Statsminister Erna Solberg. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse
annonse

Med utbrudd av koronavirus over hele verden er det interessant å følge ulike land med ulike styreformer sin håndtering av situasjonen. Mer og mindre totalitære og autoritære stater på den ene siden og vestlige demokratier på den andre.

Jeg er tilhenger av demokrati og motstander av autoritære styreformer.

Men demokratiet har også sine svakheter. Makt og ansvar er fragmentert og fordelt på så mange mennesker og instanser at reaksjonsevnen og evnen til å gjennomføre drastiske tiltak hurtig, er lav. 

annonse

Les også: Over 100 personer smittet i Norge: – Tror dette blir veldig stort

Avgjørelser blir ikke tatt før de er grundig diskutert og forankret og tiltak blir ikke iverksatt før de er åpenbart riktige og nødvendige. Det blir ikke mye proaktivitet av det. 

Kriseforberedelser og krisehåndtering er ikke demokratiets styrke. 

annonse

Det har man sett mange eksempler på i historien.

I Kina innførte man unntakstilstand, stengte en en storby. Politi tok kontroll i smitteområdene og enkeltmenneskets bevegelsesfrihet ble innskrenket. Smittede ble internert og kontrollert. Dette er drastiske tiltak, men de har fungert. Kina har nå kontroll på smitteutbruddet og kun 0,0057 prosent av landets befolkning har blitt smittet. I Norge vil det tilsvare om lag 300 smittede.

Det ble også bygget et stort sykehus i Wuhan på bare 10 dager. Noe slikt kommer man ikke til å se i Norge. Demokratiet jobber sakte. I Norge tar det gjerne 10 år med utredninger, høringsrunder og politiske prosesser å bestemme hvor et sykehus skal ligge. Dette er selvsagt ikke direkte sammenlignbart, men likevel en refleksjon.

Vestlige demokratier er også forskjellige. Demokratier hvor realisme og nasjonalisme står sterkt vil antagelig håndtere situasjonen annerledes enn demokratier hvor idealisme og globalisme står sterkt. Historien vil vise hvilke land som best evnet å beskytte sitt folk.

I tidlig fase av utbruddet kommenterte vår egen øverste leder situasjonen blant annet slik:

«Det er viktig at ikke verden stopper opp». Med dette signalet la hun føringer for hvordan situasjonen skal håndteres i landet.

annonse

Norske helsemyndigheter gjør også det meste feil:

  • De var alt for sent ute med å advare mot/stanse -reiser til land med utbrudd
  • De har ikke sørget for at Norge har tilstrekkelig med tester og smittevernutstyr
  • De venter altfor lenge med å iverksette smittebegrensende tiltak 

De er også forsiktige med å formidle alvoret i situasjonen. Dette kan komme av at de foreløpig ikke forstår situasjonen helt eller det kan være strategisk for å unngå panikk, hamstring, overbelastning av helsevesen med henvendelser osv. Sannsynligvis er det en kombinasjon. Uansett er det med på å føre til at folkets oppvåkning og vilje til å beskytte seg selv og sin familie går tregt. Mange mennesker i Norge tror fortsatt at dette ikke er særlig farligere enn en vanlig influensa.

Det virker rett og slett ikke som norske myndigheter har et mål om, og en plan for, å stanse smitten. Kun forsinke den litt så ikke helsevesenet blir overbelastet – for raskt.

En annen interessant forskjell på håndteringen av situasjonen i ulike land er hvilke råd som gis mht bruk av munnbind. Asiatiske nasjoner anbefaler sitt folk å bruke munnbind.  Ledelsen i Norge og flere andre vestlige demokratier anbefaler sitt folk å ikke bruke munnbind. Jeg går ut i fra at ledelsen i de ulike landene sitter med samme informasjon omkring effekten munnbind – at det har liten eller kanskje ingen effekt som beskyttelse mot smitte for de som ikke er smittet, men at det har stor smittebegrensende effekt hvis det brukes av de som er smittet. I så fall ligger forskjellen i hvilken strategi man velger med hensyn til hva man kommuniserer til folket.

Les også: Over 6.000 virussmittet i Sør-Korea

I en situasjon med smitteutbrudd vet ikke de fleste som smitter andre at de er smittet selv så det vil selvsagt være umulig å få bare de smittede til å bruke munnbind. Dersom myndighetene velger å si at «alle må bruke munnbind for å beskytte seg mot smitte»  oppnår man at alle som er smittet bruker munnbind hvilket vil ha en svært høy smittebegrensende effekt. Kanskje helt opp mot 80 prosent reduksjon. 

Velger man å si at «det har liten effekt å bruke munnbind som beskyttelse» sier man kanskje sannheten, men man fratar seg selv og sitt folk et effektivt smittebegrensende tiltak. Forskjellen kan være om man klarer å få kontroll på smitteutbredelsen i landet eller ikke.

I Norge er det de vanlige rådene om håndhygiene og nyse i armhulen som gjelder. Dette er nok også viktig, men det vil neppe være tilstrekkelig denne gangen.

Men i Norge er vi ikke så opptatt av å lære av andre og slett ikke av asiatiske land.

I Norge vet vi best – om det meste.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon