Storflaggermus, også kalt flygehunder, har et vingespenn opp mot halvannen meter. Disse flaggermusene er fotografert i et tre i Carins i Australia. Forskere mener nå at flaggermus kan ha bidratt til spredningen av Wuhan-viruset. Illustrasjonsfoto: Paul Kleiven / NTB scanpix
annonse
annonse

Forskere mener flaggermus må være opphavet til at det nye coronaviruset har spredt seg og smittet mennesker.

Det er ikke første gang flaggermus sprer alvorlig sykdom.

– Vi vet fortsatt for lite om hvordan flaggermusen sper sykdommer. De ligger antakeligvis bak en hel del smittespredninger som vi beskylder andre dyr for, sier Johnny de Jong, flaggermusekspert ved Senter for biologisk mangfold ved Sveriges landbruksuniversitet.

annonse

Da sars-epidemien rammet i 2003, var det også flaggermusen som var bærer av viruset.

Rabies og ebola

Flaggermus kan også være bærere av rabies og mistenkes for å ha spredt ebola i Afrika. Noen arter sprer også hendra- og nipahvirus, som hovedsakelig opptrer hos dyr, men som også kan smitte mennesker.

Ifølge de Jong er flaggermus effektive smittespredere ettersom de bor tett i kolonier, kan fly lengre strekninger og bor nær mennesker.

annonse

De kan spre virussykdommer ettersom de bare får i seg deler av insektene eller frukten som de spiser. Restene havner i kolonien sammen med flaggermusenes avføring, opplyser de Jong til nyhetsbyrået TT.

Via andre dyr

Arvemassen hos Wuhan-viruset, som siden desember har smittet over 20.00 mennesker, de aller fleste i Kina, er identisk med et coronavirus som finnes hos flaggermus. Det er dette som gjør at forskerne så å si er helt sikre på at det er flaggermus som er virusets naturlige opphavssted. Smitten kan imidlertid ha blitt overført til et annet dyr før det smittet mennesker, skriver forskere i tidsskriftet Nature.

– Det finnes nesten alltid en mellomstasjon fra flaggermusen til mennesket, ifølge gjesteprofessor Ali Mirazimi ved Karolinska Institutet, som mener at man ikke behøver være redd for flaggermus.

Men det er avhengig av hvor man befinner seg i verden. I Afrika, der det finnes ebola, er det kanskje ikke så lurt å jakte på flaggermus, framholder han.

– Ingen grunn til uro

Johnny de Jong synes heller ikke det er noen grunn til å være urolig.

– Det er ikke farlig å ha flaggermus i huset sitt i Sverige, risikoen for å bli smittet av for eksempel rabies er minimal. Det er mer i tropiske land som de utgjør en større risiko ettersom de finnes i et større antall, sier han.

annonse

Likevel er det viktig å være forsiktig hvis man må håndtere dyret.

– Vi har funnet flaggermus i Sverige som har vært bærere av antistoffer mot rabbier, men enn så lenge ikke noen syke dyr. Vi må studere dem mer slik at vi kan følge smittens gang og få greie på hvilke sykdommer de spre, sier Johnny de Jong.

Fakta om flaggermus

* Det finnes cirka 1.200 flaggermusarter i hele verden, 13 av dem er registrert i Norge. Flaggermus er en av verdens eldste dyregrupper og spiller en viktig økologisk rolle ettersom de spiser skadelige insekter.

* I Norge er flaggermus automatisk fredet fordi de regnes som utrydningstruede. Det er usikkert om alle de 13 artene fortsatt finnes her til lands.

* Fredningen innebærer at det er forbudt å fange, drepe eller flytte flaggermus, og det er heller ikke lov å ødelegge koloniene deres.

* Alle flaggermus som lever i Norge, er insektetere. De kan spise over 3.000 insekter i løpet av en natt. Andre steder i verden finnes det arter som for eksempel lever av padder, mus og frukt.

* Artene som finnes i Norge, angriper ikke mennesker, men de kan bite hvis man holder dem fast.

* Om dagen gjemmer de seg som regel i sprekker, grotter og huler. Flaggermus henger etter tærne, med hodet ned, når de hviler.

* Flaggermus utgjør en firedel av verdens pattedyrarter.

Kilde: Norsk Zoologisk Forening, Wikipedia

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon