Utvalgsleder Finn Arnesen overrekker delutredningen om Nav-saken til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen. Foto: Gorm Kallestad / NTB scanpix
annonse
annonse

Utvalget som gransker Nav-saken, mener praksis kan ha vært feil også før 2012.

Utvalgets leder Finn Arnesen overleverte onsdag en første delrapport fra granskingen til arbeids- og sosialminister Torbjørn Røe Isaksen (H). I denne rapporten har utvalget vurdert det juridiske grunnlaget i trygdeskandalen.

Konklusjonen er at det ikke holder å se på perioden etter at EUs nye trygdeforordning ble innført i 2012.

annonse

Tvert imot kan feilpraktiseringen av reglene strekke seg helt tilbake til 1. januar 1994, da EØS-avtalen trådte i kraft.

– Utvalget mener det er nødvendig å se på praksis før 2012. Det vil vi gjøre, lover Isaksen.

Ukjent omfang

Arbeids- og sosialministeren har foreløpig ikke oversikt over hvor mange flere ofre det kan bli snakk om nå som tidshorisonten for opprydningen må strekkes 18 år lenger bak i tid.

annonse

– Uansett er det grunn til å tro at det er langt færre saker per år enn det har vært etter 2012. Det ser vi blant annet fordi tilbakebetalingskravene er mye lavere. I 2006, for eksempel, lå de på 20 prosent av nivået i 2013, sier Isaksen til NTB.

Ifølge ham er noe av grunnen at oppfølgingen er blitt strengere med årene.

– Selv hvis du korrigerer for kroneverdi, sier det noe om at det er en ganske stor forskjell.

Viser til fri bevegelighet

Granskingsutvalgets hovedkonklusjon er at EØS-borgere ikke kan nektes kontantytelser som sykepenger, pleiepenger og arbeidsavklaringspenger bare fordi de oppholder seg i et annet EØS-land.

Dette følger ifølge Arnesen av de alminnelige reglene i EØS-avtalen om fri bevegelighet for personer, som har vært gjeldende norsk lov helt siden 1994, uavhengig av trygdeforordningen fra 2012.

Et mindretall i utvalget mener i tillegg at tjenestereglene gir et ytterligere vern. Dette spørsmålet må nå avklares nærmere, ettersom antall ofre kan være langt større hvis mindretallet har rett.

annonse

– Før vi kan finne ut hvem dette gjelder, må vi få avklart det vanskelige juridiske spørsmålet om hvilke grupper det gjelder, konstaterer Isaksen.

Kan stille krav

Granskingsutvalget mener likevel at EØS-reglene ikke er til hinder for at det kan stilles krav om samtykke før man tar med seg kontantytelser ut av landet.

Ifølge Arnesen kan det ikke utelukkes at en del av dommene som er blitt omgjort etter at opprullingen av skandalen startet i fjor høst, i realiteten har vært innenfor det EØS-retten tillater.

– Men utvalget har ikke gått inn i enkeltsaker. Det ligger utenfor vårt mandat, sier Arnesen til NTB.

Isaksen mener det uansett var riktig å trekke i nødbremsen i fjor høst, sett i lys av at granskingsutvalgets så tydelig konkluderer med at trygdeforordningen ikke gir anledning til å avslå kontantytelser utelukkende fordi man oppholder seg i et annet EØS-land.

Titalls i fengsel

Opprydningen for perioden etter 2012 har vist at minst 78 personer kan ha blitt uriktig dømt for trygdesvindel på grunn av feil rettsanvendelse. Av disse er 48 personer dømt til ubetinget fengsel.

I tillegg kan i underkant av 2.000 trygdemottakere ha fått urettmessige krav mot seg om tilbakebetaling av kontantytelser.

Granskingsutvalget skal levere sin endelige rapport innen 1. juni.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon