Leder i Redaktørforeningen, Hanna Relling Berg. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

NTB nekter Resett å ha kommentarfelt under artiklene de selger til nettavisen. De bruker redaktørforeningens nylige avslag på Resetts søknad om medlemskap som begrunnelse.

Artiklene til NTB er god lesetrening. Finn fem feil. Kommentarer under NTB-artikler handler ofte om den venstrevridde vinklingen til telegrambyrået, og om hva som er utelatt i saken, informasjon man må lete opp selv.

Det er som NTB med denne formaningen sier at «bygdetullinger» skal holde kjeft i deres ærverdige (solgte) kommentarfelt og ikke søle det til med jorda de sleper med seg inn fra «åkeren Norge». Som var det de skrev objektiv kunst, noe perfekt i seg selv, som ikke trengte impulser, korrektiver eller mothaker.

annonse

Selv har ikke NTB kommentarfelt, og de fleste mediene de selger seg til, har det heller ikke, med noen få unntak.

Les også: Tybring-Gjedde: En politisk venneklubb skyver Resett ut i kulden

Debatten er en jobb alternative medier tar på seg

Resett, slik jeg ser dem, er det mediet i Norge som slipper til flest stemmer fra folket. Debatten er ubalansert, fordi de fleste som skriver på Resett sogner til det som ennå kalles høyresiden. Men redaktør Lurås påpeker at han aldri har nektet noen et innlegg som motsvar. Hvilket stort medium i Norge kan si det samme? Resett er et stort medium. Et av de største under gigantene NRK, TV2, VG og Dagbladet. Nettavisen eller Aftenposten kommer til å bli første rundingsbøye på vei opp i lesertall. Selv om det kan ta litt tid.

annonse

Det er selvsagt kritikkverdige detaljer ved Resetts «publiseringspraksis», om man vil gå Resett i sømmene. De har stått og står i en storm med et lite budsjett og få ansatte, i det som nå er Norges mest besøkte debattsted. Selv ikke Document og HRS er særlig rause i omtalen av Resett. Det er naturlig. Alle posisjonerer seg. Men det er også litt underlig.

De anonyme

De anonyme sto Lurås opp for etter avslaget fra redaktørforeningen. På NRK sa han at anonyme innlegg fremdeles vil bli publisert. Anonymitet i seg selv var ikke problemet for ham som redaktør, selv om han, kanskje med rette, tok selvkritikk for at noen av innleggene kan ha vært for skarpe og personfikserte.

Lurås fikk anonymitetsargumentet i fanget, etter mange uker med taushet fra redaktørforeningen, selv om de visstnok var komfortable med anonyme skribenters meninger så lenge det var kommentarer, ikke nyhetsartikler. Men så kom det et nytt «krav» som foreningen, etter Lurås’ utsagn, ikke hadde informert Resett om. Skal man være anonym så kan man ikke kritisere personer. Også om man sparker høyt oppover.

Det er lov å være åpne og uenige

annonse

Det er et ærlig standpunkt. Jeg er delvis enig. Men redaktørforeningen burde ha vært presise, sagt at det ikke skulle publiseres meningsinnlegg på Resett i «prøveperioden» fra november til februar med «slike» eller «slikt» klart definert innhold. Det hadde vært fair. Noe konkret å rette seg etter. Men ifølge Lurås kom informasjonen posthumt. Søknaden var allerede død.

Man må anta at historie er historie når foreningen gir slike formaninger. Med andre ord må det være publikasjoner i tidsrommet fra utsettelsen av søknaden til foreningens fastsatte dato for avgjørelse, som må vurderes. Gamle meningsinnlegg, uansett hvor ille de var eller menes å være av foreningen, må ses bort fra når man gir nye direktiver og forhåpninger.

Så ærede redaktørforening: Hvilke meningsinnlegg fra anonyme stemmer er det som har overskredet foreningens tålegrense i perioden? Det hadde vært greit å vite for redaksjon, styre, lesere og kommentatorer. Modige som anonyme. Hva er det som er skrevet som er uakseptabelt? Kan Resett få et helt konkret direktiv som garanterer innmeldelse ved en eventuell fremtidig søknad?

Kommer Resett inn hvis vi anonyme nektes i spaltene? Kan også ledere i de store avisene da bli signert? Kan NTB signere med en journalists navn? Kan Doremus Schafer få munnkurv i Dagbladet? Kan Mimisbrunnr og andre anonyme skribenter hos Document få velge mellom å stå frem eller legge ned sin penn? Kan man være konsekvent. Eller eventuelt, kan vi anonyme skrive uten å nevne andres navn?

Eller bare gi faen?

Hadde jeg vært Resett, hadde jeg gitt faen nå. Hvis du opplever at det å etterkomme alle kommuniserte krav fører til uker med stillhet og plutselige nye direktiver, så vet du at det kommer til å skje igjen. Og igjen.

Jeg tror ikke det er noen, hverken modige eller anonyme, som alene kunne ha forhindret utestengelse fra det gode selskap, selv om jeg glatt hadde slettet «spydkommentaren» om en identitetsbevisst samfunnsdebattant fra historien, om jeg kunne. Det var bare en setning. Det lå ikke noe hat bak den. Ville bare stille opp et speilbilde til ei som selv snakket med store ord og hadde hele kultureliten bak seg. Men setningen var for drøy, gikk for langt. Det erkjenner jeg. Den var akkurat nok til at man kunne reagere og moralisere. Unnskyldningen min for den klønete formuleringen, som jeg skrev etter at samfunnsdebattanten sa unnskyld for sitt «Fuck Listhaug» på NRK, er det ingen som bryr seg om. Evig eies kun et dårlig rykte.

annonse

Kanskje er det bare å bite tennene sammen, skrive, argumentere og se på samfunnets forråtnelse? Vente. Hvor mange år må man si det samme før folk ser at ord og handling passer sammen?

En ting er sikkert: Media og politikere vil prøve å kuppe den «nye» sannheten når de ser at det ikke er noen vei utenom. Bare spør Carl I. Hagen.

Salige er de alternative; for de skal arve folket.

NTB vil kreve at Resett stenger alle kommentarfelt etter nei i Redaktørforeningen, Lurås varsler rettslige skritt

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon