Pressekonferanse på Stortinget i forbindelse med regjeringens krisepakke. Et samlet storting står bak regjeringens krisepakke. Men EU revner i sømmene. Foto: Terje Bendiksby / NTB scanpix
annonse
annonse

Italia er i sin verste krise siden krigen. 17. mars nærmer antall registrerte smittede seg 28.000, antall døde har passert 2000.

Roma har ropt om hjelp. Italia mangler medisinsk utstyr og kapasitet til å håndtere krisen. En allerede svekket økonomi står på kanten av stupet. Italia er avhengig av økonomisk hjelp i en skala som vil få den greske krisen til å fremstå som en vits.

Men det kommer få positive signaler fra Brüssel, Berlin og Paris, skriver Ole Ryborg i Danmarks Radio. Tyskland og Frankrike har stanset eksport av medisinsk utstyr til Italia for å håndtere sine egne utfordringer. Det hjelper lite at EU-kommisjonens president Ursula  von der Leyen kommer med floskler som: «I dag er vi alle italienere».

annonse

Meningsmålinger fra Italia viser at italienerne er i ferd med å miste troen på EU. 88 prosent sier at EU ikke hjelper Italia. 67 prosent mener at EU-medlemskap er en ulempe.

Kun 21 prosent mener at EU-medlemskap er en fordel for Italia. Og i kulissene står Matteo Salvini, som kan bli mannen som leder Italia ut av EU-samarbeidet.

Les også: Coronavirusutbruddet i Italia baner vei for statsminister Salvini

annonse

Ryborg skrev sitt innlegg i forkant av krisemøtet i EU 16. mars. Samme dag ble det vedtatt at Schengen stenger sine grenser. Og med forbudet mot eksport av medisinsk utstyr er minst to av de fire friheter opphevet.

Spørsmålet mange stiller seg er: Hva er poenget med et EU med stengte grenser og restriksjoner på eksport?

Et annet spørsmål er: Hvorfor stenger man grensene for europeiske borgere, mens asyltilstrømningen ikke møtes med lignende restriksjoner? Bare Sverige har siden nyttår sluppet inn over 10.000 mennesker via asylordningen eller familiegjenforening.

Hva gjør EU nå?

Helsevesen og sykehus er ikke EU-styrt, så det er reellt sett ikke mange verktøy EU-ledelsen kan ta i bruk i fellesskap. Men EU forsøker allikevel å gjøre tiltak, som ved å stenge grensene internt.

EU-kommisjonen har forsøkt å forhindre at EU-landene internt begrenser distribusjon av medisinsk utstyr, noe von der Leyen understreket så sent som mandag 16. mars. Dette hjelper lite, siden slik distribusjon fortsatt trenger eksportgodkjennelse i de enkelte land, noe Tyskland og Frankrike (blant andre) sperrer for unilateralt.

16. mars møttes EUs finansministre. Eller: De snakket sammen via videolink. En sammenligning med finanskrisen i 2008 er naturlig. Men krisen nå er helt annerledes.

Den gangen var det europeiske banker som trengte hjelp, i tillegg til det greske konkursboet. Denne gangen er økonomien rammet av et banesår: Små og mellomstore bedrifter, selve pulsåren i arbeidsmarkedet og økonomien, er hardt rammet. Millioner vil miste jobben.

annonse

Behovet for handling er åpenbart, men EU står midt i en perfekt storm.

– Men uansett hvordan finansministrene agerer, må de forvente at handlingene vil bli møtt med stor innenrikspolitisk kritikk. Enten fordi de gjør for mye, eller fordi de gjør for lite, skriver Ryborg.

Les også: Migrantene presser på grensen mellom Hellas og Tyrkia: – Nå er det blodig alvor

Nedsyltet i gjeld

En hjelpepakke vil ikke hjelpe. Krisen er for dyptpløyende, for omfattende. Den europeiske økonomien har ingen fleksibilitet, ingen vitalitet, gjelden er for stor. Italia har allerede en gjeld som tilsvarer 135 prosent av BNP. Nå må de låne penger for å kickstarte økonomien. Kanskje til ingen nytte. For hvis det er noe en gjeldsslave ikke trenger, så er det mer gjeld.

Jo høyere man stabler et korthus, desto lettere kollapser det. Corona kan velte den europeiske økonomien. Og hva er poenget med et EU uten økonomiske fordeler?

Både statene og husholdningene er nedsyltet i gjeld. Og skattene kan nesten ikke økes mer, og selv om det var mulig å øke skattene ville det ikke hjelpe siden inntektsgrunnlaget har forsvunnet.

Ingen betaler inntektsskatt av et underskudd.

Les også: Europas velferdsstater er selvdestruktive

Ingen lojalitet

Løsningen som trer frem er å ignorere EU, slik Danmark gjorde da de stengte sine grenser. Noen dager senere følger EU etter. EU ignorerer sine egne regler. Italia vil gjøre det samme. Nasjonale interesser settes først, noe som er unikt i moderne vesteuropeisk historie.

annonse

Det går faktisk lenger enn nasjonalisme: I Norge har striden rundt hytteeierne vist at selv distriktene stilles opp mot hverandre. Bodø vil ikke ha besøk av folk fra Sør-Norge, og vurderer å innføre karantene for reisende fra andre landsdeler.

Det eksisterer ingen europeisk lojalitet i coronaens tid, selv nasjonal lojalitet er tilnærmet ikke-eksisterende. Og for opposisjonelle politikere som AfD i Tyskland, Sverigedemokratene i Sverige og Front National i Frankrike er det bare å gni seg i hendene. En frustrert europeisk befolkning vil i enda sterkere grad søke etter nye løsninger.

For EUs nåværende ledelse har vist, gang på gang, at de ikke er tilliten verdig.

Med dette som bakteppe er det grunn til å gi en viss ros til det politiske samholdet på Stortinget, som riktignok kom for sent, men som allikevel minner oss om en styrke ved det norske demokratiet som vi kanskje trodde var tapt. Om våre politikere har valgt riktig strategi er en helt annen diskusjon.

Så da gjenstår bare det endelige oppgjøret mellom distriktene.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

annonse
Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon