Illustrasjonfoto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

SAS-reklamen er et grotesk utslag av det Alain de Benoist kaller «ensformighetens ideologi».

Absolutt ingenting er genuint skandinavisk. Alt er kopiert. Alt vi regner som skandinavisk, kommer egentlig fra utlendinger. Slik kan budskapet i reklamefilmen til SAS tolkes.

Les også: Dette er skandinavisk, SAS!

Det er ikke til å tro at markedsføringsavdelingen og ledelsen i SAS ikke forstod at det var dårlig reklame for et flyselskap som heter Scandinavian Airlines å slippe noe sånt. At de fikk det for seg at dette var en god idé, viser hvor mye elitene har fjernet seg fra folket, og hvor vanlig etnomasochisme har blitt i Vesten.

annonse

De som har vært med på å lage og godkjenne filmen, tilhører miljøer der det regnes som god tone å si slike ting om sitt eget folk og kultur. De har en god intensjon om å være åpne overfor andre, men ender opp med å underminere det særegent skandinaviske. Utsagn som: «What is truly Scandinavian? Absolutely nothing. Nada. Niente. There is no such thing», er selvsagt ikke oppbyggelig for skandinavisk identitet og kultur.

Den franske idéhistorikeren Alain de Benoist kan være til hjelp for å forstå hvorfor og hvordan denne måten å tenke på har blitt så vanlig i Vesten. I sitt Manifest for en europeisk renessanse fra år 2000, sporer han opphavet til tanken om at alle mennesker dypest sett er like. Han sier at man kan finne frøene til mange idéer som er vanlige i dag, i kristendommen, og at universalismen er en av disse.

«Universalismen er det naturlige uttrykk for en religion som hevder å manifestere en åpenbart sannhet som er gyldig for alle mennesker og kaller dem til å konvertere», mener han. «De ulike rivaliserende og ofte motstridende filosofiske retningene innen moderniteten er enige på ett punkt: At det finnes en unik og universell løsning på alle sosiale, moralske og politiske problemer. Menneskeheten forstås som summen av rasjonelle individer som, gjennom egeninteresse, moralsk overbevisning, fellesskap eller sågar frykt, er forpliktet til å realisere sin forening i historien. I dette perspektivet blir verdens mangfold en hindring, og alt som differensierer mennesker blir sett på som tilfeldig eller vilkårlig, utdatert eller til og med farlig. I den grad moderniteten ikke bare er et sett med idéer, men også en handlingsmåte, prøver den med alle tilgjengelige midler å rykke individer opp med roten, rykke dem ut av deres fellesskap, for å underlegge dem en universell sammenslutning

Les også: Bombetrussel mot dansk reklamebyrå etter SAS-reklame

annonse

I manifestet presenteres alternativer til denne universalistiske tenkemåten som ødelegger europeiske identiteter. Benoist viser hvordan vi kan respektere andre kulturer uten å viske ut vår egen identitet, ved å skille mellom det han kaller universalistisk og differensialistisk antirasisme. Den universalistiske antirasismen fremhever det som er felles for alle mennesker snarere enn det som er ulikt, og blir dermed ute av stand til å anerkjenne «den andres» forskjellighet, siden «det andre» gjøres til «det samme».

Den differensialistiske antirasismen, derimot, verdsetter det menneskelige mangfoldet som noe verdt å bevare, ikke noe som må overkommes for å skape et «nytt vi». Den er ikke ute etter å bryte ned eksisterende identitetsfellesskap for å bygge et nytt og større, men vil snarere beholde de som allerede finnes, fordi de har egenverdi.

Det er rart at de som fremmer denne likhetsideologien liker å fremstille seg som tilhengere av mangfold. For det skaper ikke mangfold å påstå at «vi er alle like» eller at «det finnes ikke noe som er genuint skandinavisk». Denne måten å tenke på reduserer verdens etnokulturelle mangfold, for den visker ut forskjellene mellom mennesker.

Det er forskjellene som skaper mangfold. Som Benoist sier i en fersk dokumentar om det intellektuelle miljøet han tilhører: «Vi har alltid forsvart det ekte mangfoldet: Folkeslagenes særegenhet, kulturenes særpreg, kjønnenes forskjellighet – alle forskjellene som i dag blir benektet i stadig større grad av en dampveivals som prøver å oppheve alle disse forskjellene for å gå i retning av ensformighet. Det vi har forsvart i femti år, er avvisningen av den politiske universalismen, definert som idéen om at alle mennesker er like, alle kulturer er like – det jeg kaller ‘ensformighetens ideologi’».

Som motstykke til denne ensformigheten, stiller Benoist opp det han kaller «retten til forskjellighet», det vil si retten til å forsvare sin identitet mot globalismen som underminerer den. Han understreker at alle etnisiteter har den samme retten.

«Man er bare berettiget til å forsvare sin forskjellighet fra andre om man også er i stand til å forsvare andres forskjellighet», erklærer han i manifestet. Eller som han sier i ovennevnte dokumentar:

«Å forsvare sin identitet er ikke bare legitimt, jeg vil sågar si at det er en plikt. Men det må ikke bli selvforherligelse eller hat mot andre. Det må heller være et forsvar av alle identiteter mot det ideologiske systemet som får dem alle til å forsvinne

Det intellektuelle miljøet Benoist er del av, «Det nye høyre», har drevet mye interessant tenkning knyttet til temaer som identitet, migrasjon, populisme, kjønnsroller med me, som etter min mening kan hjelpe oss med å finne alternativer til det rådende ideologiske paradigmet.

Navnet «Det nye høyre» er forøvrig misvisende, da de har en kreativ og udogmatisk tilnærming: De har ingen motforestillinger mot å tilegne seg idéer fra venstre hvis de finner dem brukbare. Merkelappen «høyre» ble satt på dem av deres motstandere i en demoniseringskampanje på 70-tallet, og miljøet selv har aldri sluttet å påpeke at den er en dårlig betegnelse på hva de står for. Etter min oppfatning er «Den nye skole» et bedre navn – «Nye skole» er da også navnet på tidsskriftet Alain de Benoist har vært redaktør for siden 1968. Miljøet har imidlertid erkjent at de ikke blir kvitt betegnelsen «Nye høyre», og bruker den nå regelmessig når de omtaler seg selv.

Les også: Tidligere Resett Talkshow-vert ler av SAS nye reklamefilm

«Det nye høyre» var forut for sin tid og forutså mange av problemene globaliseringen ville skape. Nå som flere og flere innser at vi trenger alternativer til politisk korrekthet, kan vi finne mye av verdi i tankearbeidet dette miljøet har gjort i femti år.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon