Illustrasjonsbilde: AFP/ CESAR MANSO
annonse
annonse

Så du tror solpaneler er bærekraftig og miljøvennlig energi? Hvordan kan det da ha seg at de produserer slike enorme mengder giftig avfall?

Dessverre. Det er ikke en sleip influencer for fossilindustrien eller brødrene Koch som stiller spørsmålet. Det er Michael Shellenberger, i sin tid Time Magazines miljøhelt, og vinner av Green Book Award i USA. Sol- og vindentusiasten som begynte å tenke, og gjorde kuvending.

Les også: Sverige: Krise i vindkraften

annonse

I en artikkel i Forbes skrev han allerede i 2018 at avfallsproblemet med solpaneler er her. Men bransjen er fortsatt ung. Problemet øker og vil eksplodere med full kraft i løpet av to-tre tiår, fordi det etter hvert blir snakk om et enormt avfallsberg som ikke er lett å gjenvinne.

Panelene er stinne av giftige stoffer, bl.a. bly og kadmium – ti ganger så farlig som bly. Disse kan vaskes ut av ødelagte paneler, og havner dermed i miljøet. Paneler utsettes for ødeleggelser og ekstra slitasje fra varme, vær og vind, og når i likhet med vindturbinene ofte ikke full levealder.

I 2017 ble f. eks. 16 000 paneler smadret av orkanen Irma på Virgin Islands.

annonse

Shellenberger hevder at solceller genererer 300 ganger mer giftig avfall enn atomkraft i forhold til produsert energi.

Paradoksene står i kø. Bruken av nitrogen trifluorid (NF3) i solceller er tidoblet i løpet av de siste 25 år. Ifølge FNs klimapanel er dette en klimagass som er 17 000 ganger sterkere enn CO2. Sol- og vindkrafttilhengere pleier å være bekymret for nettopp for klimagasser.

Bare i USA er det allerede installert flere hundre millioner solpaneler som etter hvert må kasseres. Årlig installasjonsnivå i USA er nå 35 millioner nye paneler. Om en 20 års tid må de demonteres og tas hånd om, og nye må installeres om kraftproduksjonen skal opprettholdes.

Les også: Svalbard var mye varmere før, Erna

I Europa jubles det over at det ble installert 16,7 gigawatt ny solkraft i 2019, dobbelt så mye som året før, og fortsatt vekst er ventet i år. Dette betyr også en dobling av avfallsproblemet som etter hvert må håndteres – og betales for. Gjenvinningen er pr. i dag ikke lønnsom.

Er vi i ferd med å ødelegge verden med den teknologien som skal redde den?

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon