Lillgrund Vindmøllepark ligger cirka 10 km utenfor den skånske kysten sørøst for Øresundsbron. Parken eies av Vattenfall AB. Illustrasjonsbilde, Ty Stange / Ritzau Scanpix / NTB scanpix
annonse
annonse

Vindkraftbransjen i Sverige sliter, flere selskaper har gått konkurs, andre er i faresonen.

Grunnen er at de lave inntektene ikke dekker drift og vedlikehold av vindkraftverkene, skriver Samhällsnytt. Hardest rammet er de som startet opp under boomen for fem år siden.

Den gangen var stømprisene høye, dessuten ga de såkalte elsertifikatene gode tilskudd til driften. Dette var statlige subsidier som skulle stimulere til fornybare energikilder, deriblant vindkraft. Elsertifikater var et samarbeid mellom Norge og Sverige, men Norge skal etter planen trekke seg ut av ordningen etter 2020.

annonse

Elsertifikatene selges og kjøpes på det åpne marked, og prisene har sunket kraftig. I januar 2020 kostet et elsertifikat 26,40 SEK. Dette er 86 prosent mindre enn året før, skriver Ekonomifakta.

Flere forklaringer

Vindkraftens manglende lønnsomhet har flere forklaringer, skriver Bladet. En ting er upålitelighet, siden vindkraftverkene faktisk er avhengig av at vinden blåser.

annonse

Vindkraft selges på det åpne markedet, og når vindkraftverkene går for fullt øker tilgangen til strøm, noe som presser prisene ned, siden både kjernekraftverk og vannkraftverk produserer uavhengig av vindforhold. I perioder har det vært så ille at vindkraftverkene har måtte betale for å bli kvitt strømmen de produserer. Når vinden ikke blåser går strømprisene opp, men da har vindkraftverkene ingen produksjon.

Kostnadsnivået har dessuten blitt høyere enn forventet. Investorene regnet med at vindkraftverk ville bli tilnærmet gratis i drift, inntil turbinene måtte skiftes etter omlag 25 år.

I virkeligheten har vindturbinene vist seg å ha 10-15 års levetid. Å bytte vindturbin koster nesten like mye som å bygge nytt vindkraftverk. Dessuten har driftskostnadene vært høyere enn beregnet.

Les også: Tysk vindkraftkjempe vakler

Støttesystemet

annonse

Rickard Edvardsson er tidligere styremedlem i Sörgårdsvind AB, et av selskapene som har gått konkurs. Han er kritisk til det svenske støttesystemet.

– Det er for mange usikre variabler, man klarer ikke å beregne likviditet selv tre måneder frem i tid. Det er for høy risiko med det svenske støttesystemet. Det hadde vært bedre med et fastprissystem, som gir investorene litt mer sikkerhet, sier Edvardsson til Svenska Vindkraft Förening.

Marked i ubalanse

I 2019 eksporterte Sverige rekordhøye 26 TWh kraft netto, en økning på hele 50 prosent siden 2018. Samtidig viser prognoser at risikoen for strømmangel er større enn noensinne. Et stort problem er mangel på overføringskapasitet i kraftnettet mellom de ulike regionene i Sverige, slik at man ikke får overført overskudd av strøm fra f.eks. Nord-Sverige til Sør-Sverige.

Konsumenternas Energimarknadsbyrå skriver at en omstilling til et elsystem basert på 100 prosent fornybare energikilder sannsynligvis vil inneholde en stor mengde strøm fra produksjon som ikke kan planlegges. Dette vil øke svingningene i markedsprisen, gi større regionale prisforskjeller og trolig gi økte kostnader.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon