Lily Bandehy. Foto: Privat.
annonse

Hvorfor kritiserer ikke den norske venstresiden reaksjonære islamister like mye som reaksjonære ellers?

Den politiske venstresiden pleier å snakke høyt om menneskerettigheter, likestilling og homofile rettigheter. Men når islamister kjemper for drap på jøder, steining av kvinner, dødsstraff for homofile, er de tause og anklager ofte høyresiden, og andre islamkritikere som påpeker disse problemene, for å være islamofobe eller rasister. Grunnen til at den politiske venstresiden støtter islamister er mange:

Historisk. På 60-70 tallet var ordet populist et honnørord

annonse

Venstresiden var stolt av å være en del av folket og representerte folket. Venstresiden og folket stod for de grønne verdier, desentralisering av makten og til og med støtte til Israel.

Venstresiden satset på folket, men folket fra begynnelsen av 80-tallet valgte å stemme på høyre. Syse i Norge, Margaret Tacher i England, og Reagan i USA.

Venstresiden ble skuffet. Den leverte derfor folkets prosjekt til høyresiden og gjennomgikk et paradigmeskifte. De allierte seg med islamistene ettersom de visste at de hatet USA, akkurat som venstresiden.

annonse

Les også: Den skamløse kvinnen gjør venstresiden livredd

Fra da av adopterte venstresiden alle saker som folket hatet

For eksempel. Venstresiden jobbet hard for å globalisere Norge til tross for at folket sa nei i to folkeavstemninger.

Folket aksepterte ikke homoseksualitet, og venstresiden støttet de homoseksuelles rettigheter.

Norge var et stort land med bare 4 millioner, de trengte folk, og statsreligionen var kristendom, derfor var folket imot abort. Venstresiden var og er for abort. Folket er skeptiske mot islam. Venstresiden elsket islam.

annonse

Den antirasistiske bevegelsen

(Som institusjon eller ideologi) er et produkt av venstresiden. Den antirasistiske bevegelsen adopterte en definisjon av rasisme som de hentet fra den engelske bevegelsen (Martin Barker 1981). Definisjonen heter ? New rasisme? og dette har funnet sted på denne måten:

Før brukte høyresiden rasisme, altså raseforskjellen som årsak til diskriminering. I vår tid bruker høyresiden kulturforskjellen for å skape avstand og diskriminere folk fra andre kulturer. Denne definisjonen betrakter kritikk av andre kulturer, som islam, som årsak til å skape rasisme. Derfor nekter venstresiden kritikk av reaksjonære muslimer, fordi de mener dette blir brukt av rasister til å skape rasisme. Dette er et dilemma for venstresiden fordi det hindrer utvikling av de muslimske minoritetene, fordi utvikling finner sted via kritikk. Det norske samfunnet utviklet seg gjennom kritikk. Venstresiden hindret utvikling av muslimene.

Resultatet ble at det flerkulturelle samfunnet forsvant mens det parallelle samfunnet dukket opp. For eks. Rana skriver i sin bok at han ikke aksepterer reform, og islamske sharia og verdier må overføres automatisk til det norske samfunnet.

Det er klart at islam trenger reform akkurat som kristendom. Moderat islam må ha et teologisk oppgjør med islams grunnleggende avvisning av menneskets autonomi og demokratiske system.

Les også: Den fabelaktige Lily Bandehy

Fordommer mot innvandrere

Vi blir ikke behandlet som norske borgere. Hadde vi blitt akseptert som borgere av de som kjemper for oss (antirasister) ville våre barn blitt behandlet på samme måte som norske barn. For eksempel religionen islam, som er meget fundamentalistisk, har ikke regler som sier at barn må ha hijab. I Norge er det enkelte muslimske barn som blir tvunget til å ha hijab på seg, likevel prøver Ola Nordmann å vise negativ idiotisk toleranse og sier at vi ikke kan forby barnehijab.

Ola Nordmann sier: Se på meg hvor tolerant jeg er. Men med denne holdningen tenker han ikke på de negative konsekvensene av barnehijaben. Dette skaper frihetsfobi hos våre barn. Om disse barna var norske hadde Ola Nordmann reagert på samme måte da?

annonse

De jentebarna mister tilliten til politikere og antirasister, når de blir voksne og forstår at de kunne hjulpet dem, men de sviktet dem.

I 2015 ville ikke Marit Nybakk og Trine Skei Grande reise til Iran fordi de mente at det var tungt å kle seg i hijab, de ville ikke gå i hijab, men de aksepterer barnehijab i Norge (fordi de jentene ikke er deres egne barn). I 2001 kalte Marit Nybakk krigen i Afghanistan «en frigjøringskrig for afghanske kvinner, så kvinneaspekter er sentrale for meg». «Vi bomber burkaer». (Dagbladet.11.08.2002)

Hvorfor vil ikke Marit Nybakk frigjøre disse burkakvinne som bor i Norge? Og det er interessant å vite hvorfor Marit Nybakk bare så burkakledde kvinner i Afghanistan, og ikke i Jemen eller Saudi Arabia? Hvorfor hindret Kristin Halvorsen et forbud mot burka i den forrige regjeringen? Hvorfor er ikke kvinneaspekter og barneaspekter viktig for våre kvinnelige politikere og feminister i Norge? Hvorfor deltok LO-leder Gerd Kristiansen på hijabdagen i Oslo? Hvorfor har vi en dag for å markere uniformen for det muslimske brorskapet? Mens i Iran og mange andre land kjemper kvinner for å frigjøre seg fra hijaben.

Den afghanske ambassadøren sa at «hun hadde ikke brukt hijab før hun kom til Norge».

Venstresidens politiske tenkning og handling har bidratt til det som Åmås sier «Tariq Ramadan blir helt, mens Ayaan Hisri Ali fordømmes». I Norge blir Usaman Rana og Fahad Qurashi helter, og norgesansikt, men Walid Al Kubaisi og Shabana Rehman blir glemt. Fordi media som er styrt av venstresiden, kjører en debatt som alltid skal ledes av enten en konservativ muslim, en imam, en talsmann for en muslimsk organisasjon eller en kvinne med hijab. Venstresiden ser på muslimer som en homogen gruppe.

Les også: Et forsvar av islamkritikere

Venstresiden betrakter muslimer som en offergruppe, og andre som en potent, global maktfaktor. De ser på Muhammad ? karikaturene som å sparke nedover. Men de beundrer Fotografiet «Piss Chris», Kristus nedsunket i et kar av urin.

Kunne venstresiden reagert på samme måte hvis det var «Piss Muhammad»? Jeg så «Jesus Superstar» på det norske teateret for noen år siden. Da sa jeg til min venn.

– Hva hadde skjedd hvis forstillingen var Muhammad Superstar? Det hadde blitt masse demonstrasjoner med imamer og ordfører og biskoper på første rad. Fordi det norske teateret hadde provosert muslimer.

Venstresiden tar skylden for det brutale som skjer i utviklingsland, til og med når Europa blir angrepet så blir overgriperen fremstilt som noen stakkar som protesterer mot vestens grådighet og utenrikspolitikk. Og de forklarer at overgriperen var et offer for den vestlige kulturen, som ikke fikk jobb, falt ut av samfunnet, eller ble mobbet. Og de prøver å få frem at overgriperen ikke har hatt noe med islam å gjøre. Selv om «alle» vet at det ikke stemmer. Venstresiden sliter med dilemmaet om «hvordan legge lokk på ubekvemme sannheter».

«Head-in-the-sand liberale» er et fint utrykk for å beskrive venstresiden som er i fornektelse og som Majid Nawaz sier «til tross for rikelig bevis for det motsatte», «fortsetter å forestille seg at muslimsk terror springer ut fra økonomisk fortvilelse, mangel på utdanning og amerikansk militarisme».

Venstresiden unngår å se den underliggende ideologien eller religionen islam i terrorhandlingen. Når det gjelder muslimer prøver venstresiden å uansvarliggjøre individet eller hans evne til autonomi, evne til å skille mellom rett og galt.

Venstresiden senker moralske krav til andre kulturer som ikke har samme utviklingen som Europa. Det betyr at folk som kommer fra Somalia ikke kan underlegges samme forventninger og krav som norske borgere. Dette er ren stigmatisering. Som Sylo Taraku sier.

– De som hevder at stigmatisering kan føre til terror, driver selv stigmatisering av muslimer.

Så lenge venstresiden ikke kan kritisere islam like mye som kristendommen, vil muslimer aldri bli en del av det norske samfunnet. Dette er den store demningen i integrering.

Jeg er enig med venstre i at vi har religionsfrihet i Norge, men religionsfrihet betyr ikke å la religiøse grupper påvirke lovverket. Skal eller skal ikke den norske lovgivningen gjelde alle som bor i Norge?

Skal man akseptere barneekteskap, barnehijab, vold mot barn og mye annet på grunn av religion eller tradisjon? Lavdeltagelse i idrett, dans og kulturelle aktiviteter viser at muslimske jentebarn har mistet muligheten til å utfolde seg og sine interesser. Hvorfor lar venstresiden hensynet til foreldrenes religion gå ut over barnas utvikling?

Venstresiden aksepterer kjønnsapartheid i Norge og forsvarer den fordi det er en del av deres kulturrelativistiske tenkning. Ulrika Mortensoon forsvarer islamske nettseminarer og konferanser der kvinner og menn sitter adskilt, eller at kvinner og menn ikke kan håndhilse på det motsatte kjønn. Hun skriver at dette ikke er kjønnsdiskriminerende heller. (ytring på Facebook. 27.03.2013)

Venstresiden kritiserer ikke kjønnsdelte miljøer som i moskeer, bedehus. Konferanser og seminarer organisert av moskeer eller muslimske organisasjoner (fredskonferanse islamsk nett) koransskole. Eller adskilte dører i moskeer. På Grønland har noen restauranter et forheng for å skille kvinne og familie fra enslige menn. Er ikke dette Apartheid i religionens navn. Er ikke dette det samme som å dele miljøet etter rase eller hudfarge?

Venstresiden må kritisere det islamske kvinnesynet. Islam er kjønnsapartheid. Adonis sier «kvinnen er fraværende som et likeverdig vesen til mannen. Når vi sier kvinne i islam tenker vi automatisk på kjønnsorganet hennes. Islam har tatt livet av kvinnen». Når jeg leser boka til Adonis tenker jeg; hvor ble det av kvinneaspektene for norske politikere?

Skyldfølelse fra kolonitiden

Norge har ikke vært en kolonimakt, men venstresiden elsker folket som går i offerrollen. Kanskje fordi Ola Nordmann er god, eller kanskje fordi dette gir en følelse av at han er bedre enn ofrene? Men dette gir Ola N. god samvittighet. Den norske venstresiden trenger stakkarslige objekter. De fremstiller minoriteter som ofre, svake, som noen som ikke har evne til å tåle kritikk, til å endre seg og tilpasse seg. De er bare religiøse vesener som trenger sympati og medfølelse fra Ola N., som er et selvstendig individ.

På grunn av skyldfølelsen tror de venstreorienterte at de kjemper en «ideologisk krig» mot neokonservative og neokolonialistiske vestlige regjeringer, som ved aggressiv utenrikspolitikk fremmer kaos, krig og invasjon i utviklingsland. Derimot når det gjelder voldshandlinger utført av islamister, så vil de samme venstreorienterte avstå fra å kritisere slik vold.

Venstresiden ser på Islam som en frigjørende ideologi som kan hjelpe muslimske land å frigjøre seg fra neokapitalisme. Men det lærer ikke fra historien at islam er hovedgrunnen til at de muslimske landene ikke klarer å komme på beina. De fleste er utviklingsland, de har store konflikter med hverandre (utenfor sine grenser og innenfor sine grenser).

Venstresiden og våre sosialantropologer, gjennom sin tenkementalitet basert på kulturrelativisme og pro islams, bidrar til at arbeidsklassen, små bønder og middelklasse og sekulære muslimer stemmer på politiske partier med innvandremotstandere. Vi må lære fra historien, at når demokratiet ikke kan løse problemer så tar fascismen over.

Kronikken ble først publisert i Nettavisen 3. mail 2016.

Setter du pris på Resett?

VIPPS 124526
BANK 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) eller
SMS “Resett fast” (59,- pr. mnd.) til 2474

annonse