- Resett - https://resett.no -

Følg Storbritannia: Norge ut av EØS

Bernt Hagtvedt er en av de samfunnsviterne i Norge jeg har hatt størst faglig respekt for. Hans bidrag til demokratiteorien og til å forstå totalitære bevegelsers historie og sosiologi har vært betydelig.

Desto mer uforståelig er hans ukritiske begeistring for et stadig mer udemokratisk og elitestyrt EU. Hans dårlig skjulte forakt for grasrota og folkeflertallet i UK og i resten av Europa, lukter ikke godt!

I en kronikk i Aftenposten 3.2. under tittelen ‘Storbritannia ut, Norge må inn’ viser Hagtvedt manglende forståelse for hvordan den stadig tiltakende sentraliseringen og konsentrasjonen av politisk makt i Brussel har bidratt til å undergrave selvråderett og lokalt selvstyre. Det er oppsiktsvekkende i lys av de fagfeltene Hagtvedt hovedsakelig har beskjeftiget seg med innenfor demokratiforskningen.

annonse

Les også: EØS-politikerne må ta ansvar for en uholdbar avtale [1]

I artikkelen er det få spor av akademikeren Hagtvedt. Den saklige fremstillingen er lagt på hylla. Her er det EU-aktivisten og identitetspolitikeren Hagtvedt som taler, og han sparer ikke på svartmalingen når det gjelder våre britiske venners dystre fremtid utenfor det gode selskap.

«Dette er sørgelige tider for Storbritannia», «en tragedie», skriver han. Det er «en katastrofe» og britene vil snart få føle «hvilke omkostninger økonomisk, politisk og kulturelt denne ulykksalige saken får.» «EU vil komme styrket ut av dette skuespillet», legger han til.

Vel, nå er det vel en gang slik at det bare er spåkoner som kjenner fremtiden. Når det er sagt, tror jeg personlig at våre britiske venner vil klare seg helt fint både politisk og kulturelt så vel som økonomisk med en handelsavtale slik de hadde tidligere.

annonse
[2]

Handelsavtalen med EU vil trolig bli balansert. EU har ikke råd til noe annet. Her er det kjøttvekta som teller. Britisk økonomi er like stor som 18 av EUs 27 medlemsland tilsammen.

Og politisk er skaden åpenbart langt større for EU enn for UK. Brexit forsterker bare oppløsningstendensene i EU mens det har ført til en konsolidering i britisk innenrikspolitikk ved at folkeflertallet omsider fikk sin vilje gjennom til tross for iherdig motstand fra landets elite. Flere land kommer til å følge etter i Storbritannias fotspor.

Les også: EØS: Er meningsmålinger til å stole på? [3]

Hagtvedts beskrivelse av EU som «en sivilisatorisk skanse mot populistisk reaksjon og menneskerettighetsforakt» blottlegger ikke bare en grunnleggende udemokratisk forakt for grasrota, men en manglende forståelse av det representative demokratiets største svakhet:

Jo større beslutningsenheter og jo lenger avstand geografisk og sosialt mellom velgerne og de valgte, jo svakere demokratisk forankring og jo sterkere oligarkitendenser. Dette er grunnleggende i demokratiteorien og det er EUs grunnleggende problem.

annonse

Det som nå skjer over hele Europa er at grasrota sier ifra; ‘Dette har gått for langt. Dette aksepterer vi ikke lenger. Vi har ikke tillit til en elite som hevder monopol på kunnskap og moral. Vi vil ha reelt demokrati!’

For politisk sett er EU først og fremst en konføderasjon som innebærer utstrakt overføring av suverenitet og sentralisering av beslutningsmyndighet til EU-parlamentet samtidig som en stadig større andel av politiske beslutninger om lokale forhold foretas administrativt av en fjern teknokratisk elite i EU-kommisjonen i Brussel.

Økonomisk er EU først og fremst en tollunion som sikrer frihandel for de som er innenfor og en proteksjonistisk tollmur mot de som står utenfor. Beskrivelsen av EU som «et sivilisatorisk bolverk» ligger med andre ord nokså langt unna realitetene.

Riktig galt bærer det av sted når Hagtvedt argumenterer for at «den norske debatten må settes inn i et nytt geopolitisk perspektiv», at vi må «knytte oss sterkere til Tyskland» og at bare EU kan hevde europeiske interesser overfor Russland og et mer og mer totalitært og ekspansivt Kina nå som vi ikke lenger kan stole på Trump som «smisker med diktaturer verden over» og UK som har «styrtet seg selv ut i isolasjon». Dette er ren retorikk som har lite med geopolitikk å gjøre.

Geopolitisk er Norge, med halvdelen av Europas kystlinje mot Atlanterhavet, å betrakte som en øystat på linje med UK. Vår geografiske plassering i et av verdens mest utsatte geopolitiske veikryss gir oss sammenfallende sikkerhetsinteresser først og fremst med Atlanterhavsmaktene USA og Storbritannia og i mindre grad med de kontinentaleuropeiske landene.

Slik har det vært i snart to hundre år, og slik er det fortsatt. Derfor er USA og UK våre viktigste allierte. Og derfor er det euroatlantiske sikkerhetssamarbeidet så avgjørende for Norge.

Et utvidet forsvarssamarbeid i Europa eller i Norden kan være hensiktsmessig, men kan bare komme i tillegg til, og aldri i stedet for, NATO. Det må vi aldri glemme.

Og man kan si mye rart om Trump, men at det er forståelig at han krever at Norge og de øvrige europeiske NATO-landene tar sin del av forsvarsutgiftene i Alliansen er vanskelig å bestride.

annonse

Og man kan si mye rart om Brexit, men at UK dermed har styrtet seg selv ut i sikkerhetspolitisk isolasjon, er bare tull. UK vil av ren egeninteresse stå fast som et av de viktigste landene i NATO og som en hovedalliert for Norge med sterkt sammenfallende sikkerhetsinteresser.

EØS har gitt oss fordeler, men etter hvert er ulempene blitt større enn fordelene og ulempene blir stadig større. Med overføringen av suverenitet og beslutningsmyndighet til EU gjennom EØS-avtalen har det lokale folkestyret og det representative demokratiet forvitret.

Og med implementeringen av over 12000 nye EU-rettsakter siden 1994 er mesteparten av rettsutviklingen i Norge og en stor del av den lovgivende myndighet blitt flyttet fra et folkevalgt Storting til EU-parlamentet og EU-kommisjonen i Brussel.

Og med Solberg-regjeringens bilaterale sikkerhetspolitiske flørting med Tyskland og negative signaler både overfor Donald Trump i USA og Brexit og Boris Johnson i UK, er regjeringen i ferd med å sette viktige norske utenrikspolitiske relasjoner og sikkerhetsinteresser i spill på en uheldig måte.

Norge bør i stedet stille seg i første rekke i bestrebelsene for å styrke det vestlige demokratiet gjennom desentralisering av politiske beslutningsmyndighet og gjennom sterke og vitale nasjonalstater som kan samarbeide effektivt internasjonalt slik vi har gjort i NATO i over 70 år.

Heller enn å melde Norge inn i EU, bør vi derfor følge Storbritannia og gå ut av EØS [4]. Norge er bedre tjent med en handelsavtale på linje med UK slik vi hadde tidligere. Dermed vil vi også på en god måte kunne løse den gordiske styringsknuten mellom reelt folkestyre lokalt og effektivt samarbeide internasjonalt.

Politimann: – Det er svært lite vi kan gjøre for å begrense innvandringen til Norge så lenge vi har EØS-regelverket [5]

Tegn abonnement [6] eller støtt oss på andre måter [7] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474