Sudans president Salva Kiir og statsminister Jens Stoltenberg i Oslo. Foto: Cornelius Poppe / SCANPIX
annonse
annonse

Sør-Sudan er i dag et humanitært katastrofeområde. Landet er herjet av borgerkrig.

Av en befolkning på 11 millioner, er rundt 400 000 mennesker drept. En million mennesker risikerer å bli rammet av en sultkatastrofe. Fire millioner mennesker har blitt drevet på flukt. Valutaen har sunket 95 prosent mot amerikanske dollar, og inflasjonen har kommet opp i 165 prosent.

Norge og andre givere trodde lenge at lederne i Sør-Sudan delte deres mål om fred, demokrati og fattigdomsbekjempelse. Det gjorde de ikke, ifølge en ny og omfattende evaluering av den norske bistanden til landet. Dette skriver Bistandsaktuelt.

annonse

Artikkelen fortsetter under.

Norsk utviklingshjelp blir til korrupsjon og flotte biler i Sør-Sudan

Som bistandsminister var KrF-politiker Hilde Frafjord Johnson aktiv i prosessen for Sør-Sudans uavhengighet. Etter regjeringskiftet i 2005, da Jens Stolenberg tok over etter Kjell Magne Bondevik, ble Frafjord Johnson utnevnt til FNs spesialutsending til Sør-Sudan.

annonse

NTB/Scanpix

Sør-Sudan er verdens yngste land, og ble offisielt opprettet i 2011. Det har vært en lang frigjøringskrig fra den muslimskdominerte nordlige delen. Den begynte rundt 1955, og i 2005 ble det en våpenhvile. De hadde en folkeavstemning om løsrivelse i 2011. Men landet er sammensatt av flere hundre forskjellige etniske grupper. Etter løsrivelsen fra Sudan har frigjøringsbevegelsen blitt splittet, og i 2013 blusset det opp en borgerkrig i Sør-Sudan. Salva Kiir vant presidentvalget i 2011, og sitter fremdeles.

NTB/Scanpix

Borgerkrigen begynte med at president Kiir anklaget visepresident Riek Machar for forsøk på statskupp, og avsatte han. Det førte til at frigjøringsbevegelsen ble delt. Landet har olje, ikke mye, men nok til å holde konflikten i gang. I 2015 signerte Kiir og Machar en fredsavtale, og Machar ble gjeninnsatt som visepresident. Men året etter ble Machar igjen avsatt og borgerkrigen blusset opp. I 2018 ble en ny fredsavtale inngått, men den ble heller ikke varig.

Les også: FN advarer: Millioner på randen av sult i Sør-Sudan

Nære forbindelser

Evalueringen avdekker at Norge manglet en helhetlig plan og at de etablerte nære forbindelser med ledende politikere.

annonse

– Et sentralt funn er at Norge og de andre giverne feilaktig antok at regjeringen i Sør-Sudan hadde de samme målene som giverlandene: fattigdomsbekjempelse, demokrati og fred. Det hadde de ikke, og både Norge og andre givere brukte lang tid på å innse det. Kanskje for lang tid, sier lederen for utredningen, Erik Bryld, til Bistandsaktuelt.

NTB/Scanpix

Sør-Sudan har mottatt titalls milliarder i bistand. Norge har i perioden 2013-2018 gitt mer enn 3 milliarder kroner i bistand til Sør-Sudan.

Norge har også vært tungt engasjert diplomatisk og politisk. For eksempel spilte Norge en sentral rolle i arbeidet med å sikre gjennomføringen av den første fredsprosessen i 2005, og var også delaktig i prosessen som ledet til at Sør-Sudan ble selvstendig i 2011.

NTB/Scanpix

Kleptokrati

Sør-Sudan endte opp med å bli et kleptokrati, men likevel jobbet Norge for å styrke systemet. Man trodde at et fungerende statsapparat var viktig for en positiv utvikling i Sør-Sudan. I evalueringen heter at det tette personlige båndene ikke gjorde det lettere for Norge å løse dette dilemmaet.

Les også: FN har avdekket bestialske overgrep mot sivile i Sør-Sudan

– Norge var veldig tett på aktørene, man var på fornavn med sør-sudanske ledere. Norge hadde også investert mye politisk kapital i Sør-Sudans selvstendighet og i de ulike fredsprossene. Det kan ha bidratt til at det var vanskelig å skifte kurs, sier utredningsleder Bryld.

NTB/Scanpix

Ingen overordnet plan

Det er veldig uvanlig at man ikke har en overordnet strategi for en så stort engasjement. De hadde ikke utarbeidet en konfliktanalyse. Gradvis oppdaget de at samarbeidspartnerne var korrupte. Bistand i konfliktland er politisk.

– At bistand er politisk er en helt sentral poeng i evalueringen. I det øyeblikket Norge eller en annen giver sender penger inn i et konfliktområde så vil man påvirke situasjonen enten man vil eller ikke, sier Bryld.

Norge gav betydelig med bistand til prosjektet «Olje for utvikling i Sør-Sudan». Men de tok ikke hensyn til politiske situasjonen i mottakerlandet. Oljesektoren ble effektivisert, men pengene gikk ikke til utvikling. Bistanden løste et teknisk problem, men det kom ikke samfunnet ti gode.

NTB/Scanpix

De politiske lederne plyndrer Sør-Sudan ved hjelp av kinesiske og malaysiske oljeselskaper, ifølge en annen rapport.

Les også: Rapport: Sør-Sudans ledere plyndrer landet

De lokale kleptokratene og deres internasjonale partnere – som kinesiske og malaysiske oljegiganter, britiske finansfyrster og nettverk av handelsmenn fra Etiopia, Eritrea, Kenya og Uganda – har tilegnet seg milliarder av dollar som var ment å bedre livene til noen av verdens mest utsatte og fattige, heter det i rapporten, ifølge NTB.

Et eksempel som rapporten belyser er kinesiske investorer som kjøpte mineralrettigheter av den 19 år gamle datteren til president Salva Kiir. Dernest ble det sendt inn soldater for å jage vekk noen tusen mennesker som bodde der.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon