annonse
annonse

7. mars er ettårsdagen for Guillaume Fayes død. Han var en sentral skikkelse i det franske «Nye høyre» og en inspirator for europeiske og amerikanske patriotiske grupper.

Som en av «Det nye høyres» viktigste teoretikere på 1970- og 1980-tallet, var Guillaume Faye en pioner da de fleste andre ikke forstod hva som var i ferd med å skje i Europa. Tittelen på hans første bok var talende nok Systemet for å drepe folkeslag. Denne tittelen er også illustrerende for den bevisst provoserende og konfronterende stilen han hadde hele sitt virke, som resulterte i en bot på 50 000 franc for «oppfordring til rasehat» etter utgivelsen av boken Koloniseringen av Europa i år 2000.

Les også: Erna Solberg har skremt oss konservative

annonse

I løpet av sitt liv gikk han fra å være fransk til europeisk patriot, da han innså at alle av europeisk herkomst måtte alliere seg mot globalismen som undergraver deres nasjoner og sivilisasjon. I boken Det nye jødespørsmålet fra 2007 gikk han til kraftig angrep på Holocaustfornektere og antisemitter og tok til orde for at vi må stå sammen med jøder i Europa mot islam.

Faye ble en del av «Det nye høyre» i 1970 da han studerte historie og geografi ved Sciences Po i Paris. Han var en vesentlig bidragsyter til tankesmien GRECE og tidsskriftene Éléments og Nouvelle École sammen med Alain de Benoist. Han begynte etter hvert også å jobbe som journalist i store hovedstrømspublikasjoner som Figaro Magazine og Paris Match.

Hans mest kjente og innflytelsesrike bøker, som leses og diskuteres av identitære Vesten over, er Arkeofuturisme (1998) og Hvorfor vi kjemper – manifest for den europeiske motstandsbevegelsen (2001).

annonse

I Arkeofuturisme foreslår han en fusjon av tekno-vitenskap og tradisjonelle løsninger. Han ser på teknologi og vitenskap som uttrykk for Europas faustiske ånd, og kritiserer «Det nye høyre» for å være for opphengt i dyrking av fortiden. Europeisk mentalitet manifesteres ikke bare i gamle tradisjoner og arkitektur, mener han, men like mye i «tegningene til da Vinci, tegneseriene til Liberatore og den brüsselske skolen, Ferrari-design og de tysk-fransk-svenske reaktorene til Ariane 5». Faye ønsker å overskride moderniteten og grunnlegge et nytt samfunn på «arkaiske verdier». Han knytter termen arkaisk til dens opprinnelige betydning: Det greske substantivet arkhe som både betyr «fundament» og «begynnelse», altså en slags kreativ impuls til å grunnlegge noe nytt. Dette nye skal hente det beste fra Europas fortid og nåtid, for å gjenskape sterke og fremtidsrettede nasjoner. Eller som han sier i Hvorfor vi kjemper: «En åndelig fornyelse av europeerne er helt nødvendig for deres gjenfødelse.»

«Rotfesting er bevaring av røttene, vel vitende om at treet må fortsette å vokse. Røttene er levende: De bærer og muliggjør treets vekst.»
– Guillaume Faye, Hvorfor vi kjemper (2001)

Brorparten av Hvorfor vi kjemper er en metapolitisk ordbok, et slags arsenal av ord som kan brukes i kampen for Europas folk. Faye oppfant ordet etnomasochisme, forstått som et folks tendens til å rakke ned på egen historie, kultur og verdier – et slags selvhat blandet med skyldfølelse i møte med fremmede, som opp igjennom historien har vært symptomet på livstrøtte folkeslag som avløses av andre. «Europeiske eliter er smittet av denne kollektive sykdommen», konstaterer han.

Sterkt inspirert av Friedrich Nietzsche, ville Faye tenne en kampånd av stolthet, styrke og handling i europeere. Han mente det var tvingende nødvendig for å kunne stå imot det han insisterte på å kalle «invasjon» og «kolonisering» snarere enn «innvandring».

I ordboken lister han opp mange andre begreper som ikke er hans oppfinnelser, men som han mener er nyttige for å beskrive dagens situasjon. For eksempel konseptet om langtlevende og kortlevende folk¸ utformet av filosofen Raymond Ruyer.

«Et kortlevende folk bryr seg ikke lenger hverken om sine forfedre eller sine etterkommere», sier Faye. «Deres ætt interesserer dem ikke lenger, ei heller deres kulturarv eller deres fremtid. De dyrker den umiddelbare nåtid, den smålige individuelle tilfredsstillelsen, i en forskremt angst for å bevare ‘materielle goder’».

Langtlevende folk, derimot, karakteriseres av «demografisk vitalitet, kollektiv etnisk bevissthet, folkelig solidaritet, et felles spirituelt ideal. Et langtlevende folk besitter både biologiske røtter, felles hukommelse og historie, en forestilling om det guddommelige og et prosjekt. Alt den vestlige sivilisasjon ikke tilbyr oss, siden den ikke projiserer seg lenger inn i fremtiden enn fem år. Alt det er nødvendig å gjenreise.»

Et eksempel på Fayes harde stil, som han bruker bevisst for å vekke leserne, er begrepet mental AIDS, som også må kunne sies å være en av de mer kontroversielle definisjonene i ordboken. Faye definerer dette som «sammenbruddet av et folks immunforsvar stilt overfor sin egen dekadanse og sine fiender.»

Stigmaet rundt AIDS og at det er mest utbredt blant homofile og rusmisbrukere gjør at Faye ba om kritikk, vi kjenner dette igjen fra Norge hvor mye av kritikken mot FrP går på hvordan ting blir sagt heller enn saken som diskuteres. Her må samfunnsdebattanter balansere på knivseggen, er man for mild får man ingen omtale, er man for hard risikerer man å miste folk som egentlig deler den samme bekymringen. Faye er ikke kjent for å balansere, han er beryktet for å gå til frontalangrep på sine motstandere:

annonse

«AIDS skyldes et retrovirus som ødelegger organismens selvforsvar mot biologisk aggresjon. Mental AIDS er en psykologisk lidelse som innvirker på nesten alle ‘eliter’ – politikere, mediefolk, show-business, kulturmiljøer, kunstnere, filmskapere – ved å få dem til systematisk å bekjempe deres eget folks interesser og lovprise forfallsverdier ved å erklære dem fornyelsesverdier. Et folk, en nasjon, en sivilisasjon, kan sammenlignes […] med en levende organisme. Europeiske samfunn er i dag rammet av et sammenbrudd i deres immunforsvar: Angrep blir ikke lenger bekjempet, men oppmuntret. Stilt overfor en gitt trussel, er vi vitne til et morbid fenomen […] : Når et forsvarstiltak er påkrevet, anbefaler man det stikk motsatte, som forsterker sykdommens progresjon.

Noen eksempler: […] når volden, kriminaliteten og utryggheten eksploderer, ikke bare benekter man fenomenet, […] men man krever en oppmykning av juridiske og politimessige tiltak (‘forebygging, ikke undertrykking’); når koloniseringen er i ferd med å forårsake uopprettelig skade på europeiske folk, iverksetter man tiltak for å oppmuntre den, for å oppheve alle innfødtes forsvarsmekanismer og forfølge alle som reiser seg mot denne invasjonen som kriminelle ‘rasister’.»

«Mental AIDS hviler altså på […] en manglende evne til å oppfatte virale angrep. I biologisk AIDS blir T4-lymfocyttene, ansvarlige for å forsvare organismen, ute av stand til å gjenkjenne HIV-viruset som farlig. De oppfatter det tvert imot som venn og hjelper det med å reprodusere seg snarere enn å bekjempe det.

Slik er det også med mental AIDS. Høytstående katolske geistlige, så vel som sekulære republikanere, sier med en syk overbevisning at ‘islam og innvandring er en berikelse’, til tross for at de selv åpenbart er truet av tilintetgjørelse, ofre for en slu fiendtlighet som de nekter å oppfatte. I de fleste tilfeller […] handler det ikke om kynisk forræderi, men – enda verre – om et sammenbrudd av indre holdepunkter og et tap av all sunn dømmekraft.»

Et slående eksempel på dette er Joe Bidens famøse uttalelse om at hvite amerikanere burde være stolte av at de vil gjøre seg selv til minoritet i sitt eget land.

Les også: Høyre-topp anklager konservative for å være bakstreverske

Faye var akselerasjonist. Slik han så det, var systemet så dysfunksjonelt at det ikke var i stand til å korrigere seg selv, og han trodde situasjonen var så prekær at det ville ende i total kollaps og krig. Han så ingen annen utvei for å løse problemene enn å la systemet ødelegge seg selv, så et nytt samfunn kunne bygges på ruinene av det gamle. Alle seriøse patriotiske grupper som lar seg inspirere av Fayes idéer, er eksplisitt uenige med ham på det punktet. I flere av sine bøker argumenterte han for at sammenbruddet ville inntreffe innen 2020. Vi kan konstatere at denne spådommen ikke slo til.

Selv om han tok feil der, fortsetter hans skarpe observasjoner på andre områder å inspirere europeiske og amerikanske patrioter.

Faye sier i Hvorfor vi kjemper, som han skrev for 20 år siden, at «hvis generasjonen av innfødte europeere som når 20-årsalderen mellom 2000 og 2010 ikke reagerer, kan alt være tapt for alltid». Jeg tror han har rett. Denne generasjonen, som jeg tilhører, vil runde 40 i tiåret vi har foran oss. Vi vet nå at nordmenn allerede er i mindretall om vi legger sammen nyfødte pluss nettoinnvandring, mens vi tar imot 25 000 innvandrere i året og fødselsraten blant norske kvinner er 1,5. Det er vi som lever nå som må ta ansvar for å snu denne utviklingen, hvis vi ikke vil at våre barn skal leve i et land der de blir en minoritet i løpet av sin levetid.

Guillaume Faye viet sitt liv til å vekke europeere til erkjennelsen av at deres sivilisasjon er i fare, nå er det opp til oss å ta fakkelen videre.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

annonse

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon