Statsminister Erna Solberg (H). Foto: Lise Åserud / NTB scanpix
annonse
annonse

Knapt noen vil tillegge Erna Solberg en personlighet som den sannsynligvis psykopatiske tyske diktatoren eller et ønske om å erstatte dagens parlamentariske demokrati med en totalitær ettpartistat der regimekritikere drepes eller fengsles.

Men det er like fullt et faktum at fullmaktsloven Stortinget nå er i ferd med å vedta for å bekjempe corona-utbruddet, nærmest er en kopi av den såkalte Ermächtigungsgesetz, vedtatt av den tyske Riksdagen 23. mars 1933, som dannet det juridiske grunnlaget for Hitler-regimet og nasjonalsosialistenes ettpartidiktatur.

Den tyske Ermächtigungsgesetz gav regjeringen rett til å proklamere lover, inkludert lover som avvek fra forfatningen, uten noe vedtak i Riksdagen. Eneste forbehold var at Riksdagen og Riksrådet, der de tyske delstatene var representert, ikke skulle kunne avskaffes eller få sine rettigheter innskrenket. Dessuten skulle fullmaktsloven bare gjelde inntil 1937, og bare så lenge koalisjonsregjeringen mellom Hitlers nasjonalsosialister og en gruppe borgerlige politikere satt ved makten.

annonse

Fullmaktsloven Stortinget nå vedtar, gir regjeringen rett til å «utfylle, supplere eller sette til side gjeldende lovgivning så sant formålet er å opprettholde normal drift av samfunnet». Fullmaktsloven skal gjelde i seks måneder – regjeringen ønsket opprinnelig ett år. Og den skal kunne settes til side dersom 1/3 av stortingsrepresentantene krever det.

Les også: Skal vi håpe det beste eller forberede oss på det verste?

Alle skjønner at myndighetene i dagens situasjon må kunne handle raskt og myndig. Spørsmålet er like fullt om vi trenger noe så drastisk som en fullmaktslov.

annonse

Helsetiltak – inklusive drastiske helsetiltak som å sperre av bydeler, byer og regioner og liknende – vil myndighetene kunne gjennomføre i kraft av gjeldende lovgivning, ikke minst smittevernsloven.

Andre drastiske tiltak, som å beordre visse yrkesgrupper til å gå på jobb og å inndra feriene til folk, er trolig bare delvis omfattet av dagens lovgivning. Slike tiltak vil opplagt kunne bli nødvendige, men hvorfor kan de ikke vedtas av Stortinget? Ville det ikke være mer naturlig å sørge for at Stortinget var samlet og beslutningsdyktig gjennom kriseperioden enn å vedta en fullmaktslov?

Partiene her i landet har tradisjon for å samarbeide og om nødvendig å fatte hastevedtak. Er det virkelig nødvendig å oppheve det parlamentariske demokrati for å håndtere corona-krisen?

Ingen kan for fullt alvor mene at corona-krisen gjør at Stortinget ikke vil kunne fungere. I så fall er det noe i retning av Svartedøden vi står overfor, og det har selv ikke de mest pessimistiske av ekspertene hevdet. Hvorfor sette Stortinget til side på en måte som utgjør et fullstendig brudd med norsk statsskikk?

Virkelig drastiske innskrenkninger i hva de fleste av oss betrakter som rettsstatlige og demokratiske rettigheter, vil kunne bli nødvendig. For eksempel vil det kunne bli nødvendig å stenge blogger og liknende som sprer falsk informasjon, skaper panikk eller undergraver myndighetenes tiltak for å bekjempe corona-viruset. Men denne type ytterliggående tiltak skal en regjering ikke kunne ty til uten noen form for parlamentarisk kontroll, selv ikke i en krisesituasjon.

Vi styres i dag av en regjering som hverken har flertall på Stortinget eller i folket. Hvorfor har ikke regjeringen blitt omgjort til en samlingsregjering som kunne gjøre krav på å representere hele folket dersom den skal få fullmakter som er så omfattende at de ikke atskiller seg fra fullmaktene til regjeringer i diktaturstater? Og hvorfor har ikke representanter for fagbevegelsen, næringslivet og andre viktige samfunnsinteresser blitt opptatt i regjeringen?

annonse

Da Johan Nygaardsvolds Arbeiderparti-regjering ved den såkalte Elverumsfullmakten, vedtatt av Stortinget etter det tyske overfallet på Norge 9. april 1940, fikk en blankofullmakt til å ivareta Norges interesser så lenge krigen pågikk, ble den utvidet med statsråder fra de borgerlige opposisjonspartiene. Er det ikke mulig å etablere en samlingsregjering som kan representere hele folket, i den situasjonen vi i dag befinner oss i?

Å være skeptisk til fullmaktslover – og mindretallsregjeringer som styrer ved hjelp av fullmaktslover – dreier seg ikke om paragrafrytteri eller påkallelse av historiske skrekkscenarier.

Les også: Kan coronaviruset velte EU?

Hadde Stortinget for en uke siden gitt regjeringen de fullmaktene den i dag ber om, er det langt fra sikkert at de mer romslige vilkårene for permitterte lønnsmottakere under corona-krisen opposisjonen tvang regjeringen til å gå med på, ville ha blitt vedtatt. I så fall er det ikke uten videre gitt at brede befolkningsgrupper lojalt ville ha fulgt myndighetenes påbud, henstillinger og råd om drastiske innskrenkninger i deres bevegelsesfrihet og øvrige livsutfoldelse for å bekjempe corona-viruset.

Corona-krisen nødvendiggjør omfattende inngrep i folks hverdag. Ytterliggående tiltak vil kunne bli nødvendig, for eksempel i form av portforbud, avstengning av bydeler og innsats av politi og soldater for å tvinge folk til å holde seg innendørs. Og når krisen en gang går over, vil det være en kjemperegning å betale som må fordeles mellom samfunnsgruppene. Mye vil bli vondt. Og vi vil stå overfor tøffe valg. Men valgene er det vi som folk – representert ved politikere vi selv har valgt – som skal ta, og ikke en regjering utstyrt med fullmaktslover.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826
SMS “Resett” (200,- en gang) til 2474

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon