Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse
annonse

Da nærmer kvinnedagen seg med stormskritt, og før alle lykkeønsker og all påtatt lovprising av kvinner virkelig setter inn, vil jeg nyansere det «spetakkelet» dagen har utartet til.

Det er liten tvil om at tidligere generasjoners kvinner har kjempet en viktig kamp for frihet og retten til å bli sett på som selvstendige individer, med retten til å ta egne valg. Det kan absolutt være en god idé å hedre disse kvinnene og feire friheten på en dag som 8. mars. Problemet er at hele kvinnedagen er blitt kuppet av radikalere som vil utradere alle kjønnsroller, og som fremfor alt er forenet i en svært dårlig skjult forakt mot norske menn.

Så lenge kvinnedagen får sitt preg av radikale aktivister som ikke blir fornøyde før kvinner utgjør 50 prosent (eller mer) av de representerte i alle rom der beslutninger skal tas, samtidig som de pent overser samfunnets tyngste, minst glamorøse jobber, så er det vanskelig for oss konservative å gå i tog.

annonse

Les også: Venstresidens sykelige kvinnefokus

Privilegier

Norske menn må ikke la feminister innbille seg at de er mer privilegerte enn andre i dette samfunnet. Vi som bruker hodet forstår at selv om det er kvinner som føder oss, så er menn overrepresentert i mange av samfunnets tøffeste jobber. De sørger for at kloakken fungerer, de asfalterer veier i all slags vær, risikerer livet på jobb, og bokstavelig talt bygger landet. Infrastrukturen vi ser rundt oss er stort sett bygget av menn. 

annonse

Ja, selvsagt finnes det en og annen kvinne også i disse jobbene, og noen vil skrike ut et eller annet om «ikke alle kvinner», når jeg sier dette. Og det er litt av problemet. Folk er blitt så til de grader sensitive at man ofte opplever at man må gjenta de mest innlysende ting til det kjedsommelige. 

Feminister, og alle som ukritisk henger seg på pjattet deres, greier ikke å forstå at generaliseringer er nettopp det, konstateringer av en generell helhet, som selvsagt også har sine unntak. 

Så er det viktig å si at en anerkjennelse av menns bidrag ikke er en nedvurdering av det kvinner bidrar med, det være seg det er som gründere, sykepleiere, leger eller mødre.

Resultatlikhet 

Jeg er veldig glad for likestilling, men kampen for resultatlikhet er en styggedom vi må bekjempe med all kraft. Det er et farlig ideal som vil lede til ufrihet, nød og undertrykkelse av individer. Og det er det radikale feminister vil. Det er der den såkalte kvinnekampen dessverre står i dag. Det handler om en kamp for særrettigheter. En kamp for å bli tatt i med silkehansker. 

Les også: Feminismen har gått over styr

annonse

Flau lovprising

For meg blir den gjentagende lovprisingen av kvinner som jordens gave fra høyere makter temmelig flau. Særlig når det sitter så langt inne for så mange å også anerkjenne menns viktige bidrag. Norske menn har all grunn til å strekke på seg, og å være stolte av samfunnet de har bygget. Mannshatende feminister trenger å møte kraftig motstand. Deres eneste prioritering er å tvinge kvinner inn i toppledelser. Men når det blir trøbbel i kloakken, når det skal bygges veier og ting skal sveises, så holder de pent kjeft. Sånt skal vi ikke ta seriøst.

Før i tiden var feminister tøffe kvinner som kjempet for ting som virkelig hadde betydning. Retten til likhet for loven, retten til å bli regnet som selvstendige individer og til å fatte egne valg.

Dagens radikale feminister, som dessverre har tatt over hele 8. mars, er noe helt annet. En gjeng umodne, irrasjonelle sinnatagger som baserer sin «kamp» på løgner om et innbilt, villedende lønnsgap og et rabiat raseri mot hovedsakelig hvite menn. Det er en ideologi fornuftige kvinner bør holde seg langt unna. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon