Den europeiske menneskerettsdomstolen i Strasbourg. Foto: Vincent Kessler / Reuters / NTB scanpix
annonse
annonse

I norske barnevernssaker er det ingen overdrivelse å si at norske myndigheter «has proved particularly unfit».

Høyesterett har med viten og vilje brutt loven i en rekke barnevernssaker. Det er konklusjonen til advokat Fridtjof Piene Gundersen, som er tilknyttet Barneadvokatene.

Barnevernet har gjentatte ganger fått medhold i Høyesterett for en praksis som bryter med prinsippene nedfelt av den europeisme menneskerettsdomstolen (EMD), skriver Gundersen i Aftenposten.

annonse

– Høyesterett har i en rekke avgjørelser slått fast at omsorgsovertagelser normalt skjer med sikte på oppvekst hos fosterforeldrene, og at det er nok at barna har kjennskap til sine røtter (foreldrene).

EMD har som hovedprinsipp at alle former for omsorgsovertagelse skal være midlertidig. Målsetningen skal gjennom hele prosessen være å føre barn og biologiske foreldre sammen igjen. Men norsk praksis bryter med dette prinsippet. Det biologiske prinsippet står svakt i norske rettssaler.

Dømt fire ganger i 2019

I 2019 ble Norge dømt fire ganger i EMD. Mest kjent er Trude Strand Lobbens sak. Hun ble fratatt omsorgen for sin sønn da han var tre uker gammel.

– Dette er en historisk dom og et alvorlig varsel til Norge om at noe er fundamentalt galt i forhold til rettsikkerheten for de involverte i barnevernsaker, sier menneskerettsjurist, Marius Reikerås, som representerte Trude Lobben.

Det mest tragiske med saken er at når hun endelig vant frem i EMD, så ble mangelen på samvær med sønnen brukt som argument mot gjenforening, av hensyn til barnets beste. For sønnen kjente ikke moren, siden myndighetene hadde lagt så sterke begrensninger på samvær.

Vant i Menneskerettighetsdomstolen, får allikevel ikke lov å oppsøke sønnen

Barne- og familieminister Kjell Ingolf Ropstad (KrF) sa til TV 2 at han «har forståelse for at dette har vært krevende» for den biologiske moren.

– Jeg er opptatt av at vi må ta lærdom av dommen og vi skal gjøre barnevernet bedre. Barnevernloven ble endret i fjor for å gi barn og foreldre bedre rettssikkerhet.

annonse

Høyesterett fører oss bak lyset

Gundersen er svært kritisk:

– Det viser seg at Høyesterett har ført oss bak lyset i mange år. Den Europeiske menneskerettighetsdomstol (EMD) har for tiden 35 saker mot Norge. Alle sakene gjelder Høyesteretts aksept av barnevernets tvangsinngrep i norske familier. Menneskerettsnasjonen Norge er nå på tredje plass i Europa over mulige menneskerettsbrudd.

– I alle disse sakene har EMD slått fast at omsorgsovertagelser i utgangspunktet er midlertidige, og at myndighetene har en positiv forpliktelse til straks å legge til rette for tilbakeføring.

Denne uken behandles fire barnevernssaker i EMD, og sentralt i alle sakene er nettopp forholdet til EMDs praksis. Gundersen mener Høyesterett neppe har blitt overrasket over EMDs regelverk:

– Fortellingen som Høyesterett vil ha deg til å tro på, er denne: EMDs storkammeravgjørelse i Strand Lobben og de andre sakene kom overraskende på oss, og nå må vi endre kurs, for vi visste ikke at vår praksis krenket menneskerettighetene. Det er umulig å forestille seg at Høyesterett ikke har visst dette.

Det er altså utenkelig at Høyesterett ikke har vært klar over de europeiske menneskerettighetene, mener Gundersen. Men vår øverste domstol har valgt å «opptre illojalt og bevisst krenke menneskerettighetene». Illojaliteten har tre nivåer:

1. Høyesterett har sviktet sin forpliktelse overfor Europa til å følge EMK.

2. Høyesterett har bevisst krenket norsk lov (EMK er norsk lov) og dermed rettighetene til de tusenvis av foreldre og barn som ulovlig er blitt fratatt muligheten til gjenforening.

3. Høyesterett har tilslørt rettsbruddene og uriktig foregitt at den brutale norske samværspraksisen er i tråd med EMK.

Dette har foregått med støtte av en elite bestående av et samlet juridisk og psykologisk fagmiljø. Og Trude Lobben nektes fortsatt samvær med sin sønn, tross medhold i EMD.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon