Universitetet i Oslo (forkortet UiO). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse
annonse

Forleden la Aune-utvalget frem sitt forslag til ny universitets- og høyskolelov. Mens forslaget stort sett viderefører dagens lov fra 2005, rommer det noen nyheter, blant annet forbud mot ansiktsdekkende klesplagg.

Ingen reform
13. februar ble NOU 2020: 3 overrakt fra universitets- og høyskolelovutvalget til Kunnskapsdepartementet ved forsknings- og høyere utdanningsminister Henrik Asheim (H). Utvalget ble oppnevnt sommeren 2018, og har i halvannet år undersøkt hvordan dagens lov om universitets- og høyskolesektoren kan forbedres.

Foruten advokat Helga Aune som leder, har utvalget bestått av professorene Dag Olav Hessen og Karl Harald Søvig, student Sofie Carlsen Bergstrøm og representanter fra øvrige akademia, stat og kommunal sektor.

annonse

I utvalget satt dessuten Stine Jørgensen, visedirektør i Styrelsen for Forskning og Utdannelse og tidligere prodekan ved Københavns Universitet.

Utvalget har hatt som mandat å gi universitets- og høyskoleloven av 2005 bedre struktur og mer helhetlig innhold, herunder å tydeligere identifisere rettigheter og plikter som lærestedene, ansatte og studenter har.

Lovforslaget er således ingen reform, men heller et etterslep av vedlikehold gjennom de femten årene som loven har eksistert. Likevel rommer forslaget flere nye eller skjerpede bestemmelser, blant annet alternativt karaktersystem, forbud mot ansiktsdekkende klesplagg og mer uttalt akademisk frihet for vitenskapelig ansatte.

annonse

Norsk fagspråk videreføres
Siden 2005 har engelsk språk fått en langt mer fremtredende plass i undervisning og forskning ved norske læresteder, og i dag tilbys det også hele studieprogrammer på engelsk. Kravet om norskspråklig undervisning forsvant nemlig i 2005, da universitets- og høyskoleloven av 1995 fikk avløsning.

Ikke alle er fornøyd med dette. Under utvalgets arbeid pushet Språkrådet og Noregs Mållag på for å gjøre kravet om norsk fagspråk mer bindende for lærestedene, og tok dessuten til orde for økonomiske incentivordninger.

Aune-utvalget er enig med Språkrådet og Noregs Mållag i at norske fagbegreper er viktige, og bruker helsebehandling som eksempel:

– Dersom de som forsker og underviser ved universiteter og høyskoler, i stor grad går over til for eksempel engelske ord og uttrykk i medisin- og sykepleierutdanningen, vil det kunne påvirke hvordan helsepersonell kommuniserer med pasienter, noe som igjen kan føre til avstand og fremmedgjøring mellom behandlere og de som blir behandlet.

Les også: Mener vi bør ha norske forskere i Norge

Likevel går utvalget inn for å holde dagens krav om norsk fagspråk uendret, og trekker frem at Norge er et «lite land […], med godt under en prosent av verdens vitenskapelige publisering».

annonse

– Oversikt over publiseringsutviklingen viser at bare 17 prosent av artikler med norske forfattere hadde utenlandsk medforfatter i 1981, mens tilsvarende andel i 2016 var 66 prosent. Internasjonalt publiseringssamarbeid har lenge vært normen i matematiske, naturvitenskapelige, teknologiske og medisinske fag, og omfanget har økt betydelig også i humaniora, skriver de.

Et trekaraktersystem med karakterene «utmerket», «bestått» og «ikke bestått» bør kunne velges som alternativ til dagens karakterskala A-F, mener utvalget, som likevel ikke analyserer konsekvensene som kun to ståkarakterer kan ha for beregning av karaktersnitt. Dessuten foreslås lærestedene å få en rolle i Norges oppfyllelse av FNs bærekraftsmål og Paris-avtalen.

Nei til hodeplagg
En annen bestemmelse i Aune-utvalgets lovforslag er forbud mot klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet. Forslaget skal nå behandles av statsråden før den endelige lovproposjonen legges frem for Stortinget.

– Studenter og ansatte skal ikke bruke klesplagg som helt eller delvis dekker ansiktet i forbindelse med undervisning eller tilsvarende, inkludert på turer, ekspedisjoner og lignende[.] Forbudet gjelder ikke når bruken av slike plagg er begrunnet i klimatiske, pedagogiske, lærings-, helse- eller sikkerhetsmessige forhold, skriver utvalget.

Det foreslås at studenter som bryter forbudet, kan bortvises fra lærestedet i inntil ett år. Bortviste studenter får til gjengjeld full advokatbistand og dekning av saksomkostninger hvis de anlegger søksmål for tingretten.

Utvalget vier et helt kapittel til akademisk frihet, som ikke bare er hvert læresteds uavhengighet av Kunnskapsdepartementet, men også vitenskapelig ansattes rett til å ytre seg til medier og delta i samfunnsdebatten.

– Universiteter og høyskoler er, i likhet med et uavhengig rettsvesen og frie medier, viktige bærebjelker i vårt demokratiske samfunn. Akademia fungerer best som kritisk korrektiv til myndighetene og andre maktbaser i samfunnet når friheten i faglige spørsmål er ivaretatt og blir respektert, skriver utvalget i høytidelige vendinger.

Selv om faren for politisk styring av høyere utdanning er lav i Norge, bør vi ta visse forholdsregler, mener utvalget, og viser til påståtte politiske trender utenlands.

– Fra land som ligger relativt nær Norge, og som også er blant våre allierte, er det flere ferske eksempler på at både enkeltakademikere, fagområder og akademiske institusjoner utsettes for sanksjoner fra styresmaktene, skriver de.

Les også: Øyvind Eikrem igjen kalt inn på teppet av instituttleder ved NTNU, etter studentopprop

– I flere øst-europeiske land, blant annet Polen, Tsjekkia og Russland, er kjønnsstudier under press, blant annet finansielt, fordi fagområdet oppfattes å utfordre verdiene makthaverne står for. Lengst har det gått i Ungarn, som høsten 2018 la ned alle studieprogrammene i kjønnsstudier med den begrunnelsen at kjønnsstudier er en ideologi og ikke en vitenskap.

Utvalget nevner ingen saker om akademisk frihet i Norge. I lovforslaget er imidlertid en av universitetene og høyskolenes fremste oppgaver å «legge til rette for at institusjonens ansatte og studenter kan delta i samfunnsdebatten».

– Universiteter og høyskoler skal fremme og verne om akademisk frihet, og om de ansatte som utøver denne, slår utvalget fast.

Mistro til vitenskap
Utvalget ser dessuten med uro på at folks tillit til vitenskap angivelig svekkes. Samtidig som stadig flere tar høyere utdanning, finnes det en gruppe mennesker som knapt vet opp ned på en forskningsartikkel og som derfor omfavner mer fordøyelig informasjon i sosiale medier.

– En skillelinje som har blitt viktigere går forenklet sagt mellom en høyt utdannet, urban og globalt orientert del av befolkningen og en lavere utdannet, mer rural og mer nasjonalt orientert del av befolkningen, skriver utvalget, og viser til Brexit og Gule vester som eksempel på de lavt utdannedes opprør.

Les også: Professor – du står selv til stryk

– De sosiale mediene er effektive talerør for grupper som fornekter forskningsbasert, kvalitetssikret kunnskap. Mistillit til vitenskap øker, illustrert for eksempel gjennom vaksinemotstandere og klimaskeptikere, skriver utvalget videre, og understreker akademias rolle i å «styrke tilliten til vitenskap og faktakunnskap».

Midlertidige ansettelser er et mangeårig stridstema som regelmessig er blitt aktualisert av enkeltsaker om forskere som har arbeidet 10-15 år på tidsbestemt kontrakter.

Aune-utvalget går inn for å samle alle bestemmelser om ansettelse i et eget lovkapittel og gjøre bestemmelsene mer à jour med statsansatteloven av 2017, som innskrenket adgangen til bruk av midlertidige ansettelser.

Hvis utvalget får viljen sin, vil ansettelse i postdoktorstillinger dessuten begrenses til én periode pr. person. Postdoktorstillinger er tidsbegrensede, ofte ettårige stillinger som gis til personer som nylig har tatt doktorgraden.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon