- Resett - https://resett.no -

Sure fordi de ikke anses å være viktige nok

Vi har lenge visst at mange journalister ser på seg selv som «eliten i samfunnet», og med et slik fravær selvinnsikt er det selvfølgelig leit å ikke komme opp blant det vi i disse corona-tider kaller «samfunnskritisk funksjon».

Presseorganisasjonene mener i disse virustider at det er lite gjennomtenkt at journalistikk ikke regnes som en «samfunnskritisk funksjon» og man har sendt brev til helseminister Bent Høie, skriver Medier24. [1]

– Myndighetene kan ikke på den ene siden være opptatt av å få informasjon, og på den andre siden gjøre det vanskelig for dem som skal få ut informasjonen, sier generalsekretær Arne Jensen i Norsk Redaktørforening til Medier24. [1]

annonse

Her er det regjeringen mener er viktig

Regjeringen vedtok torsdag denne uka at alle skoler og barnehager stenges som følge av koronasmitten, og kun kritisk nøkkelpersonell får sende barna sine i barnehager.

Blant funksjoner som anses som kritiske for samfunnet er forsvar, helse og omsorg og finansielle tjenester.

Journalister er ikke på listen.

annonse
[2]

Les også: Mediene var for sent ute og er dobbeltmoralske når de nå kritiserer statsministeren [3]

Misfornøyde med ikke å være viktige nok

Norsk Redaktørforening, Norsk Journalistlag, Mediebedriftenes Landsforening, Landslaget for lokalaviser og Fagpressen har ifølge Medier24 [1] sendt brev både til helseministeren og direktør Camilla Stoltenberg i Folkehelseinstituttet der de ber om at journalister kommer med på listen.

– Gitt det enorme behovet for informasjon til publikum som epidemien utløser, mener vi det er åpenbart at de redaktørstyrte, journalistiske mediene har en svært viktig og kritisk samfunnsfunksjon, i form av faglig fundert, kritisk og uavhengig informasjonsformidling. At mediene har en slik funksjon, har vært anerkjent av norske myndigheter helt fra andre verdenskrig, heter det blant annet i brevet.

Har spilt seg selv ut over sidelinjen

annonse

Norske journalister og redaktører har i årevis jobbet seg bort fra titlene «den fjerde statsmakt» og «samfunnets vaktbikkje».

Fra journalistene har vi i årevis fått servert oss «klikkhore-journalistikk» om sex, slanking, kjendiseri og annet vi godt kan klare oss uten. Omfanget av slikt stoff har økt med årene, og det ser ut til at målet er å fange leserne med plattheter.

Parallelt med dette har vi oftere og oftere sett «propagandajournalistikk», der norske journalister ser ut til å ha valgt side. Klima og innvandring er to slike temaer, der man ikke kan registrere at det drives «objektiv, granskende journalistikk».

Når man i brevet til helseministeren skriver «….journalistiske mediene har en svært viktig og kritisk samfunnsfunksjon, i form av faglig fundert, kritisk og uavhengig informasjonsformidling….» er det mange av oss, som ikke kjenner igjen for eksempel «faglig fundert» ei heller «kritisk og uavhengig» i stoff vi daglig leser, ser og hører om klima og innvandring.

Det er derfor mange grunner til at norske journalister helt selvforskyldt ikke omfattes av begrepet «samfunnskritisk funksjon».

Les også: Norge på fjerdeplass på smittetoppen [4]

Hvor var journalistene da «corona-snøballen» begynte å rulle?

At norske journalister nå, etter at mange land i verden og Norge er rammet av viruset, ønsker å bli sett på som viktige virker sant å si litt pussig og selvmotsigende, sett i lys av hva som skjedde før coronaviruset ble konstatert i Norge.

Resetts redaksjonssjef Lars Akerhaug [3] peker tydelig på dette i sin kommentar, der han blant annet skriver:

«Mangel på klikk og erfaringer fra svineinfluensaen kan være årsaker til å at man ikke trykket på alarmknappen tidligere.»

Akerhaug henviser til kommentaren fra VGs Astrid Meland [5], der hun etterlyser raskere handling mot coronaviruset fra regjeringen Solberg.

I den sammenheng skriver Lars Akerhaug at det er riktig kritikk fra Meland, men han mener også kritikken kan rettes mot VG og resten av de tradisjonelle mediene, som har sittet påfallende stille og rolig mens viruset har beveget seg nærmere og nærmere landet vårt.

Treffende skriver Akerhaug: [3]

«Det er likevel verdt å notere seg at når mediefolk nå gjør seg høye og mørke og retter pekefingeren mot Erna Solberg som har vært for sent ute med å advare befolkningen, så kunne de like gjerne ha gått i seg selv.»

Les også: Spetalen: Erna Solberg er ferdig som statsminister om seks måneder [6]

Trenger man egentlig pressen for «å redde situasjonen»?

I den senere tid har vi kunnet se en flom av artikler, høre og se nyhetssendinger på radio og TV, som inneholder emnet «coronaviruset.»

Det er selvfølgelig viktig at det kommer informasjon, men det er i meste laget nå hva vi kan ta inn av «corona-hysteri» for noen og enhver, og mange av sakene er altså repeterende og sensasjonspreget.

Det drysser nyheter over oss stup i ett, som sier omtrent det samme og spørsmålet er «so what»?

Blir det bedre av alle artiklene, som sammenligner snørr & forkjølelse, «vanlig influensa» med coronaviruset? Det er et retorisk spørsmål, og svaret er ganske enkelt «nei».

Alle de viktige opplysningene finner du for eksempel på Helsenorge.nos fakta og råd knyttet til Coronaviruset. [7]

For mange av oss er det også slik at kommunen vi bor i fortløpende oppdaterer oss på hva som skjer nær den enkelte av oss via nettsider, epost og SMS. At norske aviser, som med så mye annet, velger å klippe og lime denne informasjonen og legge det bak en betalingsportal er intet mindre enn uhørt.

Tatt i betraktning at Norge er et rimelig åpent land der informasjonen som kommer fra myndighetene er riktig, så kan vi hente vår corona-informasjon et eneste sted, og det er på nettsiden til  Regjeringen. [8]

På den nettsiden [8] står rubbel og bit av hvilke tiltak Norge har satt inn og hva som rører seg rundt virusspredningen helt uten hysteriske utspill fra en gjeng klikkhorer i nettredaksjonene, eller de i redaksjonene som masseproduserer historier rundt coronaviruset for å selge aviser i løssalg.

Det er reelt sett slik, at norske journalister langt i fra kan betraktes som en «samfunnskritisk funksjon», og det kan de takke seg selv for.

 

Tegn abonnement [2] eller støtt oss på andre måter [9] hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474