemet – både Vestens versjon og Russlands og Kinas planer.

Les også: Vil Kinas stadig økende innflytelse i Europa undergrave den transatlantiske alliansen?

I tilfelle med Kina, har Vesten vært uvillig til å formulere de grunnleggende fundamentale politiske motsetningene som alliansen nå står ovenfor, som er påfallende gitt den økende enigheten om at Kina utgjør en trussel mot Vesten. Beijings har utvilsomt potensialet til å omgjøre grunnleggende elementer i det internasjonale systemet slik det ser ut i dag, og forme det i henhold til sin egen politiske kultur.

Misoppfatninger

Michta argumenterer med at Vestens største feilsteg etter Den Kalde krigen har vært oppfatningen om at økonomisk modernisering ville føre til større krav om politiske rettigheter og demokratisering i autoritære stater som Kina og Russland.

Artikkelen fortsetter

– Nordmenn, forbered dere!

Troen var at en slik utvikling igjen ville lede til en slags type universal politisk kultur – definert som «kvasi-Vestlig». Men Vestens overdrevne selvsikkerhet i liberalismens uunngåelige triumf har kostet den dyrt i møtet med et fremvoksende Kina, og til en viss grad et revansjistisk Russland.

annonse

Les også: Det er på tide å inkludere Russland i en ny sikkerhetspolitisk ordning for Europa

Siden slutten av Den kalde krigen har kineserne dratt fordel av flere tiår med ubegrenset tilgang til amerikansk teknologi og forskning, mens Russland har utnyttet USAs fokus på bekjempelse av terrorisme for å gjenvinne en politisk interessesfære langs sin historiske bakgård og periferi. Inntil nylig ble ingen av dem ansett som en strategisk rival.

Et splittet Vest

Michta argumenterer med at denne ideologien har vært mer enn bare strategisk skadelig. «Globalisering» var en god måte for å bortforklare teknologi- og kunnskapsoverføringer til Beijing – av hensyn til å tjene penger i det korte løp. USA lever nå med konsekvensene av denne politikken. Avindustrialiseringen av Amerika har hatt store konsekvenser. Som en del av samfunnslimet som har bundet landet sammen, er dette kun det mest politisk fremtredende eksempelet, som har gjort USA betydelig svekket som samfunn.

Vestens enhet er under press og risikerer nå å gå oppløsning. Problemet går forbi den økonomiske konkurransen med Kina og Russland innen teknologi, industriell produksjon og energi. Vestens eliter har i økende grad gått vekk fra den ideologiske overbevisningen om at Den vestlige arven og vår felles fremtid må forsvares i møtet med ideologiske motstandere som utfordrer vestmaktenes felles verdigrunnlag.

Les også: Hva var viktigst i 1989: Berlinmurens fall eller Tiananmen?

Noe av bruddet i den vestlige konsensusen skyldes stadig mer forskjellige synspunkter om hva alliansens motstandere representerer: USA ser på Kina og Russland først og fremst gjennom en sikkerhetspolitisk linse, mens Europa hovedsakelig ser en økonomisk mulighet i Kina og en dempet og håndterbar trussel i Russland. Å sammenfalle disse to synspunktene vil være en kortsiktig utfordring for den transatlantiske alliansen. Men denne oppgaven ligger langt bak nødvendigheten om å gjenopprette et større engasjement for Vestens delte kulturelle arv og de moralske og politiske verdiene som stammer fra den.

En ny tidsalder

Michta konkluderer med at det som gir Russland og Kina muligheten til å utfordre vestmaktene er selvtillit i egen historie – noe som Europa ikke har hatt på flere tiår og noe USA begynte miste på begynnelsen av årtusenskiftet – mye grunnet de feilede militærintervensjonene i Irak og Afghanistan og den globale finanskrisen.

Troen i Vesten om at økt kommunikasjon over grenser – gjort mulig av den digitale tidsalderen – ville homogenisere og universalisere ikke bare økonomier, men også hva som konstituerer nasjonal stolthet, nasjonal kultur og nasjonale interesser har vist seg til å være falsk.

Les også: Vestmaktene går usikre tider i møte

Når støvet fra den globalistiske tidsalderen begynner å legge seg og en ny tidsalder ringes inn, kan ikke motstandsdyktigheten i vestlige samfunn i en slik internasjonal politisk realitet tas for gitt. Konfrontert med russisk stormaktrevisjonisme og selvsikker kinesisk økonomisk, militær og kulturell imperialisme, kommer USA og Europa til å finne nok felles grunnlag og selvtillit for å samles rundt og forsvare de verdiene som vestmaktene påstår å dele?

For Michta er løsningen opplagt. Han etterlyser et grunnleggende skifte i de kommende årene om å gå vekk fra den politiske relativiseringen som stammer fra tiden etter Den kalde krigen. Vestmaktene må forankre sine politiske valg i samsvar med det tydelige identifiserte kulturelle verdisettet som skiller Vesten fra sine motstandere.

Les også: Resett intervjuer «guruen» John J. Mearsheimer: – Nasjonalisme er den viktigste ideologien i verden

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon