20 hamstere ble sendt ut av Kina i 1948. FOTO: Pixabay
annonse
annonse

20 hamstre ble sendt ut av Kina med et av de siste Pan Am-flyene før Maos maktovertakelse. 70 år senere bidrar de til kreftforskning på UiO.

20 eksemplarer av arten ble sendt ut av Kina av den amerikanske legen Robert Briggs Watson i desember 1948, på et av de siste Pan Am-flyene som forlot Shanghai før Maos maktovertakelse i Kina.

Historien om hvordan hamsterne havnet i bioteknologiens tjeneste, er en roman verdig, ifølge UiO – Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

annonse

Det er altså ikke hamsterne i seg selv, snarere celler som opprinnelig stammer fra Kina-hamsterne, som nå dyrkes i laboratoriet. Slike hamsterceller skal brukes til å lage kreftmedisiner, og det er viktig at cellene har best mulig «arbeidsbetingelser».

Celler brukes til å lage kreftmedisin

Celler som stammer fra eggstokkene til kinesiske hamstre, har egenskaper som forskerne kan utnytte: De deler seg svært raskt, og de kan programmeres til å produsere legemidler.

annonse

I forskerkretser og biotek-miljøet kalles cellene bare for CHO-celler (for chinese hamster ovary).

Du finner dem både i forskning og industri og også på cellelaboratoriet hos Fysisk institutt på Universitetet i Oslo.

Førsteamanuensis Nina J. Edin henter hamsterceller fra fryseren. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

Skal lage menneskelige antistoffer

Cellenes jobb er å produsere menneskelige antistoffer for bioteknologiselskapet Diatec Monoclonals. Antistoffene skal legemiddelfirmaet Nordic Nanovector bruke i sin medisin mot lymfekreft, ifølge UiO – Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Kreftmedisinen Betalutin inneholder et radioaktivt stoff koblet sammen med et antistoff som binder seg til mottakere på celleoverflater, spesielt til lymfekreftcellene.

Medisinen tas opp i cellen og bestråler den innenfra. Kreftcellenes DNA ødelegges av strålingen, og da dør cellen. Kreftceller i nærheten blir også truffet av stråling, i en slags “kryssild-effekt”.

annonse

Endrer temperatur og tilgang på næring

Produksjonen av antistoffer er mindre effektiv enn en skulle ønske, og her kommer UiO-forskerne inn.

Nina J. Edin (t.v.) og Julia Marzioch i cellelaboratoriet til Fysisk institutt. Utstyr og kompetanse er bygget opp gjennom et stort EU-prosjekt ledet fra UiO. Foto: Hilde Lynnebakken/UiO

De er del av MEDPROT, et stort utviklingsprosjekt finansiert av Forskningsrådet, med mål om å utvikle nye produksjonsteknikker og skape arbeidsplasser innen biologiske legemidler i Norge.

– Vi prøver ut små endringer i temperatur, oksygennivå, tilgang på næringsstoffer og ulike kombinasjoner av dette, sier Julia Marzioch til Titan.uio.no.

Målet er å finne de gunstigste betingelsene for hamstercellene, slik at de produserer antistoffer effektivt.

Kompetanse fra EU-prosjekt

Men hvorfor skjer denne forskningen akkurat på cellelaboratoriet til fysikerne ved UiO?

– Vi har både utstyret som skal til og kompetanse på nettopp dette etter at vi ledet et stort EU-prosjekt på oksygenmangel i kreftceller, forteller Nina Edin. Hun sikter til prosjektet Metoxia, som hun jobbet i og som ble ledet av den nå pensjonerte fysikkprofessoren Erik Pettersen.

Oksygennivåets betydning for kreftceller er et svært aktuelt tema i forskningen og var tema for nobelprisen i medisin i fjor. En av prisvinnerne var en tidlig samarbeidspartner av Pettersen.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon