Forfatter og artist Jonas Gardell mener myndighetene tar corona på alvor siden det rammer gamle folk, mens de bryr seg mindre om klimakrisen som rammer de unge. Foto: Berit Roald / Scanpix
annonse
annonse

Jonas Gardell er forfatter og artist, en del av den ypperste svenske kultureliten. I en artikkel i Expressen forteller han om sine reaksjoner i forbindelse med coronaviruset.

Et besøk i kirken ga ham roen:

– Jeg var i kirken på søndagens gudstjeneste. Det var nødvendig å roe seg ned etter de siste dagers hysteri, panikk og dommedag, for ikke å snakke om hets og hat i sosiale medier.

annonse

Også Gardell ble i starten rammet av panikk og angst:

– Visst faen er det angstpreget. Følelsen av at vi plutselig totalt mister kontrollen over våre egne liv, i løpet av et øyeblikk. All beskyttelse, all trygghet tok fyr (…) Kanskje er det slikt som får ellers hyggelige mennesker til å stjele håndspriten fra sykehuset?

Gardell forstår ikke hvorfor folk hamstrer toalettpapir. Det hele er jo så enkelt: Vask hendene, hold deg hjemme om du har symptomer.

Han skriver at han ikke forstår hvordan en influensa kan rasere hele vår verden. Men så kom husets tenåring hjem og da forsto Gardell:

annonse

– Så kom tenåringen hjem på fredag, forbannet. Han sa: Klimaet rammer oss unge: myndighetene gjør ingenting. Viruset rammer de eldre: myndighetene gjør alt.

Les også: Erik Solheim: Koronaviruset gjør ting klimaaktivistene lenge har ønsket seg

Gardell fortsetter:

– Det var så treffende at det gjorde vondt. Han hadde rett. Først når vi selv var truet reagerte vi, og var forberedt på å gjennomføre drastiske tiltak. Da vi selv risikerte å bli syke, var vi forberedt på å gjøre det forskerne har sagt til oss i årevis at vi må gjøre for barnas skyld.

Gardell puster nå lettere, og anbefaler oss å ta en dag av gangen. Han ønsker at situasjonen med mindre forbruk og mindre reisevirksomhet skal bli den nye normaltilstanden, selv om han gleder seg til at grensene åpnes igjen.

annonse

Etter gudstjenesten ble det invitert til kirkekaffe, selv om kirken hadde fått andre råd fra myndighetene.

– Og da gjorde vi det. Vi drakk kaffe sammen, og spiste en kanelbolle. Vi satt ikke engang den lovfestede meteren unna hverandre. Det var uendelig befriende. Jeg vil si det slik: Det var godt for helsen.

Tegn abonnement eller støtt oss på andre måter hvis du ønsker at Resett skal bestå som en motvekt til de etablerte og statsstøttede mediene i Norge.

Vipps 124526
Bankkonto 1503.94.12826

Utskriftsvennlig versjon Utskriftsvennlig versjon