Etter 40 år som flyktning i nabolandet Pakistan øyner Hukam Khan nå et lite håp om en dag å kunne vende hjem. Foto: AP / NTB scanpix
annonse
annonse

Etter 40 år med krig i hjemlandet lever over 1,5 millioner afghanske flyktninger fortsatt i nabolandet Pakistan. Nå øyner de et lite håp om fred.

Hukam Khan er ikke sikker på hvor gammel han er, men skjegget er langt og hvitt, og da han først flyktet over grensa fra Afghanistan, var barna hans små. De satt på ryggen av esler da de krysset de ville fjellene og fant trygghet nordvest i Pakistan.

Den gang var det sovjetiske invasjonsstyrker som drev Khan og over 5 millioner andre afghanere på flukt, senere kom det andre.

annonse

Etter fire tiår med krig lever fortsatt over 1,5 millioner afghanere som registrerte flyktninger i Pakistan. Mange av dem føler seg forlatt av sin egen regjering, stadig mindre velkomne i landet der de har søkt tilflukt og glemt av verdenssamfunnet og FN.

Et lite håp

Nå snakkes det igjen om våpenhvile og fred i Afghanistan, og denne gangen er det USA og Taliban som er i ferd med å inngå en avtale. Det har igjen tent et lite håp hos noen av flyktningene om at de en dag kan vende hjem.

De fleste afghanerne som er registrert som flyktninger i Pakistan, er imidlertid andre- og tredjegenerasjons flyktninger og har aldri vært i landet familien en gang forlot. Hva som eventuelt venter dem der, er høyst usikkert.

Mange flyktninger har alt forsøkt å vende hjem, lokket av løfter om hjelp fra verdenssamfunnet og Afghanistans president Ashraf Ghani, bare for å ende opp uten mat og tak over hodet.

annonse

Mange fant også ut at de ikke lenger var velkomne i landsbyene de en gang forlot, og desillusjonert returnerte de derfor til en flyktningtilværelse i Pakistan og Iran.

Skammelig tvangsretur

Titusenvis av andre betalte store pengebeløp til menneskesmuglere og risikerte livet i forsøk på å ta seg til Europa, men der ble mange av dem satt på fly og sendt hjem til det krigsherjede Afghanistan.

FNs høykommissær for flyktninger Filippo Grandi kaller europeiske lands tvangshjemsendelse av afghanske flyktninger for skammelig.

– Jeg håper inderlig at land som Iran og Pakistan, som så gjestmildt har tatt imot så mange, ikke lærer av rike land og stenger grensene sine, ikke bare for afghanere, men også for mange andre flyktninger, sier Grandi.

Giverskepsis

Hvor de enorme beløpene som trengs for å hjelpe millioner av afghanske flyktninger hjem og gi dem en ny start er å finne, er høyst uklart. Millioner er også internt fordrevne i Afghanistan, og behovene er enorme.

annonse

Rike land nærer en skepsis til å bidra med bistand til et land som er så gjennomsyret av korrupsjon som Afghanistan, og der fattigdommen har økt til tross for hundrevis av milliarder i bistand de siste 20 årene.

Mens 34 prosent av afghanerne i 2012 levde under fattigdomsgrensa, er andelen i dag 55 prosent, ifølge FN-tall.

Hukam Khans barn er for lengst voksne og har nå selv fått barn. Han gir korrupsjon skylden for fattigdommen hjemlandet.

Forrædere

– For å si som sant er, så kom det mye penger til Afghanistan, men innflytelsesrike folk, selv mullaene, stjal dem, sier Khan.

– Lederne er forrædere, de har forrådt afghanerne. Fattigfolks barn ble drept, men ingen leder mistet sønnen sin, sier den aldrende mannen.

Khan har et klart budskap til Grandi og FNs generalsekretær António Guterres.

– Vi ber ikke om så mye, sier han og kaster et blikk ut over den store Kabobayan-leiren i utkanten av Peshawar, 30 kilometer fra grensa til Afghanistan, som har vært hjemmet hans de siste 40 årene.

– For det første ber vi om fred. Når freden er på plass, trenger vi jord der vi kan bygge hus. Deretter trenger vi mat, og så må vi bli i stand til å bygge skoler, butikker og moskeer, sier Khan.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon