Statsminister Erna Solberg holder onsdag kveld en tale om koronasituasjonen. Foto: Fredrik Hagen / NTB scanpix
annonse
annonse

Gunhild Alvik Nyborg, OUS-legen med doktorgrad i epidemiologi, som turte å tale Helsedirektøren og regjeringen mitt i mot i beste sendetid på NRK-Debatten i går, og som sa at corona-situasjonen i Norge er ute av kontroll og at det er på tide med langt mer omfattende tiltak, har min fulle respekt.

Hun har fått kritikk fra fagmyndighetene, i pressen og i sosiale media for å opptre alarmistisk og så tvil om helsemyndighetenes tiltak. Jeg synes hun fremsto som både kompetent, oppriktig og bekymret uten noen annen agenda enn fellesskapets beste. Jeg skulle ønske det var flere i offentlig forvaltning med integritet og mot til å stå frem på denne måte.

Les også: Sterke reaksjoner på sjokk-uttalelse fra lege: 150.000 kan dø

annonse

For i en situasjon som denne, hvor vi står overfor en trussel hvis utfall vi ikke kjenner omfanget av, men med potensial til å påføre oss stor skade, vil det alltid være bedre å følge føre-var-prinsippet. Det er bedre å reagere for tidlig med fare for å overreagere, enn å vente ogse og iverksette for få og for lite omfattende tiltak for sent. Det kan føre til et mer omfattende skadeomfang som vi ellers kunne unngått.

Les også: Det var riktig å slippe til OUS-legen som spår 150.000 døde i Norge

I stedet for å følge influensa-manualene til WHO burde helseledelsen spisse ørene når Nyborg viser til Kina, Taiwan, Sør-Korea, Singapore og Hong Kong som har erfaring med å håndtere farlige virus som dette fra tidligere. Ved hjelp av tidlige og omfattende tiltak synes de nå å ha fått spredningen av COVID-19 under kontroll. Vi står åpenbart overfor et virus som har et skadepotensial som langt overgår de årvisse influensaepidemiene.

annonse

Det kan derfor være grunn til å utfordre de gamle hvite menn i helsebyråkratiene, de nasjonale som de internasjonale. Ikke fordi de er gamle. Ikke fordi de er hvite. Og ikke fordi de er menn. Men fordi faglig integritet lett blir mangelvare i slike ensartede og sterkt hierarkiske fagmiljøer.

Konformitetspresset er stort i slike teknokratier. Alternative synspunkt og avvik blir sjeldent godt mottatt. Rutinene er høyt utviklet for å håndtere normalsituasjoner, mens åpenheten og fleksibiliteten for å håndtere det ukjente og det ekstraordinære er tilsvarende dårlig utviklet. At kriseberedskapen i Helsesektoren har vært for dårlig synes åpenbart.

Les også: Svekket kriseberedskap og reaktiv kriseledelse øker skadeomfanget

Media gir løpende oppdaterte oversikter over antall smittede, antall innlagte og antall døde. Vi har i skrivende stund torsdag morgen 28522 testede hvorav 1527 er smittet, 81 innlagte og 6 døde av coronaviruset. Bare siste døgn er antallet døde doblet. Det kanskje viktigste tallet, som alle eldre og folk i de utsatte risikogruppene burde være opptatt av, antall intensivplasser med respirator, blir merkelig nok ikke rapportert.

Vi liker å tro at vi har verdens beste velferdsstat og helsevesen. Det er en sannhet med modifikasjoner. Og det er slettes ikke riktig når det gjelder kriseberedskapen i helsesektoren. Om vi sammenlikner med Tyskland, har vi nå omtrent 2,5 ganger så mange smittede til tross for at smitten, ifølge Helsedirektøren, kom til Norge hovedsakelig fra Sentral-Europa. Enda verre er det at vi i forhold til innbyggertallet i beste fall bare har knapt halvdelen så mange intensivplasser med respirator. (Tallene under skriver seg fra åpne kilder.) Vi er langt dårligere forberedt på å håndtere slike kriser.

Jeg har ingen kompetanse når det gjelder å håndtere epidemier. Jeg har en viss kunnskap og erfaring med å håndtere krisesituasjoner. Og jeg håper de verste scenariene viser seg å være feil, men jeg ville ikke gamblet på det.

annonse

Og jeg ville, akkurat som Nyborg anmoder om, hentet erfaring fra der den er å finne, fra Taiwan, Sør-Korea, Kina m.fl. og ikke fra WHOs gamle influensamanualer. Det er ikke annet enn sunn fornuft. Jeg ville håpet på det beste, men jeg ville forberedt meg på det verste.

Tyskland                                        Norge

Beredskap intensivplasser:
Befolkning 83 millioner                  5,2 millioner

Ant. smittet (18.mars):
9.877                                           1.487

Smittet pr 100.000 innbyggere
11,9                                             29

Intensivplasser m/respirator
35.000                                        1200-1400 (Høie) 800 (Fersk rapport)

Intensivplasser pr 100.000
0,3-0,4                                        0,15-0,27

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon