Illustrasjonsbilde. REUTERS/NASA/Ron Garan
annonse
annonse

Klimaforskere mener nå at de ikke må bruke de mest ekstreme klimamodeller, som de hittil har brukt, fordi de er urealistiske. De er muligens blitt skremt av sine egne skremsler, og ser behovet for å moderere seg litt. 

Anslag for mulig temperaturøking hvis CO2 i luften blir fordoblet fra 0,03 % under Lille Istid, nå 0,04 %, til fremtidig 0,06 % blir også stadig lavere. Observasjoner antyder 1 – 1,9 ᴼC (Lewis and Curry 2018).  

Les også: Fergeopprøret: På tide at folk begynner å stille spørsmål ved den meningsløse norske klimapolitikken

annonse

Alt dette forutsetter at det er CO2 som driver temperaturøking, men det er slett ikke sikkert som antydet i artikkelen «Ingen holdbare «bevis» for at CO2 bidrar målbart til global oppvarming eller klimaendringer».

Klimaforskere har ikke bare spådd diverse ekstremvær, havstigning og andre klimakatastrofer, men har også forsøkt å beregne samfunnets klimakostnader i fremtiden (SCC sosial cost of carbon). Hittil har beregningene vist store samfunnskostnader på grunn av påståtte menneskeskapte klimaendringer, men noen av beregningene har ikke inkludert fordeler som beviselig økt matproduksjon. Da er ikke beregningene ærlige, fordi det er ikke bare ulemper, men fordeler også med litt mer global oppvarming og CO2. Folk drar jo til det såkalte syden for å nyte varmere klima. Planter har også fordel av varme og mer CO2 i drivhus.  

Det har vært en stor øking i matproduksjonen i de siste årene i følge FN FAO. Faktisk så stor øking at matproduksjonen holder tritt med befolkningsøkingen i verden, men fordelingen er skjev på grunn av krig og terror som hindrer matdistribusjon. Økt matproduksjon skyldes mange faktorer som bruk av kunstgjødsel, dr. Norman Borlaugs grønne revolusjon med nye og bedre plantetyper, bruk av pesticider, men også økt innhold av den livsviktige plantenæringen CO2 i luften og et mildere klima.

De siste 50 år har økt innhold av CO2 i luften alene gitt en øking i matproduksjon verdt mer enn 140 milliarder USD hvert år (GWPF, Idso 2013).

annonse

Nylig har forskerne Dayaratna, McKitrick & Michaels utgitt rapporten «Climate sensitivity, agricultural productivity and the social cost of carbon in FUND».  McKitrick er forresten en av de som avslørte den uriktige temperaturgrafen til klimaalarmist dr. M. Mann («hockeykøllegrafen»).  

Forskerne undersøkte noen av forutsetningene som ble gjort i en modell som ble brukt for å estimere de økonomiske effektene av klimaendringer, den såkalte FUND-modellen. Modellen brukes til å estimere SCC (samfunnets klimakostnader). SCC refererer til de økonomiske skadene forbundet med CO2-utslipp over en bestemt tidshorisont.

I motsetning til andre modeller så integrerer FUND-modellen også fordelene med CO2-slipp.

Alle disse datamaskinmodellene er basert på antagelser. I denne studien fokuserte forskerne på nye antakelser om klimafølsomhet og fordelene ved landbruket.

Selv om FNs klimapanel IPCC antar med en viss sannsynlighet at utslipp av CO2 påvirker global temperatur, så er spørsmålet i hvilken grad. Dayaratna et al. fant at oppdatering av disse forutsetningene i tråd med nyere forskning kan ha en betydelig effekt på økonomiske fordeler (inntjening) og ulemper (kostnader).

annonse

Under noen realistiske scenarier med moderat oppvarming mindre enn 2 ᴼC fant de faktisk at kostnadene i det vesentlige er null og til og med kan være negative. Det er riktig: Fordelene forbundet med en moderat oppvarming kan oppveie kostnadene. Typisk skyldes slike fordeler lengre vekstsesonger og økt jordbruksproduksjon.

Konklusjonen er at myndigheter (spesielt Obama-administrasjonen i USA) økte bevisst estimater av de sosiale kostnadene for karbon for å rettferdiggjøre sin politiske agenda. Siden den gang er det blitt klart at disse datamaskinmodellene er så utsatt for brukermanipulering at det ikke bare er naivt, men farlig å legge dem i hendene på lovgivere, regulatorer og byråkrater. 

FUND-modellen indikerer under meget rimelige antagelser at en moderat mengde oppvarming praktisk talt ikke har noen negativ innvirkning og kanskje til og med er en god ting. 

Statistiske modeller kan være nyttige for å forstå fenomener i den virkelige verden.

Enhver modell er imidlertid bare like god som forutsetningene den er satt sammen av. Ukorrekt spesifiserte modeller kan lure publikum, misvise beslutningstakere og føre til store kostnader for vanlige folk, som økte strømregninger, bensinpriser, ferjebilletter, matpriser m.m.

Salige Ibsen forstod dette og skrev i Peer Gynt: «Hvor utgangspunktet er galest, blir titt resultatet originalest».  Når vi vet at FNs klimapanels modell for å forklare drivhuseffekten er en flat jord hvor solen skinner både natt og dag (middelverdi av solinnstråling), da er det ikke rart at «resultatet blir originalest», se artikkelen «Skinner solen på hele eller halve jorden».

Vi blir lurt av folk med felles interesser i å tjene på klimahysteriet, som klimaaktivister (WWF, Greenpeace o.l.), aktivistforskere (M. Mann, J. Hansen,m.m.), lettlurte politikere (Erna Solberg), sensasjonskåte journalister (Mathismoen i Aftenposten) og smarte forretningsfolk (Al Gore, Elon Musk), betalt av oss skatte- og avgifts-betalere.

Ettersom CO2 har null målbar eller beviselig innflytelse på global temperatur og klima, så er det bare å ignorere kostnadene som CO2 liksom skal påføre oss, og i stedet kun ta fordelene med økt matproduksjon som resultat på bunnlinjen.

annonse

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon