Mila (16) svarte på hets fra en muslimsk ungdom. Nå er hennes liv ødelagt. Skjermdump Twitter
annonse
annonse

– Islam er noe dritt, sa 16 år gamle Mila. Nå lever hun på hemmelig adresse. Men får hun noen støtte?

For et par uker siden var Mila på Instagram og diskuterte musikk med noen av sine følgere. Mila var nokså ny på skolen, men ble raskt populær. Hun hadde utstråling og talent. Dessuten skiftet hun stil omtrent en gang i uken. Hun la ut musikk på YouTube, mange så på og likte det. Hun ble rett og slett en liten lokal stjerne. Hadde Mila vært norsk, ville hun sikkert stilt opp i Idol.

Mila hadde en selvsikker utstråling, hun var modig nok til å være åpen om sin lesbiske legning. Men hun var 16 år gammel. Ingen 16-åringer er bare selvsikre. Det er en balanse mellom sårbarhet og selvsikkerhet. Man beveger seg i et minefelt, dette gjelder alle ungdommer. Men spesielt unge jenter som vokser opp i det multikulturelle paradiset.

annonse

Så tråkker Mila på minen. En ung mann kommenterte kroppen hennes og maste om hennes alder. «Han begynte å fornærme meg», sier hun. Han anklagde henne så for å være «rasist».

Mila avviser tilnærmelsene. Da kommer skjellsordene fra den unge mannen, som har muslimsk bakgrunn.

Han kritiserer henne i «Allahs navn» for å være et «ludder» og en «skitten lesbe». Mila blir rasende, og svarer med en kort video. I videoen ytrer hun blant annet at hun «hater religion», og om islam kommer følgende salve:

annonse

«I koranen er det bare hat, og islam, det er noe dritt (…) Jeg er ikke rasist, overhodet ikke. For man kan ikke være rasistisk mot en religion, men jeg sier det jeg mener».

«Deres religion er noe dritt, og jeg stikker fingeren opp i ræva på deres gud. Takk, farvel».

Reaksjonene er som forventet. Hundrevis av drapstrusler hagler inn på sosiale medier. Og myndighetene svarer med å starte to etterforskninger:

  1. Mila etterforsker for «hatefulle ytringer»
  2. Drapstruslene etterforskes

Den skammelige «eliten»

HRS skriver: «Milas advokat har påpekt at ingen menneskerettighetsorganisasjoner har protestert eller uttrykt solidaritet med Mila.

– Det er den politiske venstresiden som tradisjonelt forsvarer sekularismen i dette landet … Det gjør meg trist at det ikke gjøres i dette tilfellet, sier advokat Richard Malka.»

annonse

– Krenkelse av religion er et angrep på trosfriheten, lød det fra Frankrikes justisminister, sosialisten Nicole Belloubet.

Ségolène Royal, tidligere miljøvernminister for sosialistpartiet kalte Milas utsagn for et eksempel på manglende «respekt, dannelse og kunnskap».

Kunne hun ikke bare sitert Clinton? Les Deplorables? 

De er virkelig gode eksempler på det Nietzsche kalte die Letzter Mensch – de siste menneskene.

Les også: Vår sentimentale tidsalder – i lys av Nietzsches «siste menneske»

Mila og hennes familie må leve resten av livet i frykt. Det er neppe noe sted i Vest-Europa som er trygt, bildene av henne er spredd over hele verden. Muligheten til et normalt liv er knust, fordi hun svarte tilbake med samme mynt mot en bøllete og ufyselig muslim.

Det handler om jenta i videoen nedenfor dette avsnittet. Dette er et eksempel på hvilke mennesker som ofres som frontsoldater i nåtidens skyttergraver, under våre stadige «taktiske tilbaketrekninger» overfor den mest aggressive ideologien vi noensinne har opplevd.

En ung, vakker og søkende jente som forsøker å finne sin plass i en kaotisk verden, menneskelig, seksuelt og intellektuelt. Hun er ikke verdt en dritt for de «gode» menneskene.

Ekte gode mennesker burde sagt som rabulisten Markus Allard, den svenske lokalpolitikeren fra Örebro som har fått voldsom oppmerksomhet: Ikke en millimeter!

Journalist og Frankrike-ekspert Vibeke Knoop Racheline skriver på Facebook at hun synes Mila er «vulgær».

Vulgære, som de foraktede campingturistene, som liker dansemusikk og grillpølser, og aldri får 2000 kroner i subsidier hver gang de ser Don Giovanni på operaen? Som disse taperne som var de eneste heltene 22. juli? Som uten å blunke risikerte livet sitt for å redde ungdom, mens bevæpnet politi avventet?

Like vulgær som de unge britiske jentene som ble voldtatt i årevis av pakistanske muslimer, mens alle myndigheter så en annen vei? Fordi ingenting er verre enn å bli oppfattet som rasist?

Eller kanskje like vulgær som Samira Bellil, som i 2002 skrev den rystende boken Dans L’Enfer Des Tournantes. Der beskrev hun hvordan det var å vokse opp i en fransk drabantby (banlieue), hvor hun allerede som 14-åring ble gjengvoldtatt i regi av sin kjæreste, som delte henne ut til tre kompiser. Jentene ble sendt rundt fra gutt til gutt på omgang, «som en joint».

Selvsagt ble Bellil anklaget for rasisme og fordommer når boken kom ut. Hun ble til og med kastet ut og sviktet av sine egne foreldre. Bokens tittel kan oversettes omtrent slik: Helvetet er å bli sendt rundt. Bellil døde av kreft da hun var 31 år gammel. Hun opplevde nesten bare tragedie i sitt korte liv.

Tankene går til Jeanne d’Arc, Jomfruen av Orléans. 16 år gammel ledet hun Frankrike til kamp mot England under hundreårskrigen (1337-1453). Hun var like gammel som Mila. Jeanne d’Arc ble etterhvert tatt til fange og brent på bålet, bare 19 år gammel. Hun ble også sviktet. At hun fem hundre år senere ble en helgen i den katolske kirke hjalp nok ikke mye.

Les også: Må vi ofre våre kvinner og barn på multikulturens alter?

Det koster noe å gjøre motstand. Hundreårskrigen varte i 116 år. Det er småtteri i forhold til hva vi står overfor. Vi beveger oss, skritt for skritt, mot sivilisasjonskollaps, og jenter som Mila er kanarifugler som varsler oss om katastrofen. Men våre politikere nekter å lytte, de er opptatt med å dele ut statsborgerskap med den ene hånden og skattepengene våre med den andre hånden. Mens de drømmer om å redde det globale klimaet, men ikke er i stand til å løse problemene på det lokale eldresenteret.

Mens ungdom voldtas, ranes, knivstikkes og sprenges i luften – mens unge gutter ydmykes, kles nakne og tvinges til å drikke urinen til det nye herrefolket, så er den politiske skravleklassen mest opptatt av «retorikk».

Noen støttende stemmer er mer komiske enn oppløftende. Som når Berlingske erklærer at islamkritikken har fått sin Greta Thunberg. Herregud, for en sammenligning. Hva har egentlig Greta Thunberg ofret, sammenlignet med Mila? Greta tjener millioner og hylles av en hel verden. Mila kjemper for livet og kalles vulgær.

Macron som reddende engel

Nå går Frankrikes president Emmanuel Macron ut med en slags støtte. I et intervju med  Le Dauphiné Libéré sier Macron at «man ikke må glemme at Mila er en ungdom».

Så hvis hun var 18 år så hadde hun måtte klare seg selv? Hvis hun var 18 år så er det greit at hennes familie må flykte for livet i sitt eget land?

Macron skryter av at man har funnet en ny skole for Mila, og at «staten har oppfylt sine forpliktelser».

Tror han virkelig at Mila og hennes familie, som nå er fritt vilt for muslimer over hele Europa, er enige i at den franske stat har oppfylt sine forpliktelser?

Hva muslimenes representanter har å si overrasker vel ingen. Abdallah Zekri repsesenterer CFCM, en av Frankrikes største muslimske organisasjoner. I et radiointervju uttaler han:

«Hun må leve med konsekvensene av det hun har sagt, for hun høster det hun sår».

Han tar feil. Mila må leve med konsekvensene av det våre såkalte ledere har sådd. De har sådd multikultur og nasjonale sammenbrudd. Vi høster utrygghet, manglende fremtidstro og økonomisk kollaps.

Mila er offeret. Den europeiske politiske og akademiske elite er skyldige. Med god støtte fra de patetiske gammelmediene som skjønnmaler og fortier, og hetser på det groveste alle som oppdager at keiseren faktisk er naken.

Milas tirade som utløste det hele kan ses nedenfor, beklageligvis fant jeg ingen variant med tekst.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon