Sveinung Rotevatn (V). Foto: Jon Olav Nesvold / NTB scanpix
annonse
annonse

Våre makthavere og deres talerør hevder gjerne at de legger fakta og etablert vitenskap til grunn i klimasaken. Dette er sogar nedfelt som prinsipp i NRKs klimajournalistikk. I tillegg hevdes det at etablert vitenskap om klima forvaltes av FNs klimapanel, og at det er nettopp denne de forholder seg til. Men det er ikke tilfelle:

Da stortingsmeldingen om norsk klimatilpasning ble fremlagt, ble det avslørt at denne inneholdt grove feil. Her stod det at havet langs norskekysten kunne stige dobbelt så mye som den gjennomsnittlige globale havnivåstigningen til tross for landhevingen i Skandinavia. I Stortingets spørretime fremkom det at den daværende rødgrønne regjeringen kjente til Kartverkets mer edruelige beregninger, men valgte å underslå disse for stortingsrepresentantene.

I stortingsmeldingen om norsk klimapolitikk hevdes det at gasser i atmosfæren «virker som takene og veggene i et drivhus». Dette kaller regjeringen drivhuseffekten noe som ikke er i overensstemmelse med etablert vitenskap.

annonse

Da sammendraget for politikere av Klimapanelets fjerde hovedrapport skulle utarbeides, gikk den norske delegasjonen inn for å fjerne en henvisning til varmeperioden i Arktis i mellomkrigstiden. Hypotesen om menneskeskapt global oppvarming tilsier nemlig at den kraftigste oppvarmingen vil skje her. Hvis det ble offentlig kjent at det var minst like varmt i Arktis i mellomkrigstiden, ville påstanden om farlig menneskeskapt global oppvarming svekkes betraktelig.

Det har også vært et etablert syn i vitenskapen at menneskeskapte utslipp har hatt liten betydning for klimaet før 1950. Klimapanelet hevdet frem til siste spesialrapport at mesteparten av oppvarmingen etter 1950 sannsynligvis var forårsaket av menneskene. Ettersom det er kun fra slutten av 1970-tallet til slutten av 1990-tallet at det har vært en oppvarming av betydning, er det denne perioden det kan strides om. Det kan være verdt å merke seg at en stor del av menneskehetens CO2-utslipp har skjedd de siste par tiår uten temperaturendringer av betydning hvis en ser bort ifra naturfenomenet El Niño.

Temperaturutviklingen de to siste tiår har vært bemerkelsesverdig stabil, også i Norge, til tross for store globale utslipp. Tiåret 2010 – 2019 hadde en gjennomsnittstemperatur som bare var en drøy hundredels grad høyere enn foregående tiår, i henhold til satellittmålingene fra UAH. I Norge har gjennomsnittstemperaturen sunket markant, med en hel grad, siden 2014. Fra 1994 til 2018 har Meteorologisk institutt utarbeidet statistikk over ekstremvær i Norge, og en regresjonsmodell viser at antall ekstremvær er nedadgående.

annonse

Påstanden om en klimakrise som nå både klimaminister Rotevatn og NRK tar for gitt, tok først av etter at temperaturen igjen begynte å synke. Dette kan minne om skogdød-skremselet på 1980-tallet som inntraff i en periode med spesielt god tilvekst og viser hvor irrelevant fakta synes å være både for regjering og NRK.

 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon