Illustrasjonsbilde. EPA FOTO AFP/DAN LEVINE/dbl/jpr/vg
annonse
annonse

Gjennom mange år har jeg fulgt med på norsk likestillingspolitikk og de feministiske strømningene i Norge. Det jeg ser er skremmende, for sjeldent i et sivilisert samfunn kan en observere så mye kynisme og umoral. La meg begynne med et nylig eksempel.

Den 13. februar 2020 ble en norsk offentlig utredning (NOU) presentert, med overskriften «Ny lov om universiteter og høyskoler». Leder for utvalget var Helga Aune, førsteamanuensis II ved Universitetet i Oslo, som har publisert en rekke forskningsartikler relatert til likestilling og kjønn. Denne utredningen hadde mange moment, men særlig interessant i denne sammenhengen er forslaget om å fjerne kjønnspoeng.

Les også: Feminismen representerer kun sine egne

annonse

De fleste som leser her vil trolig tenke at dette er bra og ikke er et «feministisk» forslag, men la meg gi deg kontekst, for vi har observert noe lignende tidligere. I Sverige har de alltid hatt en kjønnsnøytral likestillingslov, i motsetning til Norge. Når en observerte stor skjevhet i kjønnsbalanse til favør kvinner, kunne en da innføre de samme tiltakene som tidligere gagnet dem, til å gagne det nå underrepresenterte kjønn. Ganske raskt etter de begynte med dette, ble muligheten til å «positivt diskriminere» innen utdanningssektoren fjernet. Når noe gagner kvinner er det bra, når det gagner menn, fjernes det.

Etter likestillingsloven ble endret for noen år siden, ble det åpnet opp for at en kunne gi tilleggspoeng til menn også, når de er det underrepresenterte kjønn. Noe som var forbudt ved lov tidligere. Nå, som det er kommet en ordning på plass for å redusere kjønnsubalansen i favør kvinner innen utdanningssektoren, ønsker de raskt fjerne denne muligheten. De liker den enorme ubalansen som har oppstått og ønsker å opprettholde den. Til tross for at det er uheldig for samfunnet om mange yrkesgrupper ikke har representanter fra begge kjønn, slik som psykologer, leger, jurister og så videre.

Gjennom årene er det kommet en rekke tiltak for å skape bedre muligheter for gutter i skolen, blant annet i NOU 2019:3, «Nye sjanser – bedre læring». Selv om tiltak er foreslått, ønsker ingen å sette noen i gang. Det er over 30 år siden denne problematikken først ble diskutert, det er mye prat, men ingen ting blir gjort. Selv om en kan observere at det har konsekvenser økonomisk, sosialt og i forhold til familiestiftting. Norsk likestillingspolitikk er en stor vits, og speiler de umoralske karakteristikkene til dem som står for politikken.

Kjønnsteori er blitt en yndet ideologi innen den norske elite. En del av denne kan du lese om i NOU 2019:19, «Jenterom, gutterom og mulighetsrom – Likestillingsutfordringer blant barn og unge». Denne rapporten foreslår, i likehet med mange stemmer på Stortinget, at vi skal bruke skoler og barnehager til å undertrykke kjønnsspesifikk oppførsel. Med begrunnelsen at de mener det er positivt for noen, for hvem vet jeg ikke.

Historisk har alltid kjønnsspesifikk oppførsel blitt sett på som positivt, fordi menn og kvinner trenger forskjellige egenskaper for å lykkes i livet. Det blir stilt forskjellige krav basert på kjønn, både sosialt og i dannelsen av parforhold. Dersom en forhindrer kjønnsspesifikk oppførsel og lek, kan en hindre barn i å utvikle seg til et menneske som oppfyller kravene som blir stilt dem. En bør derimot alltid korrigere oppførsel en ser er uhensiktsmessig eller skadelig for dem, selv om dette av noen blir sett på som stereotypisk adferd.

Les også: Forsker mener feminisme og islam er forenelig (+)

Det er tragisk at disse menneskene har greid å kravle seg til posisjonene de har, og det er dessverre lite vi kan gjøre med det. All makt vi har er å ikke stemme på dem og å bruke de anledningene vi har til å svekke deres posisjoner, også økonomisk.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon