Den amerikanske missil-destroyeren USS Bainbridge eskorterer Nimitz-klasse hangarskipet USS Abraham Lincoln i Middelhavet, 13. april 2019. Foto: Jason Waite/U.S. Navy/Reuters.
annonse
annonse

I det Tyrkia stadig blir en mindre pålitelig alliert for USA i Øst-Middelhavet, ser Hellas sitt snitt til å ta over rollen som amerikanernes viktigste geopolitiske og militære støttespiller i regionen. 

Eric Edelman, USAs tidligere ambassadør til Tyrkia og tidligere statssekretær for Det amerikanske forsvarsdepartementet; samt Charles Wald, en dekortert pensjonert amerikansk general tidligere utplassert i Europa, har skrevet et innlegg om geopolitikken nådeløse comeback i Øst-Middelhavet i tidsskriftet The National Interest.

De argumenterer med at for første gang siden Den kalde krigen, er tradisjonell geopolitikk og realpolitiske maktkonkurranser for alvor på vei tilbake til regionen. Russland, Iran og Kina jobber iherdig med å utvide sin innflytelse på bekostning av USA over hele Midtøsten, og i denne sammenhengen kan ikke Washington lenger anse Ankara som en pålitelig alliert for å slå tilbake mot sine rivaler.

annonse

Forholdet mellom Ankara og Washington er på et historisk bunnivå – med ingen snarlig forbedring i sikte. Amerikanerne trenger derfor en ny regional støttespiller som de kan stole på – for å fremme sine interesser i Øst-Middelhavet i et helt nytt sikkerhetspolitisk klima. I takt med at forholdet mellom Tyrkia og USA går fra vondt til verre, fortsetter Hellas å posisjonere seg for å overta rollen som USAs viktigste militærallierte i regionen.

Edelman og Wald går derfor til orde for å opprette nye amerikanske militærbaser i gresk territorium og flytte amerikansk militært utstyr fra Tyrkia og til Hellas. Det vil blant annet innebære å legge ned den strategisk viktige amerikanske militærbasen Incirlik i Tyrkia på sikt.

Hva ligger til grunn for denne anmodningen, og hvor gjennomførbart er det? Hvor ille står det egentlig til mellom USA og Tyrkia? Resett har undersøkt, og tatt kontakt med Ståle Ulriksen, militærekspert og lærer på Sjøkrigsskolen, for kommentarer.

annonse

Tyrkisk ekspansjon

Tyrkia har gått igjennom en radikal sikkerhetspolitisk forandring under sin nåværende og langvarige leder, president Recep Tayyip Erdogan. En gang ansett som en pålitelig amerikansk NATO-alliert i sikkerhetspolitiske spørsmål, har Ankara forandret seg voldsomt i USAs øyne. Tyrkia blir ofte omtalt som en NATO-alliert kun i navn av høytstående amerikanske tjenestepersoner.

Sterke politiske krefter i USA anser ikke Tyrkia lenger som et demokrati, men heller som et pro-russisk autokrati. De frykter Ankaras ambisjoner om økt regional innflytelse, samt potensielle aspirasjoner om regionalt hegemoni – på bekostning av interessene til USA, Hellas, Israel og andre regionale stater. Ankaras nye ekspansive territorielle maritime krav på bekostning av Hellas og Kypros, samt landets nye rolle i Libyakrigen, er kun noen nylige eksempler på tyrkisk politikk, som føyer seg inn i rekken av tiltak som går direkte imot USAs interesser.

Les også: Vil redusere Tyrkias innflytelse på muslimer i Tyskland

Det finnes derfor flere og flere tegn på at Washington begynner å få nok av Tyrkias president Recep Tayyip Erdogans militære eventyr og ekspansjonistiske politikk. Tillitten mellom Tyrkia og USA har aldri vært så lav, og noen forbedring i forholdet mellom landene virker ikke å ligge i kortene med det nåværende tyrkiske lederskapet – heller tvert om.

Senest 13. oktober i fjor, sa for eksempel USAs forsvarsminister Mark Esper at Tyrkia ikke lenger kan ansees som en amerikansk alliert. Esper kalte den gang Erdogans oppførsel i løpet av de siste årene for «forferdelig». Det har ikke blitt bedre fra et amerikansk perspektiv siden den gang, men verre.

annonse

Slutten av en epoke: Det amerikanske forsvarets relative nedgang markerer turbulente tider i vente

Sjøkrigsskolens Ståle Ulriksen er stort sett enig i disse betraktningene:

– Som utviklingen har vært de siste par årene, så tilliten mellom landene tynnslitt. Det må være en viss tillitt for at USA og Tyrkia skal forbli allierte på sikt. Det er derfor ikke lenger usannsynlig at Tyrkia og USA skilles som allierte en gang for alle i fremtiden, hvis den nedgående spiralen i det bilaterale forholdet fortsetter, sier han til Resett og legger til:

– Det er spesielt viktig at Tyrkia har gått til innkjøp av det russiske luftvernsmissilsystemet S-400, som kan være den siste dråpen som får begeret til å renne over for amerikanerne. USA har allerede nektet å selge Tyrkia sine nye F35 jagerfly som følge av denne avgjørelsen.

Incirlik

Et amerikansk jagerfly tar av ved Incirlik-basen i Tyrkia. Juli, 2002. Foto: AFP/USAF

USAs viktigste militærbase i Øst-Middelhavet heter Incirlik og ligger i Tyrkia. Basen sies å være essensiell for USAs maktprojiseringskapasiteter i Midtøsten, og var blant annet sentral for amerikanernes krigsinnsats terrorgruppen Islamsk stat (IS) i Syria og Irak, samt krigen mot Saddam Hussein i sin tid. Den huser flere militære fly og atomvåpen.

Men gitt det stadig dårligere forholdet mellom Tyrkia og USA, har president Erdogan ved gjentatte anledninger truet med å stenge ned basen – til og med å holde amerikanske atombomber som «gisler». Å leve på president Erdogans nåde er ingen levedyktig militær strategi for amerikanerne i den nye geopolitiske æraen som ringes inn i Øst-Middelhavet.

Gitt Incirliks strategiske verdi som USAs viktigste militærbase i Øst-Middelhavet, tyder mye nå på at amerikanerne leter etter en erstatning. Selv om ingen offentlige amerikanske kanaler har gått ut med slike anmodninger, har amerikanske tenketanker og militære strateger lenge gått til orde for å være mindre avhengig amerikanske militærbaser i Tyrkia, og fjerne USAs atombomber helt fra landet.

Ulriksen sier til Resett at den strategiske verdien til Incirlik-basen for USA har vært overdrevet i media:

Les også: Tyrkiske islamist-soldater skal være på plass i Libya

– Det er sjelden at USA har brukt Incirlik til å gå tungt inn i Midtøsten. Amerikanerne har selvsagt brukt basen til krigføring i regionen, men de har andre alternativer, som for eksempel hangarskip, argumenterer han.

Ulriksen understreker allikevel at USA har utplassert flere atombomber på Incirlik, som i så fall må flyttes hvis den strategiske alliansen mellom Tyrkia og USA omsider tar slutt. Det er ikke klart hvor de i så fall vil ende opp.

– Det viktigste er at amerikanerne har utplassert atomvåpen der, som virker som en mer og mer utrygg løsning gitt den siste tidens hendelser. De må i så fall flyttes, men det er ikke sikkert at grekerne vil ha dem på sitt territorium, sier han.

annonse

Hellas posisjonerer seg

USAs utenriksminister Mike Pompeo (t. H.) med den greske statsministeren Kyriakos Mitsotakis i Washington onsdag 8. januar 2020. Foto: AP / Cliff Owen.

Mens den amerikanske frustrasjonen med tyrkerne når nye høyder, ser grekerne sitt snitt til å ta over Tyrkias rolle som USAs viktigste allierte i området. Hellas har gjort en stor innsats for å gjøre seg attraktivt for amerikansk militært personell, og har ikke lagt skjul på sitt ønske om å huse større amerikanske militærbaser.

– Vi har gjort mange fremskritt når det kommer til å sørge for at dere har en pålitelig og forutsigbar alliert i en komplisert del av verden, sa Hellas’ statsminister, Kyriakos Mitsotakis, under et møte med president Trump i forrige måned.

Les også: Forsker: Globalismens tid er forbi

Ståle Ulriksen sier at det godt mulig at Hellas tar over som posisjonen som USA viktigste strategisk allierte i regionen fra Tyrkia, men understreker også at det finnes andre muligheter.

– Mye hardware kan nok flyttes til Hellas, men det finnes også andre muligheter, som for eksempel som skip, hvis USA til slutt velger å trekke styrkene sine ut av Tyrkia, avslutter han.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon