Al-Shabaabs flagg. Bildet ble distribuert av al Shabaab etter angrepet på militærbasen Manda Bay Airfield i Manda, Lamu, Kenya. 5. januar 5, 2020. Al-Shabaab/Handout via REUTERS.
annonse
annonse

Somalia har hatt en svært blodig start på året, og terrorbølgen i landet viser ingen tegn til å avta med det første. 

Terrorgruppen al-Shabaab har startet 2020 med brask og bram. Sunnijihadistene ringet inn det nye tiåret med et spektakulært og svært blodig selvmordsangrep i Mogadishu 28. desember. 85 måtte bøte med livet, et hundretalls ble skadet, mens et dusin personer fortsatt er savnet etter terroren.

Så langt i 2020 har terroristene definitivt heller ikke ligget på latsiden. 7. januar angrep de Manda Bay Airfield i Kenya og på grensen til Somalia, i et overraskelsesangrep som blant annet drepte tre amerikanske soldater. Onsdag 8. januar sprengte de en bombe på presidentpalasset i Mogadishu og drepte tre personer. I tillegg kommer minst to dusin mindre terrorangrep spredt over hele Somalia med et ukjent antall drepte.

annonse

Al-Shabaabs kapasitet til å begå terror viser ingen tegn til å avta – heller motsatt. Gruppen blir stadig mer slagkraftig. Den negative utviklingen kommer på tross av tilstedeværelsen til den FN-støttede fredsbevarende styrken, AMISOM, som har vært i Somalia siden 2009 for å bekjempe jihadistene. I tillegg kommer flere systematiske amerikanske droneangrep mot gruppens ledere, som har funnet sted over en lengre periode.

Stig Jarle Hansen. Foto: NMBU

Hva er grunnen til at al-Shabaab fortsatt står så sterkt, selv om jihadistene tilsynelatende er under sterkt press fra flere hold? Resett har undersøkt og tatt kontakt med Stig Jarle Hansen, professor på NMBU og ekspert på jihadisme i Afrika, for kommentarer. Han nettopp har utgitt den kritikerroste boken Sahel, Rift and Horn. The Fault Lines of African Jihad, som blant annet tar for seg utviklingen i Somalia.

Rikdom

annonse

Hansen forklarer at al-Shabaab stadig vokser i styrke fordi terrorgruppen i større grad enn tidligere har integrert seg og blitt en viktig spiller i den somaliske lokaløkonomien – som gjør at jihadistene har mer penger til disposisjon for å drive med gerilja- og terroraktiviteter.

– Al-Shabaab er rikere enn noensinne fordi jihadistene har blitt svært effektive til å skattlegge befolkningen i områdene hvor de opererer. Ikke bare i de rurale områdene i innlandet hvor de står sterkest, men også i de større byene som er under sentralregjeringens og regionalstatenes kontroll, sier han og forsetter:

– I tillegg er det flere bedrifter som må betale transittgebyrer i form av beskyttelsespenger når de ferdes igjennom områdene hvor al-Shabaab opererer. Det er også verdt å nevne at al-Shabaab har investert direkte i diverse økonomiske sektorer, som de stadig høster avkastning fra.

Frykt og statlig inkompetanse

Hansen forklarer videre at hovedgrunnen til at al-Shabaab har klart å bli såpass velstående er todelt – frykt for represalier fra lokalbefolkningen og mangel på et ordentlig somalisk rettsvesen.

– Al-Shabaab klarer å kreve inn skatter, ikke bare på grunn av frykt, men også fordi jihadistene kan tilby rettstjenester som den somaliske staten ikke alltid er i stand til å gjøre. Mogadishu, for eksempel, er kontrollert av sentralregjeringen, men allikevel er det flere som velger å ta rettstvistene sine til shariadomstolen til al-Shabaab, i stedet for rettsapparatet til den somaliske staten.

annonse

«Jihadistskyggeregjeringer»

Hansen forklarer videre at al-Shabaab har en skyggeregjering i alle provinsene i Somalia, som underbygger terrorgruppens makt og legitimitet. Disse parallelle statsstrukturene krever inn skatter fra lokalbefolkningene og kan til tider drive med sharialovgivning.

– Det varier fra region til region hvor mye makt disse skyggeregjeringene har, men de er som oftest semi-territoriale. Det vil si at ikke har kapasiteten til å kontrollere territorium over tid, men allikevel nok slagkraft til å gå inn i befolkningssentre og kreve inn skatter, for å så forsvinne igjen, før den somaliske hæren klarer å stoppe dem, sier han og legger til:

– Al-Shabaab har også full territorial kontroll over noen områder – blant annet i midt-Juba, øvre Juba og i deler av Shabelle-regionen.

Billig drift

Hansen argumenterer videre med at mye av al-Shabaabs suksess kan forklares med at det er en veldig billig organisasjon å drive.

– De viktigste utgiftspostene al-Shabaab er våpen, samt mat og lønn til soldater. Gruppens militssoldater har en inntekt på rundt 150 til 200 dollar i måneden, og organisasjonen har rundt 5-6000 frontsoldater. Den kan derfor utrette mye med svært begrensede ressurser, konkluderer han.

Artikkelen fortsetter

Ekspert: Norge vil være på den tapende siden hvis vi involverer oss i Sahel-krigen

Droneangrep

USA har lenge ført en omfattende dronekampanje mot al-Shabaab, som har tatt ut hundrevis av jihadister i løpet av de siste årene. Mens kritikerne sier at slike kampanjer kun gjør vondt verre, mener andre at de er en kostnadseffektiv måte for å holde jihadistene noenlunde i sjakk. Hansen er delt i sitt syn på saken.

– Jeg tror ikke USAs dronekampanje gjør vondt verre i Somalia. Mange argumenterer med at slike kampanjer skaper antiamerikanisme, og det stemmer nok, men i mindre grad enn før, ettersom folk har begynt å bli vant til dem, sier han og fortsetter:

Les også: Utfallet av «jihadist-borgerkrigen» i Afghanistan vil få globale følger

– Når det er sagt, er slike kampanjer heller ikke noe særlig effektive når det kommer til å bekjempe al-Shabaab. Organisasjonen er såpass robust at den fint klarer å erstatte ledere som blir drept av amerikanske droneangrep – noe som de har bevist om og om igjen.

Hansen mener likevel at slike dronekampanjer kan føre til uro hos jihadistene, som kan begrense deres bevegelsesfrihet på bakken.

– Dronekampanjene skaper nok nerver blant jihadistledere og andre al-Shabaab-tilhengere. Mine kontakter på bakken forteller for eksempel at det er blitt en litt mer nølende stemning for å dra til al-Shabaab-styrte shariadomstoler, ettersom mange somaliere mener at det har blitt farligere å dra dit, sier han.

FN-soldater

AMISOM-styrker i Mogadishu, Somalia, 28. februar, 2019. REUTERS/Feisal Omar

Al-Shabaab har tidligere direkte kontrollert store deler av Somalia og tok kontroll over hovedstaden Mogadishu i juni 2006, som en undergruppe av salafistparaplyorganisasjonen «Unionen av islamske domstoler», som senere ble erstattet av al-Shabaab som Somalias ledende jihadistopprørsgruppe.

Den gang, i frykt for at ustabiliteten skulle spre seg, bestemte nabolandet Etiopia seg for å invadere Somalia. Etter å i stor grad ha lyktes med å fjerne jihadistene fra makten, trakk den etiopiske hæren seg ut i 2009. En mindre FN-ledet fredsbevarende styrke – AMISOM – forble i landet.

Les også: Ekspert: – Jihadister blir stadig viktigere i Jemen-krigen – kan true Vesten på sikt

AMISOM i 2009 var derimot ikke skikket til å ta opp kampen med de somaliske jihadistene, som kom sterkt tilbake og begynte med territorial ekspansjon på nytt, og lenge var på offensiven. Det var ikke før en større kenyansk styrke integrerte seg i AMISOM i 2012 og den etiopiske hærens tilbakekomst til Somalia i 2014, at al-Shabaab nok en gang kom på defensiven.

For øyeblikket er rundt 20.000 AMISOM-styrker i Somalia, men styrkens nåværende mandat varer kun til 31. mai i år og det er fortsatt usikkerhet knyttet til hva som kommer til å skje med den etter den tid.

Hansen frykter at en prematur tilbaketrekning vil åpne dørene for at al-Shabaab nok en gang kan gå på offensiven, ikke ulikt det som skjedde i 2009 etter at Etiopia forlot landet.

– Hvis AMISOM trekker seg helt ut, tror jeg at al-Shabaab kan gjenta bragden fra 2009. Det kommer i så fall til å gå saktere fordi den somaliske hæren marginalt sterkere i dag enn den var i 2009. Da overvurderte det internasjonale samfunnet kraftig slagkraften til den somaliske hæren, som fikk skjebnesvangre konsekvenser, sier han.

Les også: Salafi-jihadismen sprer seg stadig

I tilfelle AMISOM forlater Somalia, tror Hansen at Al-Shabaab kommer til å ta over store territorier, fordi den somaliske hæren er for svak til å holde ut alene, men han mener allikevel at et slikt scenario er usannsynlig.

– Jeg tror at AMISOM er klar over at al-Shabaab kan gå på offensiven, så de kommer ikke til å trekke seg ut. En stor del av styrken består av kenyanske og etiopiske soldater, og både Kenya og Etiopia vet fra erfaring at de kommer til å få disse problemene på dørstokken hvis de ikke forblir i Somalia. De har derfor store interesser av å forbli i Somalia. Jeg tror derfor at vi kommer til å se en nedskalering av AMISOM-styrken, men ikke en full utrekning, konkluderer han.

Hvorfor burde Norge bry seg? 

På tross av at Somalia er langt fra Norge, mener Hansen at nordmenn har en stor interesse av at det blir fred i landet, og spesielt forhindre at al-Shabaab vokser seg sterkere. 

Den norsk-somaliske terroristen Hassan Abdi Dhuhulow på Westgate-kjøpesenteret i 25. september 2013. Foto: REX

– Vi lever i en globalisert verden, og det finnes store somaliske diasporanettverk i Europa og ikke minst i Norge. Norges nest mest blodige terrorist gjennom tidene var faktisk en norsk-somalier i al-Shabaabs tjeneste, ved navn Hassan Dhuhulow fra Sandefjord. Har var med på å drepe over 67 mennesker på kjøpesenteret Westgate i Nairobi i 2012, forklarer han og legger til:

– Utviklingen av jihadistopprøret i Somalia har derfor sikkerhetsrelaterte ramifikasjoner for Norge. Somaliere er en stor minoritet i landet og al-Shabaab har tidligere (før 2012) vært effektive i å rekruttere jihadistrekrutter blant det norsk-somaliske miljøet. I tillegg til dette, er det flyktningsproblematikken som i verste fall kan eskalere, hvis sikkerhetssituasjonen på bakken i Somalia forverrer seg.

Hansen argumenterer med at disse forholdene gjør at konflikten i Somalia burde kontinuerlig være på radaren til norske myndigheter.

– Den er i periferien, men allikevel i skjæringspunktet til norske interesser. Norge har utvilsomt interesser i at al-Shabaab ikke vokser seg sterkere i området, konkluderer han.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon