Illustrasjonsbilde. Foto: Ben Harding
annonse
annonse

Grunnleggende for all kreativ utvikling er prøving og feiling. Det gjelder for aktører innenfor vitenskap og kunst så vel som på markedet.

Det er entreprenørskap som sørger for kreativ økonomisk vekst og innebærer at uavhengige private aktører spekulerer i kapitalgoder, varer og tjenester koordinert av prismekanismene som representerer en enorm kunnskapsmengde forankret i befolkningen. Uten det uavhengige elementet i entreprenørskap er økonomisk vekst selvbegrensende og destruktivt.

Entreprenørers spekulasjoner i kapitalgoder (maskiner, kommunikasjonsmidler, datateknologi, programvare, tekniske hjelpemidler med mer) resulterer i stadig mer avansert teknologi som øker arbeidernes produktivitet. Det er dette som er årsaken til den høye levestandarden vi har i dag. Viktige forutsetninger er at kapital eies privat og at pengemekanismene er stabile nok. (Om dagens fiatpenger er stabile nok i det lange løp er tvilsomt). Pengemekanismene gjør økonomisk kalkulasjon mulig, men bare hvis kapital eies privat som Ludwig von Mises viste for 100 år siden. Uten økonomiske kalkulasjoner er økonomiske interaksjoner umulige. Profitt eller tap viser om en entreprenørs spekulasjon er på rett vei i forhold til forbrukernes behov. De fleste spekulasjoner ender med tap og forsvinner fra markedet. Det er de profitable spekulasjonene som har løftet vår levestandard til høyder som ingen kunne drømt om for to hundre år siden.

annonse

Les også: Grønn omstilling kan gi 80.000 nye eksportrettede arbeidsplasser

Moderne økonomisk teori har dessverre i stor grad neglisjert entreprenørskap. Det skyldes delvis matematiske likevektsmodeller hvor all kunnskap forutsettes kjent og entreprenørskap derfor er definert bort. En annen grunn kan være at økonomer konstruerer statistiske modeller etterspurt av myndighetene for bruk i administrering av offentlige tjenester. Resultatet av denne matematiseringen er at mange økonomer ikke har god nok forståelse av entreprenørers funksjon for kreativ økonomisk vekst.

Manglende forståelse for entreprenørskap og konstruksjon av matematiske modeller åpner for troen på at myndighetene kan drive kreativ og levedyktig næringsvirksomhet eller styre den økonomiske utviklingen mot nye framskritt. Men det er umulig. Monopolvirksomhet (kjernen i all offentlig virksomhet) utelukker per definisjon uavhengige aktører og derfor entreprenørskap koordinert av prismekanismene.

annonse

Helsevesenet og utdanningsinstitusjoner er i praksis monopoler. Helse- og utdanningsentreprenørskap er kriminalisert. Monopol kan til en viss grad utvikle seg ved å kopiere tilsvarende økonomiske aktiviteter i land uten monopol. Uten et noenlunde fritt helsemarked i USA ville for eksempel levedyktig utvikling innen helsevesenet for lengst ha stoppet opp i Norge. Dessverre har USA lenge gått i feil retning med blant annet Obamacare og demokratiske presidentkandidater som overgår hverandre med «løfter» om statlig inngripen i helsevesenet.

All kreativ økonomisk vekst drives av uavhengige private økonomiske aktiviteter basert på frivillig samhandling. Det offentlige kan ikke generere velstand i mangel av uavhengige spekulasjoner forankret i privat eiendomsrett. Skattepenger kan kun brukes til forbruk. Enhver skattekrone betyr en krone mindre til potensiell økonomisk vekst. Jo mer befolkningen skattlegges, desto mindre verdier igjen til kreativ vekst. Etter mitt syn er det en skam at så få økonomer bidrar til folkeopplysning om dette. Løsningen er sjelden eller aldri at staten overtar og regulerer frivillige interaksjoner, men tvert imot trekker seg ut.

Det grønne skiftet er kanskje den største trussel mot fritt entreprenørskap i vår tid og kan bety en vesentlig begrensning ikke bare for entreprenører, men for friheten og velstanden til folk flest. Subsidiering av vindkraft og andre «miljøfremmende» tiltak er til syvende og sist basert på skatter og avgifter og resulterer i tilsvarende færre midler til reell, bærekraftig økonomisk vekst.

Les også: Oljefondet kvittet seg med 28 kullverstinger i fjor

Myndighetenes virkemidler er basert på tvang og ikke frivillighet. Fordi staten har «legitim» rett til å bruke vold, har frivillighetssamfunnet (som inkluderer Resett) et stort handicap når fornuftig samfunnsøkonomi diskuteres. Politikere og myndigheter kan bruke mer eller mindre åpenlyse trusler mot meningsmotstandere. Mest effektivt er trolig å gjøre sentrale institusjoner som skole, universitet og massemedia avhengige av myndighetenes gunst gjennom blant annet finansiering (for eksempel NRK), subsidier som for eksempel pressestøtte basert på skatter og selektivt momsfritak.

Vår framtid er avhengig av fritt entreprenørskap samt erkjennelsen av at staten ikke kan generere velstand. Frivillighet er en forutsetning når vi søker sannhet og velstand, men statens virkemidler basert på tvang utgjør dessverre en formidabel motstand. Sannheten er første offer når den ene parten kan benytte tvang.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon