Illustrasjonsbilde. Foto: Berit Roald / NTB scanpix
annonse
annonse

Mangel på klikk og erfaringer fra svineinfluenseaen kan være årsaker til å at man ikke trykket på alarmknappen tidligere. 

«Vi har alt mistet verdifulle timer. Hvert døgn teller i kampen mot corona», skriver Astrid Meland i VG torsdag. Hun tar et oppgjør med det hun ser på som sendrektighet fra Erna Solberg og regjeringen i å ta på alvor hvilken krise coronaviruset ville bli for landet vårt. 

Det er en riktig kritikk. Men det er også en kritikk som kan rettes mot VG og resten av de tradisjonelle mediene. Resett var alene blant norske medier om å ta coronaviruset på alvor før de andre brått endret dekningen mot slutten av februar. Som redaktør Helge Lurås skrev 9. februar:

annonse

«Det er ingen tegn til panikk ennå skal vi dømme etter mediene. De fleste av oss oppfører oss som om coronaviruset er en mindre forstyrrelse og at ting snart er normalt.»

Lurås ga klar beskjed internt om at stoff om coronavirset måtte dekkes fra andre kilder enn de tradisjonelle mediene og at vi spesielt skulle følge med på mediene i Asia, hvor de så alvoret langt tidligere.

Men Resett var helt frem til slutten av februar temmelig ensomme i medie-Norge om å røske litt opp i konsensus og faktisk forutse den utviklingen vi nå er vitne til.

Les også: Kritikken mot norske myndigheter kommer for sent – var man redd for å stikke seg ut?

annonse

I forkant av dagens varslede pressekonferanse snakket statsminister Erna Solberg om å «trykke på knappen». I den sammenhengen er det interessant å understreke hvorfor mediene i så liten grad har gjort befolkningen klar over alvoret med viruset som nå sprer seg. 

– Faren når vi skriver for mye, tidlig og dramatisk er at vi mister en gjeng, sa hun og viste til at folk fort trekker på skuldrene og slutter å bry seg om mediene trykker på alarmknappen, sa Aftenpostens sjefsredaktør Trine Eilertsen i Aftenpodden 5. mars. 

Hun forklarte også hvorfor hun mente det ville være feil å bruke alarmistiske og advarende overskrifter. 

NTB-redaktør Sarah Sørheim understreket at man ikke trenger å være frykte coronaviruset. 

–  Det er masse konsekvenser, men vi trenger ikke være redde. 

annonse

– Det er ikke farlig for de fleste, det må vi rett og slett minne oss på, sa Sørheim. 

Begge understreket selvsagt at smittevern handler om å ta vare på de svakeste og de eldre, som er utsatt for smitte siden de kan ha lavere resistens. 

– Det er rasjonelt fordi noen kan bli veldig syke, sa Sørheim. 

Les også: Coronakrisen er en realitet – nå må vi vise hva nordmenn er bygd av

At de etablerte mediene har sittet litt stille og nølt med å trykke på den store alarmknappen, er neppe vondt ment. Jeg tror det er minst to viktige årsaker til at man har nølt seg inn i den krisen landet vårt nå befinner seg i. 

For det første erfarte vi i Resett, nok i likhet med de fleste redaksjonene, at engasjementet i startfasen av virusets spredning, var relativt lav. Sakene ble i mange tilfeller lite lest. Det påvirker selvsagt journalister og redaksjonelle medarbeidere, som i de fleste tilfeller ønsker å skrive saker som blir mye lest. Delingstall fra Storyboard viser det samme, det er først de siste dagene at vi ser at saker om coronaviruset dominerer. 

En annen og nok minst like viktig årsak er nok erfaringene fra svineinfluensapandemien i 2008 og 2009. 

Her fikk både myndigheter og medier i etterkant sterk kritikk for å ha overdrevet og varslet for høyt om konsekvensene av influensaspredningen. 

– Da pan­de­mi­en tru­et for et par år si­den, valg­te myn­dig­he­te­ne å bru­ke en kom­mu­ni­ka­sjons­stra­te­gi som del­vis hand­ler om å skrem­me folk, ut ifra tan­ken om at folk må vek­kes til hand­ling. Det er på­fal­len­de hvor­dan pres­sen mis­tet sitt kri­tis­ke per­spek­tiv og i ste­det bi­dro til å for­ster­ke myn­dig­he­te­nes kri­se­bud­skap, sa me­die­fors­ker Ha­rald Horn­mo­en ved Høg­sko­len i Oslo til Journalisten i 2011. 

Les også: Italiensk lege: Coronaviruset er verre enn en bombe

Han hadde da pub­li­sert forsk­nings­rap­por­ten «Pan­de­misk pa­ra­noia?». Her ana­ly­se­rer han nyhetsomtalen av svi­ne­in­flu­en­sa­en i 2009 i Af­ten­pos­ten, VG, Dag­bla­det og Stav­an­ger Af­ten­blad – og Horn­mo­en er langt fra im­po­nert over det han har sett.

– Svi­ne­in­flu­en­sa­en var utvil­somt en vel­dig ut­ford­ren­de og kre­ven­de opp­ga­ve for me­di­ene. Li­ke­vel bur­de man kun­net for­ven­te at pres­sen inn­tok en litt mer kri­tisk hold­ning til myn­dig­he­te­nes be­red­skap og stra­te­gi­er enn det vi ble vit­ne til. I før­s­te fase do­mi­ner­te in­for­ma­sjo­nen fra myn­dig­he­te­ne, og dek­nin­gen var nes­ten helt ukri­tisk. Pres­sen bi­dro til å styr­ke inn­tryk­ket av at vi sto for­an en av de vers­te helsekatastrofene i mo­der­ne tid.

I samme fase ble disse sakene svært godt lest og det var åpenbart en sterk interesse i befolkningen for den mulige pandemien. Samtidig satt nok mange journalister i etterkant av influensapandemien, som roet seg uten mange alvorlige hendelser, igjen med en bismak i munnen. Mange av disse var da unge vikarer og nyansatte og sitter nå som mellomledere eller erfarne nyhetsjournalister. Det ville være naivt å tro at det ikke har påvirket takten i dekningen. 

Dette er ikke tiden for etterpåklokskap. Nå må vi stå samlet i krisen.  Men det er likevel verdt å notere seg at når mediefolk nå gjør seg høye og mørke og retter pekefingeren mot Erna Solberg som har vært for sent ute med å advare befolkningen, så kunne de like gjerne ha gått i seg selv. 

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon